tirsdag 7. november 2023

Avtagende aktivitet i slektsfora

 

Som illustrert i figuren har aktiviteten i de mest aktive norske slektsforskerfora gradvis avtatt de siste årene. Først ute var Slekt og Data sitt «Slektsforum» hvor aktiviteten begynte å avta i 2019. At aktiviteten har avtatt der er kanskje ikke så rart når vi ser at også tidligere sentrale og erfarne medlemmer av Slekt og Data velger å bruke andre plattformer når de søker hjelp. I Facebook-gruppen «Slektshjørnet» har vi sett en tilsvarende reduksjon i aktiviteten siden 2020. Det ser ut til at begge disse fora står overfor en sakte død.

Når vi ser på «Brukernes eget forum» på Digitalarkivet, har aktiviteten begynt å minke fra 2021. Til slutt, for det mest aktive norske slektsforskningsforumet, nemlig Facebook-gruppen "Vi som driver slektsforskning," har vi observert redusert aktivitet siden 2022.

 

Årsakene til denne utviklingen er ikke nødvendigvis åpenbare. Det kan skyldes en generell nedgang i interessen for slektsforskning, men det kan også være et resultat av stadig flere slektsforskningsfora som tar over en del av aktiviteten. I min ideelle verden foretrekker jeg et begrenset antall større fora  fremfor mange mindre, da dette gjør det enklere å drive slektsforskning. Halvdøde fora gir vanligvis begrenset nytte, og det er vanligvis enklere å finne relevant informasjon ved å benytte seg av fora med høy aktivitet.

 

Når de to nasjonale slektsforskerforeningene selv har opprettet Facebook-grupper for generelle etterlysninger med liten aktivitet de siste årene, kan dette ha motsatt effekt og gjøre det mer utfordrende å drive slektsforskning, selv om det kanskje var deres intensjon å hjelpe. I stedet kan disse foreningene hjelpe medlemmene sine ved å henvise dem til  allerede etablerte, store slektsforskningsfora.

mandag 27. desember 2021

Årets slektsforskerbragd

Aktiviteten på denne bloggen har nesten vært fraværende i år. Det skyldes i stor grad at jeg har vært svært opptatt med DNA og slektsforsker aktiviteter for andre. 

 

Men nå er det tid for årets slektsforskerbragd. I år er det hele to kandidater som skiller seg ut da de begge har gjort slektsforskning i Norge mye lettere med sine flotte verktøy.

 

Digitalarkivet har gjort det enorme økte tilfanget av kirke- og klokkerbøker registreringer som kom i 2020 lettere søkbart ved å forbedre søkemotoren betydelig. Den avanserte søkemotoren har nå en innebygget fleksibilitet samtidig som du kan bruke ~ og * tegnene. Min favoritt søkemetode er for tiden å søke på fornavn kombinert med fødselsår periode, kanskje også fødselsdato dersom den er kjent, geografi og navn på relatert person (gjerne kun fornavn). Ved søk får man da opp en treffside hvor man øverst til høyre kan velge hvordan resultatene skal vises og relevans. Jeg foretrekker å vise resultatene som tabell og hendelsesdato som relevans og får da opp en meget flott oversikt over treffene og kan noen ganger følge den søkte person sitt livsløp. Selvsagt må man alltid sjekke det transkriberte treffene med originalt dokument som man ofte får lett tilgang til ved å klikke på «Skannet» øverst til høyre på treffsiden.

 

Også Nasjonalbiblioteket har økt tilgangen av sitt materiale betydelig for slektsforskere. Det har de gjort ved å gjøre alt pliktavlevert materiale til bibliotekene tilgjengelig for slektsforskere. For å få tilgang må man klikke på:

·      De tre strekene øverst til venstre på hovedsiden

·      Tilgang til forskning og dokumentasjon

·      Tilgang til pliktavlevert materiale i bibliotek

·      Logg inn med MiniID eller Feide

·      Søknadsskjema for tilgang i bibliotek

·      Nasjonalbiblioteket, Seksjon Publikumstjenesten, Utlånet

 

Ved søknad i kontortiden vil man etter noen minutter få tilgang til dette materiale i de neste 8 timene. Man får da tilgang til bøker, aviser og tidsskrift som er mest aktuelt for slektsforskere. Før man får tilgang til den enkelte kilden må man bekrefte at bruken er til forsknings- og dokumentasjonsformål. For de med norsk IP-adresse er dette et superverktøy som altfor få slektsforskere benytter seg av.

 

En stor takk til Digitalarkivet og Nasjonalbiblioteket som har gjort slektsforskning i Norge enda mye lettere i 2021.

      

Tidligere vinnere av årets slektsforskerbragd

onsdag 24. februar 2021

RootsTech 2021

Årets store slektsforsker begivenhet foregår siste helg i februar. I år deltar over 500 000 personer digitalt på FamilySearch sin RootsTech slektsforsker konferanse. Den varer fra torsdag 25. februar til lørdag 27. februar og er gratis. Det er over 1500 presentasjoner så det bør være mer enn nok å velge mellom. Presentasjonene blir digitalt tilgjengelig også i ettertid. De fleste presentasjonene er på engelsk, men det er også mange andre språk å velge mellom som f.eks. norsk med følgende 9 presentasjoner:

  • Ancestral Quest – Norsk, Gaylon Findlay
  • Ett lite dykk i norske kilder, Liv Marit Haakenstad
  • Å plante et online familietre hos MyHeritage, Jeanette Sandsgaard
  • Utforsk milliarder av historiske poster med MyHeritages søkemotor, Vidar Øverlie
  • Lær å bruke MyHeritage fotoverktøy, Jeanette Sandsgaard
  • Minimal innsats, maximalt resultat med MyHeritage, Jeanette Sandsgaard
  • Liten tid til slektsarbeid? Dette kan du gjøre med den tiden du har, Jeanette Sandsgaard
  • 5 tips til norsk slektsgransking, Liv Marit Haakenstad
  • Digitalarkivet, Rune Nedrud

La oss håpe at den digitale og miljøvennlige versjonen av RootsTech er kommet for å bli.

onsdag 30. desember 2020

Årets slektsforskerbragd

I år er det ikke bare årets slektsforskerbragd som kan kåres. Vi kan utvide tidsperioden til de siste 50 årene jeg har fulgt norsk slektsforskning. I løpet av den tiden har det ikke vært en enkelt aktivitet som kan måle seg med den enorme mengden av hendelser notert i norske kirkebøker som Digitalarkivet har fått transkribert ved å samarbeide med de store internasjonale organisasjonene Ancestry, MyHeritage og FamilySearch.  Disse har transkribert innførsler i kirkebøker og klokkerbøker over døpte, viede og gravlagte fra 1816 til et stykke utpå 1900-tallet. Dette materiale er nå søkbart hos de enkelte aktørene. Tidligere var det relativt lite transkribert materiale for tidsperioden mellom de landsdekkende folketellingen i 1801 og 1865. Det er spesielt denne perioden som nå har fått en større mengde transkribert material. 
 
Men verden er fortsatt ikke helt perfekt. Transkriberingen er av mye dårligere kvalitet enn det man er vant til og man skal ikke lete lenge for å finne store åpenbare feil. Da må man huske på at alt transkribert materiale kun er et verktøy for å finne original dokumentet som nå også er lett tilgjengelig i den søkbare databasen. De som bruker transkribert materiale som pålitelig kilde må endre praksis dersom man ønsker kvalitet i sitt slektsforsker arbeide. 
 
Nå får vi håpe at man tar lærdom av samarbeidet og utvider det til den langt mer krevende perioden før 1800. En del av svakhetene som har blitt observert kan trolig langt på vei bli redusert ved å bringe mange gode ressurser fra slektsforsker foreninger og historielag inn i samarbeidet. Dugnadsånden blant slektsforskere er enorm, men den krever koordinering som ikke bør være en umulig oppgave. 
 
Vi får håpe at samarbeidet så langt kun er en begynnelse. Det er nok av materiale å ta fatt på.

Tidligere vinnere av årets slektsforskerbragd