test

søndag 14. juni 2009

Overraskelse

Det begynte å nærme seg fem måneder siden siste innlegg på slekt.no. Det er da man lett begynner å frykte at denne pionerbloggen innen slektsforskning har lagt inn årene. Men så ligger det plutselig tre nye innlegg der datert i løpet av den siste måneden. Det er alltid flotte innlegg på slekt.no, men det er synd at det går så lang tid mellom hver gang de legges ut. Det blir litt krevende å følge med når man må vente i omtrent 5 måneder mellom hver gang man finner nye innlegg der. Jeg har tidligere omtalt en lignende hendelse i min blogg, men det er heldigvis ganske lenge siden. Det vil være et stort tap dersom slekt.no legger inn årene da den skiller seg ut fra andre norske slektsblogger.

Riktig nok har slekt.no en kontinuerlig oppdatering av "Slektsgranskning i norske medier:" som gir en god oversikt for de som er interessert i den slags. Men de fleste slektsforskere ønsker seg nok noe mer for å stikke innom slekt.no ofte.

fredag 12. juni 2009

Personvern viktig for mange

Tidligere denne uka la Enrio ut fødselsdatoen sammen med navn og adresse og telefonnummer i sin søkbare telefonkatalog på internett. Dette skapte umiddelbart reaksjoner blant mange og aksjoner ble startet på Facebook og Twitter. Etter to dager var presset fra misfornøyde brukere så stort at Enrio valgt å trekke tilbake sin nye og omstridte tjeneste.

Hva har så dette med slektsforskning å gjøre? Jo, personvern står meget sentralt for slektsforskere selv om vi for det meste av tiden er opptatt av å samle opplysninger om døde personer. Mange samler også opplysninger om nålevende og noen ganger havner dessverre denslags på internett. Kanskje ofte ganske så uskyldig som en enkeltstående opplysning som også ligger innenfor rammen som Datatilsynet aksepterer. Men kombinert med mange andre tilgjengelige opplysninger kan dette føre til åpenbart misbruk. En god og enkel regel for slektsforskere er derfor aldri å presentere opplysninger om nålevende personer.

Også slektsforskerforeninger bør følge denne ukompliserte regelen siden folk er meget opptatt av personvern. Da vil i alle fall terskelen for å få nye medlemmer bli lavest mulig på dette området.

mandag 8. juni 2009

Begynnelsen på noe stort

Bokhylla.no prosjektet er ingen nyhet lengre, men dette er i aller høyeste grad begynnelsen på noe stort for slektsforskere og alle andre som er interessert i norsk litteratur.

Bokhylla.no er en tjeneste i NBdigital. Ved åpningen inneholdt bokhylla rundt 12 000 rettighetsbelagte bøker i fulltekst tilgjengelig på internett, i tillegg til bøker som er falt i det fri. Ca. 50 000 bøker som ble utgitt i 1690-, 1790-, 1890- og 1990-årene skal i løpet av de neste to årene gjøres tilgjengelig. Bokhylla gjør på den måten tilgjengelig det meste av norsk bokproduksjon fra fire tiår ved slutten av hvert sitt hundreår. Når alle hyller i Bokhylla er fylt, vil det finnes 10 000 000 søkbare boksider i tjenesten.

Nasjonalbiblioteket har digitalisert rundt 100 000 bøker for bevaring de siste to årene. Den fysiske boksamlinga består av 450 000 titler, og alt skal digitaliseres. Ja, noen år tar det nok før alt dette materiale er tilgjengelig, men settes det inn betydelige ressurser så blir det neppe så veldig lenge å vente.