Facebook på frammarsj

Aktiviteten i norske slektsfora

I Norge har vi hatt aktive internett slektsfora siden tidlig på 1990 tallet. Det startet med e-post listen slekt.no. Det var i de gode gamle dager da det var oversiktlig og hvor vi fant alt samlet på et sted. Rundt 1999 ble aktiviteten så stor at slekt.no ble splittet i tre forskjellige no.fritid.slektsforsking e-post lister. I 2002 startet Digitalarkivet sitt brukerforum som rask vokste og ble det dominerende forumet i mange år. Slekt og Data startet sitt Slektsforum i 2004. Dette forumet ble også populært og det aller mest aktive forumet i 2011, godt hjulpet av den første runden med TV-serien "Hvem tror du at du er?" samme år. Siden da har aktiviteten på Slektsforum gradvis avtatt mens Digitalarkivets brukerforum har vært stabil. Derimot har det dukket opp mange fora på Facebook med «Vi som driver Slektsforskning» og «Slektshjørnet» som de to største. Samlet sett er det større samlet aktivitet på disse to Facebook fora enn på Slektsforum eller Digitalarkivets brukerforum. Fortsetter denne trenden vil «Vi som driver slektsforskning» bli det mest aktive slektsforsker forumet i Norge i 2019. Slektsforum er i ferd med å forsvinne og det må nok svært store forandringer til dersom Slektsforum skal bli det dominerende forumet igjen. Nå er det jo slik at de forskjellige plattformene har en begrenset levetid og vi ser at ungdommen er på vei bort fra Facebook. De eldre slektsforskerne følger nok sakte men sikkert etter. Ønsker man å skape et nytt aktivt forum for slektsforskere så må man nok satse på plattformen som vil overta etter Facebook, hva nå enn det blir.

 
-->

Slektsforskerens lite brukte skattkiste

For ca. 2 år siden oppgraderte Nasjonalbiblioteket sine nettsider slik at de ble mye mer brukervennlig. Digitaliseringen av Nasjonalbibliotekets dokumenter har også økt betydelig de siste årene. De har nå digitalisert 2,9 millioner dokumenter hvorav 1,2 millioner er tilgjengelig på din egen skjerm. Dette er en kjemperessurs som brukes alt for sjelden av slektsforskere. Min erfaring med slektsforsker prosjekter i den videregående skole viser også at Nasjonalbiblioteket er en ukjent ressurs for elevene. Da er det ingen tvil om at denne fantastiske ressursen trenger langt mer oppmerksomhet enn hva som har vært tilfelle så langt. Er du heller ikke kjent med Nasjonalbiblioteket så kan du se om du finner deg selv i arkivet ved å søke på ditt eget navn. Skriv gjerne navnet i anførselstegn slik at du kun får treff på det som står mellom anførselstegnene. Kanskje får du en like stor overaskelse som jeg fikk.

Nå er det ikke bare dokumenter som oppbevares i Nasjonalbiblioteket. Over flere år har de høstet utvalgte nettsider. I løpet av 2019 vil de starte innhøsting av alle nettsteder registrert under det norske domenet .no som er allment tilgjengelig. Dersom man ønsker at sine egne slekts sider på nett skal bevares for ettertiden kan det derfor være lurt å legge de under et .no domene.

-->

Populære webinar

Fra Legacy Family Tree Webinars Blog 2. januar 2019

Legacy Family Tree Webinars lager hver måned en oversikt over de 10 mest populære webinar i forrige måned. I oversikten for desember var det  MyHeritage LIVE 2018 Opening Session: A love affair with genealogy PLUS Industry-changing announcements av Gilad Japhet som ligger på førsteplass. Gilad Japhet er sjef for MyHeritage. Det er neppe mange bedrifter som er så heldig at de har en så dedikert og fremtidsrettet slektsforsker som sjef. 

En langt større overraskelse finner man på 4. plass. Der ligger How I Use MyHeritage av undertegnede som også ble presentert på MYHeritage LIVE 2018. Det viser at temaet er populært. Vi som bruker MyHeritage og andre verktøy på nettet har nok forskjellige formål med vår slektsforskning og stiller forskjellige krav til kvalitet. Dersom min presentasjon har bidratt til at noen flere følger god slektsforsker praksis så holder det for meg.

Fant en halv million feil i Digitalarkivet

Digitalarkivets hendelsesdato er ikke alltid riktig.

Digitalarkivet er kjent for høy kvalitet og det setter vi stor pris på. Desto større er overraskelsen når man oppdager åpenbare feil. Denne gangen er det ikke snakk om direkte feil i transkribering, men feil i håndtering av datoer. Kanskje var det omleggingen av hvordan dato blir presentert som kom litt skjevt ut. Ingen tvil om at her har kvalitetskontrollen sviktet.

Dersom man søker etter første søkbare kilde på Digitalarkivet vil man finne at det er skattemanntallene i 1519 for Sunnhordaland og Nordhordaland. Det vil derfor være naturlig at man ikke kan få søketreff på hendelser før 1519, men det er ikke tilfelle. Søker man på hendelsesdato før 1519 vil man få 481 722 treff. Som vist på figuren har Digitalarkivet liten kontroll på hendelsesdato. For de som ikke bruker hendelsesdato i sine søk er dette selvsagt ikke vesentlig, men så lenge Digitalarkivet bruker hendelsesdato så bør påliteligheten bedres betydelig. I Digitalarkivet kan man få 32,7 millioner treff hvorav 1,5% har feil hendelsesdato. Inntil dette er rettet opp bør man være forsiktig med å bruke hendelsesdato i søk på Digitalarkivet.

-->