test

torsdag 21. november 2019

Endelig originale folketellinger

Lett tilgang til original hos MyHeritage og Digitalarkivet.
Det er ikke ofte det skjer noe på folketelling fronten, men den 18. november la MyHeritage ut de norske folketellingene for 1801 og 1865. Det stemmer at dette er folketellinger vi har hatt tilgjengelig i transkribert og søkbar form i svært mange år på Digitalarkivet. Det som er nytt og svært gledelig denne gangen er at vi har fått tilgang til original dokumentet på samme side som vi får resultatet av søketreffet. Digitalarkivet har også en skannet versjon tilgjengelig, men da må du bla og finne fram selv. De som ønsker kvalitet i slektsforskning bør så absolutt sjekke originalt dokument så langt det er mulig. Nå har MyHeritage gitt oss denne muligheten på en elegant måte, og tusen takk for det. Dette er et område som Digitalarkivet ikke har vært så nøye med og da er det flott at MyHeritage har fokus på brukervennlighet og kvalitet. Nå er ikke slektstrærne som ligger ute på MyHeritage alltid av høy kvalitet, men det kan man heller ikke forvente av de mange hundre tusen nordmenn som har lagt ut sine slektstrær. Desto viktigere er det å kunne sjekke tips man får fra andres slektstrær opp mot originale kilder slik vi nå har fått anledning til for 1801 og 1865 folketellingene.   

Direkte lenke til originalsiden vil også komme på Digitalarkivet etter hvert. Dette er et resultat av Ancestry, MyHeritage og FamilySearch (AMF) samarbeidet med Arkivverket. Det er flott at et slikt samarbeide får akselerert fremdriften av lett tilgjengelige originale kilder.

Oppdatert 21.11.2019, kl. 17.12 og 22.11.2019, kl. 09.29.
-->

tirsdag 15. oktober 2019

Hvor finner jeg informasjon?

Hvor man kan finne søkbar informasjon er avhengig av tidspunktet vedkommende levde. Det er liten vits i å søke i Digitalarkivet etter nålevende personer. Derimot kan Nasjonalbiblioteket ha mye informasjon av interesse. Figuren gir en pekepinn på hvor det er mulig å finne personopplysninger til forskjellige tider. 

Digitalarkivet har sin styrke i de transkriberte folketellingene for 1801 og 1865 og kirkebøker. MyHeritage har litt mer komplette folketellinger for 1875 og 1891 enn Digitalarkivet og en enorm samling av familietrær som kan være til stor hjelp for tips i perioden etter 1910. Nasjonalbiblioteket er min favoritt da bøker og aviser gjerne inneholder informasjon som man ikke finner i de andre databasene og er spesielt viktig i nyere tid. Er man på jakt etter fødselsår kan også skattelistene for 2001-2009 som finnes hos Sagat være aktuelle. Best effekt får man ved å søke i alle de relevante databasene. 

Histreg.no er ikke tatt med i figuren, men kommer med ved neste oppdatering. Det er nok ingen tvil om at histreg.no blir et veldig godt verktøy med tiden og spesielt når dataene for perioden etter 1910 blir lagt inn. Vi vil da få en god oversikt over avdøde personer fra 1800 og fram til i dag. Vi får håpe at det deretter også kan gjøres et ordentlig skippertak for å få de langt mer krevende dataene fra før 1800 lettere tilgjengelig.  
-->   

tirsdag 10. september 2019

MyHeritage LIVE 2019 presentasjoner

Dersom du ikke hadde anledning til å være til stede sammen med 450 andre ivrige slektsforskere fra 30 land på årets MyHeritage LIVE konferanse i Amsterdam er det fortsatt mulig å se presentasjonene. Siden det var tre parallelle presentasjoner/workshops så var det også umulig å få med seg alt selv om man var tilstede. Da kan det så absolutt være fint å lære litt mer når man er kommet hjem. Nedenfor er det lenker til program, videoer og sammendrag av presentasjonene.


Slektsforskning
       Dag 1
       Dag 1 siste presentasjon  
       Dag 2
DNA
          Dag 1
        Del 1, Diahan Southard
        Del 2
          Dag 2

Sammendrag for flere av presentasjonene.

Som i fjor, er det trolig at disse videoene senere vil bli tilgjengelig på Legacy Family Tree Webinars og/eller den nye nettsiden MyHeritage Utdanning.

lørdag 7. september 2019

Nytt fra MyHeritage LIVE 2019


Gilad Japhet presenterer et mulig nytt entnisitet estimat for Norge.
For andre gang arrangerer MyHeritage sin LIVE konferanse. Etter å ha startet i Oslo i fjor er det Amsterdam i år. Her i Amsterdam er det også flere nordmenn som også var til stede i Oslo, så det er ingen tvil om at fjorårets arrangement var vellykket. Også i år åpnet konferansen med en innledning av MyHeritage grunnlegger og CEO Gilad Japhet. Som entusiastisk slektsforsker vet han hva slektsforskere ønsker seg og MyHeritage er derfor ledende på utvikling av nye effektive verktøy for slektsforskere. På RootsTech konferansen tidligere i år fikk vi de nye DNA verktøyene AutoClusters og Theory of Family Relativity (ToFR).

På denne konferansen fikk vi høre at MyHeritage har gjort sitt 10. oppkjøp ved å ha tatt over SNPedia og Promethease. Mer informasjon om dette oppkjøpet finnes på MyHeritage bloggen. Størst betydning for oss brukere er trolig at ved dette oppkjøpet får MyHeritage utvidet sin DNA database med ca. 10%.

En annen nyhet er opprettelsen av MyHeritage Education hvor det blir letter å finne informasjon om og hvordan man bruker MyHeritage. Der vil man finne:

·      Opplæringsvideoer
·      Webinarer (Også noen webinarer fra Legacy FamilyTree Webinars vil bli tilgjengelig)
·      Opplæringsdokumenter
·      Nedlastbare ressurser

Som vi vet kan usikkerheten i ToFR være ganske stor da samme navn ikke nødvendigvis betyr samme person. Det jobbes derfor med å forbedre kvaliteten for Skandinavia. 

Vi kan nok også forvente oss store fremskritt når det gjelder nøyaktigheten for beregnet etnisitet i Skandinavia. Det ble nevnt at man om ikke så lenge kanskje kan indikere etnisitet ned på fylkesnivå samt utvandring til mest vanlig stat i USA.

Det som kanskje er vel så viktig som det som blir opplyst i presentasjoner er den informasjonen man får ved uformell kontakt under konferansen. Uten å røpe detaljer er det åpenbart at vi har mye å glede oss til i de kommende 12 månedene da mange flere norske kilder vil bli tilgjengelig. Vi er heldige at Norge for så stort fokus. Så følg med!
-->

lørdag 31. august 2019

Solumslekt overføres til WikiTree

Det er nok svært mange av oss som har hatt stor glede og nytte av å bruke nettstedet Solumslekt som nå er lagt ned. Det skjedde tidligere i år. Solumslekt, var et flott bidrag til lokal- og slektshistorie i Skien/Porsgrunn området. Nettstedet var drevet av Leif Biberg Kristensen og var kjent for å være omfattende og av høy kvalitet. Han fikk allerede i 2009 Grenland Ættehistorielag sin hederspris for sitt arbeide.

Han skriver på den nedlagte nettsiden: "Den tidligere databasen på Solumslekt blir videreført på WikiTree. Dette er et manuelt arbeid som vil ta flere år. De som vil følge utviklingen kan besøke min side på WikiTree: Leif Biberg Kristensen og klikke på lenka Leif Biberg's contributions. På samme sted finnes mulighet til å sende meg en personlig melding."

Det finnes også en annen WikiTree nettside som viser oversiktlig informasjon om Solumslekt. 

Leif Biberg Kristensen er en av relativt få norske som er meget aktivt med i det frivillig og gratis drevne nettstedet WikiTree som startet opp i 2008. WikiTree har nå 21,2 mill. profiler med bidrag fra 0,6 mill. slektsforsker fra hele verden. Det er et "ett slektstre database" på linje med tilsvarende slektstre på FamilySearch og Geni. Det er drevet av entusiastiske slektsforskere som arbeider sterkt for at informasjonen skal være godt kildebelagt i motsetning til en del andre nettsteder. Dette reduserer brukervennligheten noe og det kreves litt for å komme i gang. Man kan laste opp GEDCOM filer, men det er en meget tidkrevende prosess da hver enkelt person må godkjennes for å bli lagt til databasen. Dette reflekteres trolig også når det nevnes at det vil ta flere år å legge Solumslekt databasen over på WikiTree. Så får vi håpe at det går fortere enn forventet til hele Solumslekt er tilgjengelig igjen, for den savnes allerede.

onsdag 28. august 2019

Endelig nye norske kilder på FamilySearch

FamilySearch er et flott og effektiv verktøy med mange kilder fra hele verden. I tillegg er det gratis å bruke. 

Som vist i oversikten nedenfor går det gjerne mange år mellom hver gang FamilySearch legger ut nytt søkbart materiale for Norge, men nå har det skjedd. Denne gangen er det skiftemateriale for perioden 1640-1903.

Kilde                                                    Registeringer         Sist oppdatert
BillionGraves Index                                      50,484             Jun 27, 2019
Find A Grave Index                                      83,251               Jun 7, 2019
Norway Baptisms, 1634-1927                  7,637,916             Mar 11, 2012
Norway Burials, 1666-1927                         747,213             Feb 26, 2013
Norway Census, 1875                                 333,541             Dec 11, 2012
Norway Marriages, 1660-1926                  1,915,705             Mar 21, 2012
Norway, Probate Index Cards, 1640-1903     291,424            Aug 23, 2019

Så langt er det kun 10% av skiftematerialet som er søkbart og det er materiale fra Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Oppland, Østfold, Rogaland, Telemark, Vest-Agder og Vestfold. Det er supert at FamilySearch nå legger ut nytt materiale for Norge. En svakhet er at man ikke får enkel tilgang til en kopi av original dokumentet. Da må man på et family history center eller et FamilySearch affiliate library. Man bør alltid sjekke transkribert materiale både for mulige feil og opplysninger som kanskje ikke er blitt med i transkriberingen.

lørdag 24. august 2019

En viktig kilde er borte

Allerede i 2012 fantes nettsiden birthday.no hvor man kunne finne fødselsdato for mange, men ikke alle nålevende personer i Norge. Nettsiden var en del av den svenske birthday.se søkesiden. For nye og gjerne unge slektsforskere var dette en viktig kilde for å finne opplysninger om nålevende. Mange mente nok at nettsiden burde ha vært stengt pga. manglende personvern da kombinasjonen av opplysninger var ganske omfattende. Siden mai i år har det ikke vært mulig å gjøre søk på nordmenn på denne nettsiden og det ser ut til at den norske versjonen er lagt ned. Noen vil nok synes at dette er synd, men disse opplysningene kan også misbrukes i kriminell virksomhet. Vi får nok greie oss uten denne kilden og glede oss over at personvernet er blitt litt styrket i denne omgang. Ikke all slektsforskning blir lettere med tiden.

Men heldigvis finnes det et alternativ hvor man kan finne fødselsdato på personer i perioden 2001-2009. Avisen Sagat i Lakselv har søkbare skattelister for årene 2001, 2006, 2007, 2008 og 2009. Riktig nok er dette en betalingstjeneste hvor det billigste alternativet er kr 30 for 24 timer og det er vel overkommelig.

lørdag 17. august 2019

Enda et nytt forum

Tidlig i juli 2019 etablerte Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) et Facebook forum for etterlysninger. Dette er ikke det første slektsforsker forumet foreningen har startet. Allerede i 2012 ble deres NSF-forum etablert men har hatt liten aktivitet. Deres mest aktive forum har vært middelalder forumet hvor det siste innlegget i skrivende stund er datert i juni uten noen respons. Med andre ord har ikke deres NSF-forum vært noen suksess. Da er det ikke rart at man prøver nye plattformer for å være en aktiv forening. Den nye Facebook gruppen "Norsk Slektshistorisk Forenings Forum" er et sted hvor slektsforskere kan be om hjelp og få hjelp. Antallet medlemmer i gruppen økte raskt og nådde rundt 1100 allerede før slutten av juli. Antallet emner som ble diskutert var også på et bra nivå i begynnelsen. Etter vel 1-1/2 måned   har derimot aktiviteten avtatt og antallet emner som daglig blir omtalt er nå kritisk lavt, kun 1-2. Til sammenligning hadde det mest aktive slektsforskerforumet i Norge, Facebook gruppen "Vi som driver slektsforskning", 22 emner daglig i juli 2019. 

Nei, vi trenger ikke flere Facebook grupper om slektsforskning i Norge. Tvert imot, det optimale er å ha færrest mulig fora som slektsforskere kan konsentrere seg om og opprettholde en høy aktivitet.
-->

søndag 24. mars 2019

Fortsatt ufullstendig søkbar 1891-telling på Digitalarkivet

Husk alltid å sjekke originalen som ofte har ekstra informasjon.
Digitalarkivet har i flere år hatt en fullstendig skannet versjon av 1891-telling tilgjengelig. Dette er svært prisverdig da det gir tilgang til viktig informasjon. Ulempen har vært at det kan være ganske tidkrevende å finne fram i dette materialet. Etter hvert har også en ufullstendig søkbar versjon gradvis blitt tilgjengelig, men arbeidet med transkribering (avskrift) har tatt lang tid. Arkivverket har derfor i samarbeid med Ancestry, MyHeritage og FamilySearch (AMF) fått gjennomført en transkribering av de 366 kommunene (65%) som gjenstod. For vel en uke siden lanserte MyHeritage og Ancestry sine søkbare 1891, 1900 og 1910-tellinger. I noen sosiale medier mente mange at det var ille at disse selskapene annonserte dette så stort da Digitalarkivet også har en søkbar versjon. Det som få synes å ha fått med seg at det her er snakk om to forskjellige versjoner av 1891-tellingen. MyHeritage og Ancestry har en komplett versjon, mens Digitalarkivet synes å foretrekke å fortsette med en ufullstendig versjon. Digitalarkivet sin versjon mangler fortsatt 40 kommuner (7%) som er reservert frivillige som arbeider med transkribering eller planlegger å starte transkribering. Arkivverket antar at disse transkripsjonene vil holde en høyere kvalitet enn transkripsjonene som MyHeritage og Ancestry har betalt for.

Transkriberingene som AMF har samarbeidet med Arkivverket om er gjort av avskrivingstjenester i utlandet (trolig i India). Dette fører til noen flere feil og mangler enn vanlig som skyldes manglende norsk- og lokalkunnskap. Arkivverket har gjort noen undersøkelser av materiale og det er omlag 0,5% feil i avskriftene av personsedlene og omlag 4% feil i bostednavn fra hovedlistene. Selvsagt er det ønskelig med avskrifter av høy kvalitet, men det aller viktigste er å få tilgang til en komplett søkbar indeks som hjelper en til å finne kopi av original dokumentet. Det er det originale dokumentet som alltid bør sjekkes samme hvor god transkriberingen er. Spesielt gjelder dette 1891-tellingen hvor den transkriberte versjonen ikke inneholder all informasjon fra tellingen.

Det er flott at Arkivverket samarbeider med AMF når det gjelder avskrift av folketellinger slik at disse blir søkbare. Kanskje blir det ikke så lenge til vi også får en fullstendig søkbar 1875-telling og at 1920-tellingen blir søkbar ved utgangen av neste år.

tirsdag 26. februar 2019

Treff i norske slektstrær

Sjanse for treff i norske slektstrær, 1900
Det finnes mange tilbydere av norske slektstrær som er søkbare på nettet. Antallet har vært stabilt de siste 10 årene. Derimot har antallet norske slektstrær økt enormt og dette gjør det lettere å finne informasjon som kan lede til primærkilder. Det er særlig MyHeritage som har ledet an og som nå har flere hundrede tusen norske slektstrær i sin SuperSearch database. 

En liten og enkel test av de forskjellige tilbyderne for noen personer som levde rundt år 1900 ga resultatet som vist i figuren. Ingen tvil om at det er suverent størst sjanse for å få treff i MyHeritage sin SuperSearch slektstre database. Kanskje er det mer overraskende at databasen til Ancestry gjør det så bra. Ancestry er større enn MyHeritage på verdensbasis, men ikke i Norge hvor de holder en lav profil. Deretter følger Geni, DIStreff og FamilySearch som omtrent jevngode. Man hadde kanskje forventet en større sjanse for treff i FamilySearch og det hadde det også vært dersom testen ikke hadde begrenset seg til kun slektstrær. Det ser ut som om det dugnadsbaserte nettstedet WikiTree sliter med å få mange norske brukere.

tirsdag 19. februar 2019

Beste praksis

Beste praksis
Vi har alle forskjellig bakgrunn og formål med vår slektsforskning. Derfor stiller vi også forskjellige krav til vår egen slektsforskning. Til tross for dette har jeg laget seks regler som vil gi et visst minimumskrav, og som jeg prøver å holde meg til. Håpet er at flest mulig vil gjøre det samme. Mange vil nok si at disse reglene er svært så opplagte. Ja, det er de kanskje, men det er relativt få som anvender dem. Nesten alle har vel ønsket at de hadde fulgt en eller flere av disse reglene på et tidligere tidspunkt. De siste årene har flere hundre tusen personer lagt ut sine slektstrær på nettet og de fleste av disse følger ikke disse reglene. Vi får håpe at flere starter å anvende beste praksis i årene som kommer. Er det noen andre punkter du mener må være med?

lørdag 26. januar 2019

Facebook på frammarsj

Aktiviteten i norske slektsfora
I Norge har vi hatt aktive internett slektsfora siden tidlig på 1990 tallet. Det startet med e-post listen slekt.no. Det var i de gode gamle dager da det var oversiktlig og hvor vi fant alt samlet på et sted. Rundt 1999 ble aktiviteten så stor at slekt.no ble splittet i tre forskjellige no.fritid.slektsforsking e-post lister. I 2002 startet Digitalarkivet sitt brukerforum som rask vokste og ble det dominerende forumet i mange år. Slekt og Data startet sitt Slektsforum i 2004. Dette forumet ble også populært og det aller mest aktive forumet i 2011, godt hjulpet av den første runden med TV-serien "Hvem tror du at du er?" samme år. Siden da har aktiviteten på Slektsforum gradvis avtatt mens Digitalarkivets brukerforum har vært stabil. Derimot har det dukket opp mange fora på Facebook med «Vi som driver Slektsforskning» og «Slektshjørnet» som de to største. Samlet sett er det større samlet aktivitet på disse to Facebook fora enn på Slektsforum eller Digitalarkivets brukerforum. Fortsetter denne trenden vil «Vi som driver slektsforskning» bli det mest aktive slektsforsker forumet i Norge i 2019. Slektsforum er i ferd med å forsvinne og det må nok svært store forandringer til dersom Slektsforum skal bli det dominerende forumet igjen. Nå er det jo slik at de forskjellige plattformene har en begrenset levetid og vi ser at ungdommen er på vei bort fra Facebook. De eldre slektsforskerne følger nok sakte men sikkert etter. Ønsker man å skape et nytt aktivt forum for slektsforskere så må man nok satse på plattformen som vil overta etter Facebook, hva nå enn det blir.
 
-->

lørdag 19. januar 2019

Slektsforskerens lite brukte skattkiste


For ca. 2 år siden oppgraderte Nasjonalbiblioteket sine nettsider slik at de ble mye mer brukervennlig. Digitaliseringen av Nasjonalbibliotekets dokumenter har også økt betydelig de siste årene. De har nå digitalisert 2,9 millioner dokumenter hvorav 1,2 millioner er tilgjengelig på din egen skjerm. Dette er en kjemperessurs som brukes alt for sjelden av slektsforskere. Min erfaring med slektsforsker prosjekter i den videregående skole viser også at Nasjonalbiblioteket er en ukjent ressurs for elevene. Da er det ingen tvil om at denne fantastiske ressursen trenger langt mer oppmerksomhet enn hva som har vært tilfelle så langt. Er du heller ikke kjent med Nasjonalbiblioteket så kan du se om du finner deg selv i arkivet ved å søke på ditt eget navn. Skriv gjerne navnet i anførselstegn slik at du kun får treff på det som står mellom anførselstegnene. Kanskje får du en like stor overaskelse som jeg fikk.

Nå er det ikke bare dokumenter som oppbevares i Nasjonalbiblioteket. Over flere år har de høstet utvalgte nettsider. I løpet av 2019 vil de starte innhøsting av alle nettsteder registrert under det norske domenet .no som er allment tilgjengelig. Dersom man ønsker at sine egne slekts sider på nett skal bevares for ettertiden kan det derfor være lurt å legge de under et .no domene.
-->

lørdag 12. januar 2019

Populære webinar


Fra Legacy Family Tree Webinars Blog 2. januar 2019
Legacy Family Tree Webinars lager hver måned en oversikt over de 10 mest populære webinar i forrige måned. I oversikten for desember var det  MyHeritage LIVE 2018 Opening Session: A love affair with genealogy PLUS Industry-changing announcements av Gilad Japhet som ligger på førsteplass. Gilad Japhet er sjef for MyHeritage. Det er neppe mange bedrifter som er så heldig at de har en så dedikert og fremtidsrettet slektsforsker som sjef. 

En langt større overraskelse finner man på 4. plass. Der ligger How I Use MyHeritage av undertegnede som også ble presentert på MYHeritage LIVE 2018. Det viser at temaet er populært. Vi som bruker MyHeritage og andre verktøy på nettet har nok forskjellige formål med vår slektsforskning og stiller forskjellige krav til kvalitet. Dersom min presentasjon har bidratt til at noen flere følger god slektsforsker praksis så holder det for meg.

lørdag 5. januar 2019

Fant en halv million feil i Digitalarkivet


Digitalarkivets hendelsesdato er ikke alltid riktig.
Digitalarkivet er kjent for høy kvalitet og det setter vi stor pris på. Desto større er overraskelsen når man oppdager åpenbare feil. Denne gangen er det ikke snakk om direkte feil i transkribering, men feil i håndtering av datoer. Kanskje var det omleggingen av hvordan dato blir presentert som kom litt skjevt ut. Ingen tvil om at her har kvalitetskontrollen sviktet.

Dersom man søker etter første søkbare kilde på Digitalarkivet vil man finne at det er skattemanntallene i 1519 for Sunnhordaland og Nordhordaland. Det vil derfor være naturlig at man ikke kan få søketreff på hendelser før 1519, men det er ikke tilfelle. Søker man på hendelsesdato før 1519 vil man få 481 722 treff. Som vist på figuren har Digitalarkivet liten kontroll på hendelsesdato. For de som ikke bruker hendelsesdato i sine søk er dette selvsagt ikke vesentlig, men så lenge Digitalarkivet bruker hendelsesdato så bør påliteligheten bedres betydelig. I Digitalarkivet kan man få 32,7 millioner treff hvorav 1,5% har feil hendelsesdato. Inntil dette er rettet opp bør man være forsiktig med å bruke hendelsesdato i søk på Digitalarkivet.
-->