test

mandag 27. desember 2021

Årets slektsforskerbragd

Aktiviteten på denne bloggen har nesten vært fraværende i år. Det skyldes i stor grad at jeg har vært svært opptatt med DNA og slektsforsker aktiviteter for andre. 

 

Men nå er det tid for årets slektsforskerbragd. I år er det hele to kandidater som skiller seg ut da de begge har gjort slektsforskning i Norge mye lettere med sine flotte verktøy.

 

Digitalarkivet har gjort det enorme økte tilfanget av kirke- og klokkerbøker registreringer som kom i 2020 lettere søkbart ved å forbedre søkemotoren betydelig. Den avanserte søkemotoren har nå en innebygget fleksibilitet samtidig som du kan bruke ~ og * tegnene. Min favoritt søkemetode er for tiden å søke på fornavn kombinert med fødselsår periode, kanskje også fødselsdato dersom den er kjent, geografi og navn på relatert person (gjerne kun fornavn). Ved søk får man da opp en treffside hvor man øverst til høyre kan velge hvordan resultatene skal vises og relevans. Jeg foretrekker å vise resultatene som tabell og hendelsesdato som relevans og får da opp en meget flott oversikt over treffene og kan noen ganger følge den søkte person sitt livsløp. Selvsagt må man alltid sjekke det transkriberte treffene med originalt dokument som man ofte får lett tilgang til ved å klikke på «Skannet» øverst til høyre på treffsiden.

 

Også Nasjonalbiblioteket har økt tilgangen av sitt materiale betydelig for slektsforskere. Det har de gjort ved å gjøre alt pliktavlevert materiale til bibliotekene tilgjengelig for slektsforskere. For å få tilgang må man klikke på:

·      De tre strekene øverst til venstre på hovedsiden

·      Tilgang til forskning og dokumentasjon

·      Tilgang til pliktavlevert materiale i bibliotek

·      Logg inn med MiniID eller Feide

·      Søknadsskjema for tilgang i bibliotek

·      Nasjonalbiblioteket, Seksjon Publikumstjenesten, Utlånet

 

Ved søknad i kontortiden vil man etter noen minutter få tilgang til dette materiale i de neste 8 timene. Man får da tilgang til bøker, aviser og tidsskrift som er mest aktuelt for slektsforskere. Før man får tilgang til den enkelte kilden må man bekrefte at bruken er til forsknings- og dokumentasjonsformål. For de med norsk IP-adresse er dette et superverktøy som altfor få slektsforskere benytter seg av.

 

En stor takk til Digitalarkivet og Nasjonalbiblioteket som har gjort slektsforskning i Norge enda mye lettere i 2021.

      

Tidligere vinnere av årets slektsforskerbragd

2 kommentarer:

Unknown sa...

Gratulerer til Digitalarkivet og Nasjonalbiblioteket! To hjørnestener for oss som slektsforsker. Jeg jobber for tiden med arkiver fra Sverige og UK - de har MYE å lære fra våre hjemlige vinnere. Takk for fin blogg, Vidar! Ønsker alle et nytt spennende 2022 :)

Vidar Øverlie sa...

Mange takk for hyggelig kommentar.