Enkle Australia tips

Today hadde nylig et innslag om enkle tips innen slektsforskning i Australia. De har både en artikkel og et videoinnslag om temaet. Det er ikke så ofte man kommer over slike oversikter fra "down under". Denne gangen er det Heather Garnsey i Society of Australian Genealogists (SAG) som blir intervjuvet. Hun har også vært medforfatter av boka "Tracing your family history online for dummies" utgitt av SAG.

DNA løste slektsforsker spørsmål

Jeg har tidligere skrevet om den meget aktive ISOGG foreningen for de som er interessert i genetisk genealogi. Dette er en forening som også i aller høyeste grad var til stede på 2009 Southern California Genealogy Jamboree. I denne videoen kan du få et innblikk i hvordan Dick Eastman fikk hjelp i sin slektsforskning ved å benytte DNA.

Dear Myrtle og Dick

I slutten av juni ble 2009 Southern California Genealogy Jamboree avholdt og arrangementet samlet også svært mange av de beste slektsbloggerne i USA. Jeg har tidligere vist til et intervju med Randy Seaver. I videoen nedenfor, som er hentet fra Roots TV, kan du se en samtale mellom to andre meget kjente slektsbloggere, DearMyrtle og Dick Eastman. Begge to har drevet med slektsblogging på høyt nivå i mange år.

Randy Seaver Live

I tidligere blogginnlegg har jeg nevnt den store slektsbloggren Randy Seaver. Hans Genea-Musings blogg er blant de aller mest populære i USA og gir Dick Eastman god konkurranse om å være den mest leste. Nå har du også anledningen til å se et intervju med Randy. Klikk deg inn på GenealogyGems eller på bildet til venstre.

Søkbare aviser i New Zealand

National Library of New Zealand har nå lagt til sju aviser i sin stabel av 1,3 millioner sider av digitaliserte aviser på sine Papers Past nettside. Samlingen inneholder nå 52 forskjellige aviser fra perioden fra 1839 til 1932. Dette er et ypperlig verktøy for å finne informasjon.

Søk på henholdsvis Norsewood, Norwegian, Norwegian Ship og Hovding gir henholdsvis 31486, 22950, 344 og 39 treff så dette er åpenbart noe som kan være til stor nytte i arbeidet med norsk utvandring til New Zealand.

Bildet viser notisen som stod i avisa Southland Times, 2. desember 1873, etter av Høvding hadde ankommet med sin andre og siste skipslast med emigranter fra Norge.

Overraskelse

Det begynte å nærme seg fem måneder siden siste innlegg på slekt.no. Det er da man lett begynner å frykte at denne pionerbloggen innen slektsforskning har lagt inn årene. Men så ligger det plutselig tre nye innlegg der datert i løpet av den siste måneden. Det er alltid flotte innlegg på slekt.no, men det er synd at det går så lang tid mellom hver gang de legges ut. Det blir litt krevende å følge med når man må vente i omtrent 5 måneder mellom hver gang man finner nye innlegg der. Jeg har tidligere omtalt en lignende hendelse i min blogg, men det er heldigvis ganske lenge siden. Det vil være et stort tap dersom slekt.no legger inn årene da den skiller seg ut fra andre norske slektsblogger.

Riktig nok har slekt.no en kontinuerlig oppdatering av "Slektsgranskning i norske medier:" som gir en god oversikt for de som er interessert i den slags. Men de fleste slektsforskere ønsker seg nok noe mer for å stikke innom slekt.no ofte.

Personvern viktig for mange

Tidligere denne uka la Enrio ut fødselsdatoen sammen med navn og adresse og telefonnummer i sin søkbare telefonkatalog på internett. Dette skapte umiddelbart reaksjoner blant mange og aksjoner ble startet på Facebook og Twitter. Etter to dager var presset fra misfornøyde brukere så stort at Enrio valgt å trekke tilbake sin nye og omstridte tjeneste.

Hva har så dette med slektsforskning å gjøre? Jo, personvern står meget sentralt for slektsforskere selv om vi for det meste av tiden er opptatt av å samle opplysninger om døde personer. Mange samler også opplysninger om nålevende og noen ganger havner dessverre denslags på internett. Kanskje ofte ganske så uskyldig som en enkeltstående opplysning som også ligger innenfor rammen som Datatilsynet aksepterer. Men kombinert med mange andre tilgjengelige opplysninger kan dette føre til åpenbart misbruk. En god og enkel regel for slektsforskere er derfor aldri å presentere opplysninger om nålevende personer.

Også slektsforskerforeninger bør følge denne ukompliserte regelen siden folk er meget opptatt av personvern. Da vil i alle fall terskelen for å få nye medlemmer bli lavest mulig på dette området.

Begynnelsen på noe stort

Bokhylla.no prosjektet er ingen nyhet lengre, men dette er i aller høyeste grad begynnelsen på noe stort for slektsforskere og alle andre som er interessert i norsk litteratur.

Bokhylla.no er en tjeneste i NBdigital. Ved åpningen inneholdt bokhylla rundt 12 000 rettighetsbelagte bøker i fulltekst tilgjengelig på internett, i tillegg til bøker som er falt i det fri. Ca. 50 000 bøker som ble utgitt i 1690-, 1790-, 1890- og 1990-årene skal i løpet av de neste to årene gjøres tilgjengelig. Bokhylla gjør på den måten tilgjengelig det meste av norsk bokproduksjon fra fire tiår ved slutten av hvert sitt hundreår. Når alle hyller i Bokhylla er fylt, vil det finnes 10 000 000 søkbare boksider i tjenesten.

Nasjonalbiblioteket har digitalisert rundt 100 000 bøker for bevaring de siste to årene. Den fysiske boksamlinga består av 450 000 titler, og alt skal digitaliseres. Ja, noen år tar det nok før alt dette materiale er tilgjengelig, men settes det inn betydelige ressurser så blir det neppe så veldig lenge å vente.

Er toppen nådd?

En forenings oppslutning er som oftest en meget god indikator på om foreningen er på rett vei. Samtidig er det svært krevende å opprettholde vekst over veldig lang tid. Noen ganger kan det være eksterne forhold som er avgjørende, men foreningens ledelse har også stor innvirkning på utviklingen. De to store slektsforskerforeningene i Norge, DIS-Norge og NSF, har opplevd vekst som har avtatt i det siste. For slektsforskerforeninger, som ønsker at flest mulig skal interessere seg for slektsforskning, bør økt oppslutning ha topp prioritet.

NSF nevner i sin årsrapport at antallet medlemmer nå har avtatt så der har toppen alt vært nådd.

Netto medlemstilvekst for DIS-Norge i 2008 har ikke fått noen stor oppmerksomhet i de fora jeg følger så den var kanskje ikke så oppløftene. I de siste årene har tilveksten vært omkring 300 medlemmer eller ca. 3-4 %. På bloggen til DIS-Norges leder er det nevnt at det skal kalles inn til ekstraordinært landsmøte til høsten for å øke kontingenten. Dette vil medføre en enda høyere terskel for at folk skal finne veien til foreningen og vil ikke øke tilstrømningen. Siden medlemstilveksten allerede kun er på et par prosent så er det meget sannsynlig at medlemstilveksten vil bli negativ de neste årene. Det ser derfor ut til at slektsforskerforeningene i Norge ikke lengre klarer å nå det som bør være deres hovedmål. Det er tid for forandring og fornyelse.

Det finnes også andre indikatorer på at interessen for slektsforskning er nær toppen. Slektsforskerbasen hadde flest nye brukere i 2007, mens Slektsforum opplever kun en liten økning i antall nye brukere i år forhold til i fjor.

Megahjelperne på Slektsforum holder koken

Det er nå over et år siden jeg laget den første oversikten over disse meget flinke og ivrige megahjelperne på Slektsforum. Fire av fem er de samme som sist og har også samme plassering. Ny på lista og inn på fjerdeplass er Else B. Rustad. Fem meget kunnskapsrike og erfarne kvinner på topp! Brukerne av Slektsforum er veldig heldige som har er en slik enorm ressurs som disse megahjelperne representerer.

For et år siden lurte jeg på hvorfor fire av fem på topp var kvinner. Nå har de overtatt totalt og det ser ut til å forbli slik i lang tid fremover. Årsaken har jeg fortsatt ingen forklaring på, men det har kanskje du.

Mine 10 favoritt slektsforskning nettsteder

Her følger min topp 10 liste for slektsforskning: 

1. Slektsforum - forumet hvor slektsforskeren får hjelp
2. Digitalarkivets søkbare databaser og skannede kirkebøker - stedet hvor man finner slektsforskerdata
3. DIS-Norge Genealogiske Ressurser - gir deg oversikt over hva som finnes på nett
4. BrittN's slektsblogg - slektsbloggen med lokalhistoriske opplysninger fra området hvor jeg har noen av mine slektsrøtter
5. DISchat - stedet hvor du umiddelbart kan få god hjelp av ivrige slektsforskere til å komme videre
6. FamilySearch - den store databasen som kan gi deg tips om hvor opplysninger finnes, men husk å sjekk dataene 
7. Eastman's Online Genealogy Newsletter - bloggen som holder deg oppdatert om hva som skjer på slektsforskerfronten i Amerika
8. New Zealand-L - E-post listen for de som er interessert i New Zealand slektsforskning
9. Genetic Genealogist - bloggen som omtaler det viktigste innen DNA og slektsforskning
10. Brukarforum - fortsatt slektsforskerforum #1

Selvsagt kunne denne listen ha blitt veldig mye lengre, men å velge min topp 10 viste seg å være ganske vanskelig. Prøv selv, hvordan ser din liste ut?

En veldig god #11. Roots Televison - slapp av med litt underholdning, inspirasjon og læring

Slektsforum blir stadig bedre II

For vel et år siden skrev jeg om at aktiviteten på Slektsforum viste en fin utvikling i antall omtalte tema pr. døgn sammenliknet med Brukarforumet. Da viste den lineære trendlinjen at aktiviteten på Slektsforum og Brukarforumet vil bli like stor rundt midten 2010. Som figuren til venstre viser så har dette utviklet seg i positiv retning for Slektsforum og nå viser trendlinjen at disse to fora vil være omtrent like aktive ved kommende årsskifte. Allerede i første kvartal i år har aktiviteten på Slektsforum i lengre perioder vært høyere enn på Brukarforumet, men da DISerne er mindre aktive enn Brukarforumets brukere når lufttemperaturen ute stiger så vil ikke dette vedvare i de neste månedene. Så man må nok vente til 2010 før Slektsforum har vedvarende høyest aktivitet i antall tema pr. døgn.

Selv om aktiviteten i antall omtalte tema går i riktig retning på Slektsforum så ligget antallet nye tema som blir tatt opp der fortsatt ca. 5 år etter hva Digitalarkivets forskjellige fora generer. Dette får bli et tema ved en senere anledning.

Journal of the New Zealand Society of Genealogists Inc.

Da jeg er medlem i et par nasjonale slektsforskerforeninger og mottar deres medlemsblad har jeg også hatt anledning til å følge utviklingen av disse bladene. De siste par årene er det spesielt bladenes layout som har gjennomgått den største forandringen. Et godt eksempel på dette er medlemsbladet til New Zealand Society of Genealogists som ble omtalt her på min blogg for vel et år siden. På den tid var dette medlemsbladet en heller grå sak med et forsidebilde i god gammeldags bruntone og et innhold ellers i svart og hvitt. Forsiden til årets første utgave er avbildet til venstre og reflekterer også en flott og fargerik layout i resten av bladet. Ja, her har selv Diskulogen som har vært ledende den siste tiden blitt klart forbigått. The New Zealand Genealogist er nå vel på høyde med det profesjonelle slektsforskerbladet Family Tree Magazine. Med god layout blir det ekstra hyggelig å lese bladet.

I årets andre utgave av medlemsbladet skrev redaktøren Richard Stedman under tittelen

A change for the better

The most important thing for me in this issue is to thank the hundreds of members who have written to me to say how much they like the new format of The New Zealand Genealogist.

Your messages have been unanimously in favour of the new style, and have come from regional meetings, emails and letters, the members' list, as well as in persons. I am overwhelmed by the support you have shown, which has justified the decision to make changes...

Jeg gleder meg alt til neste utgave som det er seks av i året.

New Zealand fødte, døde og ekteskap søkbare på nett

Ja, det skjer også store fremskritt for slektsforskere som forsker på den andre siden av kloden. Opp til nå har det gjerne vært New Zealand Society of Genealogists som har gjort materiale søkbart på CDer. Nå har myndighetene lagt et betydelig materiale søkbart på nettsiden Birth, Death and Marriage Historical Records.

Dataene er begrenset i henhold til deres nye personvern lov ved at fødsler må være eldre enn 100 år, dødfødte 50 år, ekteskap 80 år, dødsfall mer enn 50 år eller hvor den avdøde var født mer enn 80 år siden. Når du tror du har funnet kilden du er ute etter kan du bestille en kopi for NZ$26.00. Dersom du er gitt et valg mellom et sertifikat og computer utskrift bør du velge computer utskrift da det er en fotokopi og inneholder mer informasjon.

Et problem med denne databasen er at en del navn er feil skrevet i forbindelse med transkribering. Så vær forbredt på å prøve en del navnevarianter og kanskje gjøre noen bomkjøp av utskrifter.

Scandinavian Festival i Auckland

I perioden 27. til 29. mars 2009 arrangeres Scandinavian Festival i Auckland, New Zealand. Dette er den 14. gangen en slik festival arrangeres. Programmet for festivalen er omfattende og inneholder selvsagt også litt slektsforskning. Prøver for tiden å få kontakt med de som skal ta seg av slektsforskningen slik at de blir oppmerksom på DIS-Norges Slektsforum eget forum for dette område. Er du på disse kanter så bør du selvsagt stikke innom og få en fin opplevelse. Synd det så langt å dra! Håper å få anledning til å være med på et tilsvarende arrangement en gang i fremtiden.