mandag 31. desember 2007

Kirkebøkene på skjermen

Den 24.12.07 rapporterte Riksarkivet at de var ferdig med nettutgaven av de skannede kirkebøkene. Digitalarkivet startet den 05.11.05 denne nettjenesten. Selv om mange synes de har ventet lenge på at alt skulle bli tilgjengelig er ikke to år lang tid for en slik enorm jobb på ca. 12 000 bøker med til sammen ca. 4,5 millioner fotograferte sider. Du kan bla i de skannede kirkebøkene på Digitalarkivets nettside Skannede kirkebøker Begivenheten med å legge ut de skannede kirkebøkene ble også omtalt i Dagbladet.

Neste oppgave er å legge ut panteregisteret med eiendomsinformasjon. Også i dette materiale vil slektsforskerne kunne finne opplysninger som kan være av stor interesse. Denne jobben er planlagt å være fullført i 2009. Kanskje kan vi håpe på at skifteprotokollene står for tur deretter.

søndag 30. desember 2007

Nytt DIS-Norge Medlemstilbud

Trygve Stokkan har laget et register til de fire bøkene ”Våre falne 1939-45”. Dette registeret er gjort søkbart for DIS-Norges medlemmer på nettsiden Register til "Våre falne 1939-45"

Stor honnør til Trygve Stokkan for å ha gjennomført denne enorme jobben og for at han har gjort dette materialet om nesten 12 000 falne og omkomne under krigen lett tilgjengelig. Dette registeret dekker en tidsperiode med relativt får søkbare tjenester som er relevant for slektsforskerne som nå har fått enda et flott verktøy til disposisjon.

lørdag 29. desember 2007

Slektsforskning i New Zealand

Siden jeg har bodd noen år i New Zealand og besøkt landet flere ganger har dette vært med på å gi meg en interesse for slektsforskning i dette landet på andre siden av kloden. Selvsagt er det da slektsforskning i forbindelse med nordmenn som utvandret til landet som har vært mitt interessefelt. Dette vil jeg komme tilbake til ved en senere anledning. I New Zealand finnes det en meget aktiv forening for slektsforskere, New Zealand Society of Genealogists (NZSG). Foreningen har mange lokale grupper rundt om i landet og har mange likhetstrekk med DIS-Norge. I tillegg har foreningen også mange interessegrupper innen geografiske områder da alle i landet har sine røtter blant innvandrere. Da er det kanskje ikke så rart at slektsforskning er minst like populært der som i Norge. Kanskje benytter ikke NZSG seg like mye av internett i sitt virke som DIS-Norge da den i utgangspunktet var en tradisjonell forening som også eksisterte før datamaskinene gjorde sitt inntog. Foreningen har utført et formidabelt registreringsarbeide som er tilgjengelig for medlemmene på følgende CDer:

  • New Zealand Marriages 1836-1956, med 1,7 millioner navn
  • New Zealand Electoral Roll 1881, med mer enn 121 000 navn
  • New Zealand Burial Locator, med 1 million navn
  • New Zealand WW1 Service Personnel and Reserve Index
  • New Zealand Electoral Roll 1893, med 300 000 navn
  • NZSG Index V4, som inneholder 5,8 millioner registreringer
  • Early Wellington Settlers, med 130 000 registreringer
Jeg har nesten alle disse CDene og gjør gjerne oppslag for de som måtte ønske det.

mandag 17. desember 2007

Superbloggeren

Ja, det er vel ingen tvil om hvem det er når det gjelder slektsforskning. Dick Eastman har skrevet sin Eastman's Online Genealogy Newsletter i en årrekke og er vanligvis så aktiv at det produseres flere innlegg om dagen. Han holder deg primært oppdatert om hva som foregår i USA. Også tema som kan være mer relevant for Norske forhold omtales som f. eks DIS-Norges Gravminner i Norge.

Dick skriver ikke bare sin blogg. Han er også meget aktiv med gode intervju på Roots Television, TV stasjonen som er et must for den som ønsker å følge med i hva som skjer på slektsforsker fronten.

fredag 14. desember 2007

Seminar om Giskeætta I

Lørdag 5. januar 2008 kl. 10-16 inviterer DIS-Norge og Norsk Slektshistorisk Forening til fagseminar i middelaldergenealogi i foreningenes felles lokaler i Oslo. Første del av seminaret vil gi en generell innføring i kildekunnskap og metodebruk, mens den siste delen vil være viet praktisk anvendelse av genealogiske metoder knyttet opp til Giske og Giskeætta.

Den 8. mars i år la Bjørn Jonson Dale ut en melding på Digitalarkivets Brukarforum hvor han foreslo et miniseminar om Giske- og Bjarkøyættene i forbindelse med påsken. Tidsplanen sprakk, men det ble en livlig debatt med 580 innlegg og nesten 16 000 visninger til nå.

Antallet deltagere på seminaret er begrenset, men det er fortsatt plass til noen flere så ikke nøl med å melde deg på dersom dette er av interesse. Jeg har selv tilknytning til Giskeætta og vil se om jeg kan få anledning til en Oslotur denne helga.

Flere opplysninger finnes på DIS-Norges nyhetsside

onsdag 12. desember 2007

DNA og Slektsforskning

Jeg hadde også tenkt å skrive litt om DNA og slektsforskning så det er bare å sette i gang. Dette er et tema som har blitt interessant de siste årene med store fremskritt på DNA analyser til priser som er overkommelig for folk flest. DNA analyser til bruk i slektsforskning er mest utbredt i land med gamle familienavn, som f. eks England og USA, hvor man ønsker å etablere en forbindelse til familienavnet. I Norge har vi relativt få gamle familienavn og interessen for genetisk genealogi er nok litt mindre, men mange er nysgjerrig på hva man finne ut ved hjelp av slike DNA analyser. At det er en betydelig interesse for dette temaet viser antallet visninger av tråden DNA og slektsforskning som jeg startet på Slektsforum for litt over to år siden. Denne artikkelen har til nå hatt over 18 700 visninger som er rekord på Slektsforum.

I denne første artikkelen på temaet vil jeg begrense meg til hva som er skrevet på norsk. I tillegg til tråden på Slektsforum så finnes følgende bøker:
  • Jakten på Superoldemora – Slektsforskning for barn, av Hanne S. Finnestad, 2006
  • Evas sju døtre – En fortelling om våre genetiske formødre, av Bryan Sykes, 2006
Temaet har også vært omtalt i Norsk Slektshistorisk Forenings medlemsblad Genealogen:

  • Evas sju døtre – En fortelling om våre genetiske formødre, av Lars Løberg, Genealogen nr. 2/2003
  • DNA vinner terreng: Skotsk gen avslørt, av Jan Myhrvold, Genealogen nr. 2/2007
Både Finnestad og Løberg referer til Bryan Sykes bok om Evas sju døtre, men har knyttet dette opp mot norske forhold. Myhrvolds artikkel omtaler DNA brukt for å knytte forbindelse mellom norske og skotske grener av slekten Matheson.