Enda et nytt forum

Tidlig i juli 2019 etablerte Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) et Facebook forum for etterlysninger. Dette er ikke det første slektsforsker forumet foreningen har startet. Allerede i 2012 ble deres NSF-forum etablert men har hatt liten aktivitet. Deres mest aktive forum har vært middelalder forumet hvor det siste innlegget i skrivende stund er datert i juni uten noen respons. Med andre ord har ikke deres NSF-forum vært noen suksess. Da er det ikke rart at man prøver nye plattformer for å være en aktiv forening. Den nye Facebook gruppen "Norsk Slektshistorisk Forenings Forum" er et sted hvor slektsforskere kan be om hjelp og få hjelp. Antallet medlemmer i gruppen økte raskt og nådde rundt 1100 allerede før slutten av juli. Antallet emner som ble diskutert var også på et bra nivå i begynnelsen. Etter vel 1-1/2 måned   har derimot aktiviteten avtatt og antallet emner som daglig blir omtalt er nå kritisk lavt, kun 1-2. Til sammenligning hadde det mest aktive slektsforskerforumet i Norge, Facebook gruppen "Vi som driver slektsforskning", 22 emner daglig i juli 2019. 

Nei, vi trenger ikke flere Facebook grupper om slektsforskning i Norge. Tvert imot, det optimale er å ha færrest mulig fora som slektsforskere kan konsentrere seg om og opprettholde en høy aktivitet.
-->

Reklame for millioner

Søketrender på søkemotoren Kvasir for ordene slekt, slektsforskning og digitalarkivet over de siste årene er vist på figuren til venstre. Her er det åpenbart at det var noe spesielt som skjedde tidlig i 2011 og 2013 som resulterte i en enorm økning i interessene for disse ordene. Ja, det er nok ingen tvil om at det var de to rundene med TV serien "Hvem tror du at du er?" som ble sendt av NRK på disse tidspunktene som skapte denne interessen. Det er neppe noen annen aktivitet som har skapt en tilsvarende interesse for slektsforskning de siste årene. Slektsforskerforeningene bør derfor rette en stor takk til NRK som har skapt denne fantastiske reklamen for slektsforskning som langt overstiger de økonomiske rammene som slektsforskerforeningene i Norge har. Men har disse foreningene klart å utnytte effekten av denne reklamen fullt ut?

En ny runde av "Hvem tror du at du er?" skal starte opp på NRK i januar 2014. Vi får håpe at slektsforskerforeningene har aktivitetene klare til å få full effekt av denne enorme gratis reklamen.     

DIS-Vestfold imponerer

At DIS-Vestfold er en aktiv forening med dyktig ledelse er det ingen tvil om. Dette har også Sparebankstiftelsen DNB registrert og følgende er hentet fra deres nettside:
                

DIS Vestfold får 130000 kroner til utstyr for digitalisering av data for slektsforskning. DIS-Vestfold er et distriktslag i Norges største slektsforskerorganisasjon, DIS-Norge, og de jobber med slektsforskning i Vestfold. Med gaven fra Sparebankstiftelsen DNB får laget utstyr for digitalisering av ulike kommunale kilder som skoleprotokoller, fattigmanntall og hjemstavnsprotokoller, skattemanntall, skattelikningsprotokoller, valgmanntall, telefonregistre og adressebøker. Prosjektet vil særlig fokusere på kilder fra tidsperioder som utfyller de store gapene mellom folketellingene i 1801, 1865, 1891, 1900 og 1910. I tillegg vil man fokusere på kilder etter 1910. På denne måten vil det gjennom prosjektet bli tilgjengeliggjort en rekke nye kilder for allmennheten som kan lette arbeidet med å søke etter slekt på vidvanke.

Dette er et betydelig beløp for en forening med en årlig omsetning på ca. kr 100000. Pengene skal bli brukt til innkjøp av utstyr og programvare for å effektivisere jobben. Du kan lese mer om dette på DIS-Vestfolds nettsider. En slik suksess bør også inspirere andre foreninger til økt kreativitet.

Flott tiltak av DIS-Molde

Med den enorme interessen for slektsforskning for tiden er det også tid for å tenke litt nytt for å fange opp de med denne interessen. DIS-Molde har gjort dette i samarbeid med byens bymuseum. På Molde Bymuseum stiller erfarne slektsforskere opp for å hjelpe den som stikker innom. Dette tiltaket er ment å vare en liten ukes tid. Dette er sikkert et opplegg som med hell kan gjennomføres mange steder i landet. 

Romsdals Budstikke har skrevet om tiltaket som tydeligvis er meget populært. 

NSF i ny fin drakt

NSF har i disse dager fornyet sin nettside og det med meget godt resultat. Det har blitt en meget tiltalende og oversiktlig design som i alle fall appellerer til meg. Det er ingen tvil om at det skjer mye spennende i NSF for tiden. Ikke minst dersom man ser litt nøyere på bildet som for tiden preger forsiden. På bildet henger det på veggen en NSF logo. Kanskje bildet er ment å være fra NSF sitt kontor. Det kan nesten se ut som om det er en "mafia-boss" som tilbyr gratis kurs i slektsforskning? Flott at NSF også kan presentere seg på en litt mer uhøytidelig måte. Betyr dette en kursendring? Tidligere har NSF ofte blitt betraktet å være foreningen for "eliten" av slektsforskere, men nå kan det se ut til at de tar i bruk mer uhøytidlige virkemidler for å tiltrekke seg nye medlemmer.   

Enda en sesong med "Hvem tror du at du er?"

l følge nrk var årets sesong av "Hvem tror du at er?" enda mer vellykket enn den første sesongen som ble sendt for to år siden. Linn Skåber trakk over en million seere til TV-skjermen på en mandagskveld. I snitt har årets sesong av serien resultert i 876 000 seere av hver episode. Dette skal være ca. 100 000 flere seere enn forrige sesong. Dette er seertall som nrk gjerne vil ha.

Det er ikke bare nrk som har fordel av slike TV program. Slektsforsker foreningene merker også økt interesse for slektsforskning med flere medlemmer og økt deltakelse på møter og andre arrangement.  

Det er et betydelig forarbeide som må gjøres for å lage en slik serie, men vi får håpe at det ikke tar to år som sist gang. Siden det nå er avklart at det blir en ny serie kan vi håpe at den kommer tidlig i 2014. Da får vi håpe at slektsforsker foreningene er enda bedre forberedt til dra nytte av denne enorme reklame kampanjen for slektsforskning.  

Flere slektsblogger har hatt omfattende omtale av episoder i årets serie. Du kan lese disse omtalene på bloggene Genit, Slekt og slikt! og Tid og Rom. 

Nytt slektsforsker LAN-party

I september i fjor arrangerte NSF sitt aller første LAN-party. Det sies at det også var det aller første av sitt slag for slektsforskere i Europa. Arrangementet var så vellykket at det ble bestemt å arrangere en liknende sammenkomst fra fredag 8. til lørdag 9. mars 2013 i Øvre Slottsgt. 2 B, Oslo. Med den pågående enorme reklamekampanjen for slektsforskning på TV med serien "Hvem tror du at du er?" og historisk sett et tidspunkt på året med stor interesse for slektsforskning ligger alt til rette for et meget vellykket arrangement. 

Det er meget positivt at NSF skaper nye arenaer for slektsforskere og vi får håpe at også andre foreninger inspireres til nyskapning. Det har vært langt mellom denne type nyheter de siste årene.  

En forening som sliter

NSF var kjent for å fremme slektsforskning av høy kvalitet. Det omdømme har de bygget jevnt og sikkert siden starten i 1926. 

Foreningen har siden jeg ble kjent med den for nesten 50 år siden ikke briljert med forenings drift og dette har resultert i aktiviteter stort sett sentrert i Oslo-gryta. Det har vært gjort flere forsøk med å etablere distrikts representanter uten at dette har gjort foreningen mer landsdekkende. Siste forsøk er å få igang aktiviteter i Hedmark hvor foreningen håper på et fruktbart samarbeide med andre foreninger og lag i samme område. NSF skal visst ha 61 medlemmer i Hedmark. Dette er veldig få skal man kunne skape varig aktivitet i fylket. Min erfaring med etablering av DIS lokallag i tre fylker og gjenoppliving av lokallag i to fylker tilsier at man i det minste må ha 100 medlemmer i området skal aktiviteten kunne opprettholdes over mange år. I tillegg er NSF sin frontfigur i fylket ikke kjent for diplomati og samarbeide. Her ligger det meste til rette for et bomskudd fra NSF.

Nytt New Zealand forum

De siste to årene har det foregått store forandringer i foreningen New Zealand Society of Genealogists (NZSG). Foreningen har fått et helt nytt styre, ny redaktør av deres medlemsblad og ny nettside redaktør. 

Tidligere denne måneden starter foreningen også opp et nytt forum. Det ser ut til at forumet er basert på en programvare som minner om DIS-Norges Slektsforum. Den store forskjellen i forhold til Slektsforum er at det bare kan brukes av foreningens medlemmer og er delt opp i følgende fire fora:

• NZSG - our society
• Genealogy
• Introduce Yourself & Off-topic Chat
• Help 

DIS-Norge har også på sitt Slektsforum noen fora som kun er forbeholdt medlemmer. NSF etablerte tidligere i år sitt eget forum som også kun er forbeholdt sine medlemmer. Det som kjennetegner disse fora er at aktiviteten er så liten at få, om noen, følger med på hva som skjer der. Basert på denne erfaringen er det vel neppe liv laga for NZSG sitt forsøk, men kanskje er forholdene litt anderledes down under.

            

Hvem er medlem av en forening?

Fra tid til annen presenteres resultater fra undersøkelser som kan være av interesse. I Canada har de foretatt en online innsamling av data fra nesten 3000 slektsforskere. Denne undersøkelsen viser at 63% ikke var medlem av en relatert forening og at andelen var lavest blant de med høyere utdannelse. Du kan lese mer om denne undersøkelsen og resultatene her. Det er åpenbart at foreninger for slektsforskning ikke klarer å fange opp alle som har denne interessen. 

Spørsmålet er vel hva slektsforsker foreningene skal kunne tilby denne gruppen av slektsforskere i disse tider hvor svært mye allerede er tilgjengelig via internett. Dette er adressert i en nylig doktorgrad av Jennifer Kathleen Matthews Land, “From Gravestones to Google: The Impact of Internet Adoption on Genealogists’ Information and Communication Behavior”. Det kan se ut som om internett er i ferd med å overta store deler av den rollen som foreninger tidligere hadde og at man får flere online foreninger eller interessegrupper som f.eks. ISOGG. 

Pass it on

New Zealand Society of Genealogists (NZSG) har også fokus på eksterne aktiviteter. Der har de valgt å konsentrere seg om hele august måned i motsetning til i Norge hvor vi har en felles Slektsforskerdag for hele landet. I år er temaet:
 
 “Family History is Cool, Pass it on” 

Hensikten er som NZSG beskriver det: 

"The idea is to encourage people to pass on their family history, stories, photos etc. The idea look at ways on how you can share your family history and to encourage people to pass on their family history, stories, photos etc."

Imponerende medlemsblad

I lengre tid har jeg vært så heldig å motta DIS-Vestfolds medlemsblad DIZ som vedlegg til epost. I dag kom årets tredje utgave. Forsiden som er avbildet til venstre og hele bladet har en meget tiltrekkende layout med fantastisk flotte bilder. Men det er ikke bare bildene og layouten som er av ypperste kvalitet i dette medlemsbladet. Her er det svært mye meget interessant lesestoff, i alle fall for meg. Et lite utvalg av innholdet er også vist på forsiden. Man kan jo få rent lyst til å flytte til Vestfold for å ta del i denne DIS-Vestfold verdenen. Nå skal man ikke forvente at alle DIS redaktørene skal kunne lage et så bra medlemsblad som DIZ redaktør Willy Fredriksen produserer, men medlemsbladet kan gjerne være et forbilde, også for Slekt og Data.      

Populære nettsteder

Alexa.com har en tjeneste som rangerer trafikken i løpet av de siste tre månedene for forskjellige nettsteder. Tabellen til venstre viser en oversikt over noen norske nettsteder som er aktuelle for slektsforskere. Ikke uventet ligger Arkivverket på topp fulgt av DIS-Norge. Mer overraskende er det kanskje at Norsk Slektshistorisk Forening sitt nettsted genealogi.no ligger så langt bak DIS-Norge og at det døde nettsted slekt.no ligger foran et par andre ofte omtalte nettsteder.

Gi beskjed dersom det er noen nettsteder du savner så kan de kanskje bli med ved en senere oppdatering.

Slektsforskerne finner ikke veien

Nei, det skal være sikkert og visst. I dette tilfelle hjelper det slettes ikke med en GPS heller. Jeg har to ganger tidligere skrevet om det svært lave antallet av nye slektsforskere som har registrert seg på Slektsforum og Slektsforskerbasen siden midten av februar i år. Dette er så alvorlig at det tas opp enda en gang. Antallet nyregistrerte brukere har sunket til langt under halvparten av hva som har vært nivået de to foregående årene som vist på figuren til venstre. Årsaken er ikke olympiske vinterleker eller at andre sosiale media har overtatt. Det er nå ganske sikkert at det er den nye nettsiden til DIS-Norge som er årsaken. Det er mye bra med den nye utgaven av denne nettsiden som f.eks. at nyheter har fått en dominerende plass. Men dette har åpenbart gått på bekostning av at nye slektsforskere ikke like lett som tidligere finner veien til to av DIS-Norges viktigste tilbud som Slektsforum og Slektsforskerbasen. Disse tilbudene var langt mer synlige og tilgjengelige på den gamle nettsiden. Tilsvarende eller enda bedre tilgjengelighet er det viktig å oppnå også på den nye siden. Dette er en aktivitet som bør få meget høy prioritet da det er avgjørende for å kunne opprettholde et godt DIS-Norge tilbud.

Tidligere denne uka ble TV programmet "Alt for Norge" vist på TV Norge. Programmet hadde stor fokus på slektsforskning. Her har visst mange DIS-Norge medlemmer lagt ned et betydelig arbeide og programmet fikk god mediedekning. Bare så synd at dette ikke gir et målbart utslag på tilstrømningen til forenings tilbud som Slektsforum og Slektsforskerbasen. Det må bli betydelig lettere for de nye slektsforskerne å finne veien.

Norske sorte får i New Zealand

Her om dagen kom en ny utgave av det meget flotte medlemsbladet til The New Zealand Society of Genealogists i postkassen. Denne gangen viste det seg at det var en nordmann som var avbildet på forsiden. Det har neppe skjedd tidligere og sannsynligheten for at det skal skje igjen er også svært liten. Det var et bilde av Harold Oscar Andersen. Han var omtalt inne i bladet i artikkelen "Naturalisation files and the treasures within" av Kathy Callaghan.

Harold var født i 1881 i Nannestad og var i 1904 en sjømann som gikk i land i New Zealand. Familien var blitt fortalt at skipet han var på ikke klarte turen tilbake til Norge slik at han ikke hadde vært i live dersom han hadde fulgt med båten hjem. Harold døde i 1962.

I den senere tid har noen familiemedlemmer startet med slektsforskning og det skulle vise seg at historien var litt annerledes. Skipet han var på hadde klart hjemturen, men det var Harold som "Failed to Complete Voyage". Da Harold forlot skipet i Auckland hadde han stjålet med seg en dress og dette resulterte i en fengselsstraff på to måneder. I hans naturalisation dokumenter kommer det fram at dette var så skamfullt at han ønsket å holde det hemmelig for omverdenen. Det klarte han helt til 2008, lenge etter at både kona og barna var døde.

For slektsforskere er det er kjekt med noen sorte får i anetavla. Da øker i alle fall sjansen for å finne flere opplysninger om personen.

Noen har gjort det

Ja, Journal of Genetic Genealogy har gjort det fra sin første utgave i 2005. DIS-Oslo/Akershus har nå også gjort det med å distribuere sitt medlemsblad DISputten på internett fra og med 2/2009 utgaven. Ved overgangen fra papirutgave til internett var det visst noen få som fortsatt ville ha en papirutgave av DISputten og det fikk de visst. I DISputten 3/2009 som ble tilgjengelig her om dagen finner jeg ingen omtale av overgangen så dette har trolig gått ganske så smertefritt. Dermed er betydelige midler blitt tilgjengelig til andre aktiviteter.

En slik overgang fra papir til internett vil nok komme for de aller fleste medlemsblader. Det som er avgjørende er tidspunktet mottakerne er modne for en slik overgang. Når det gjelder medlemsbladet Slekt og Data har jeg allerede lest internett utgaven som skal sendes i papirutgave til medlemmene i løpet av måneden. For min egen del så vil papirutgaven ikke bli åpnet når den kommer i postkassa. Tidligere utgaver ligger også tilgjengelig på DIS-Norges nettsider. Med et så flott tilbud fra DIS-Norge og en del av lokallagene er gamle papirutgaver kastet for lenge siden. Nå håper jeg også at Slekt og Data tar skrittet og begrenser utsendingen av papirutgaven radikalt. Betydelig kostnader kan derved bli spart og medlemskontingenten holdes på et lavt nivå som nå. En forening som ønsker å ha fokus på databehandling bør også ligge i forkant på dette området. Reduserte kostnader er med på å holde både medlemskontingent og terskelen for å bli medlem i foreningen lavest mulig. Det trengs nå som det er flere indikasjoner på at aktiviteten blant slektsforskere er avtakende.

Er toppen nådd?

En forenings oppslutning er som oftest en meget god indikator på om foreningen er på rett vei. Samtidig er det svært krevende å opprettholde vekst over veldig lang tid. Noen ganger kan det være eksterne forhold som er avgjørende, men foreningens ledelse har også stor innvirkning på utviklingen. De to store slektsforskerforeningene i Norge, DIS-Norge og NSF, har opplevd vekst som har avtatt i det siste. For slektsforskerforeninger, som ønsker at flest mulig skal interessere seg for slektsforskning, bør økt oppslutning ha topp prioritet.

NSF nevner i sin årsrapport at antallet medlemmer nå har avtatt så der har toppen alt vært nådd.

Netto medlemstilvekst for DIS-Norge i 2008 har ikke fått noen stor oppmerksomhet i de fora jeg følger så den var kanskje ikke så oppløftene. I de siste årene har tilveksten vært omkring 300 medlemmer eller ca. 3-4 %. På bloggen til DIS-Norges leder er det nevnt at det skal kalles inn til ekstraordinært landsmøte til høsten for å øke kontingenten. Dette vil medføre en enda høyere terskel for at folk skal finne veien til foreningen og vil ikke øke tilstrømningen. Siden medlemstilveksten allerede kun er på et par prosent så er det meget sannsynlig at medlemstilveksten vil bli negativ de neste årene. Det ser derfor ut til at slektsforskerforeningene i Norge ikke lengre klarer å nå det som bør være deres hovedmål. Det er tid for forandring og fornyelse.

Det finnes også andre indikatorer på at interessen for slektsforskning er nær toppen. Slektsforskerbasen hadde flest nye brukere i 2007, mens Slektsforum opplever kun en liten økning i antall nye brukere i år forhold til i fjor.

Journal of the New Zealand Society of Genealogists Inc.

Da jeg er medlem i et par nasjonale slektsforskerforeninger og mottar deres medlemsblad har jeg også hatt anledning til å følge utviklingen av disse bladene. De siste par årene er det spesielt bladenes layout som har gjennomgått den største forandringen. Et godt eksempel på dette er medlemsbladet til New Zealand Society of Genealogists som ble omtalt her på min blogg for vel et år siden. På den tid var dette medlemsbladet en heller grå sak med et forsidebilde i god gammeldags bruntone og et innhold ellers i svart og hvitt. Forsiden til årets første utgave er avbildet til venstre og reflekterer også en flott og fargerik layout i resten av bladet. Ja, her har selv Diskulogen som har vært ledende den siste tiden blitt klart forbigått. The New Zealand Genealogist er nå vel på høyde med det profesjonelle slektsforskerbladet Family Tree Magazine. Med god layout blir det ekstra hyggelig å lese bladet.

I årets andre utgave av medlemsbladet skrev redaktøren Richard Stedman under tittelen

A change for the better

The most important thing for me in this issue is to thank the hundreds of members who have written to me to say how much they like the new format of The New Zealand Genealogist.

Your messages have been unanimously in favour of the new style, and have come from regional meetings, emails and letters, the members' list, as well as in persons. I am overwhelmed by the support you have shown, which has justified the decision to make changes...

Jeg gleder meg alt til neste utgave som det er seks av i året.

Foreningers fornyelse eller sakte død

Som dere sikkert har registrert for lenge siden er Dick Eastman sin blogg en av mine favoritter. Spesielt er dette tilfelle når han deler sin lange erfaring med å reise rundt på slektsforsker konferanser og lignende. I går tok han for seg følgende "fakta":

Fact #1: Genealogy is more popular today than ever before. It is the second or third or fourth most popular topic on the Web, depending upon whose sources you care to cite.

Fact #2: Attendance at all genealogy venues is down. The average attendance at genealogy conferences is declining. (Note that I wrote "average." There are some notable exceptions.) Membership in genealogy societies is also declining. Finally, the number of visitors to most major genealogy libraries reportedly is declining.

Han vuderer disse "fakta" opp mot god foreningsdrift og skriver blant annet:

First of all, genealogy societies need to grow in order to succeed. To be sure, some societies have existed for years with a more or less stable number of members, or even with declining membership numbers. However, the societies that seem to succeed in producing new services and publications are those that are growing. Constant growth means new people joining with new ideas and invigorated interest levels. Newcomers soon gain experience and then become the "movers and shakers" within the genealogy community. Those who have been around for a number of years, conversing with the same people time after time, tend to settle in and enjoy the social aspects of the local society, but they do not strike out with new ideas and new energy levels. The genealogy societies with declining memberships rarely produce new and innovative products and services.

Dette er en artikkel som bør leses av alle som er opptatt av god foreningsdrift.

Jeg har siden vi arrangerte den første lokale Slektforskerdag i Rogaland vært opptatt av å få arrangert årlige Slektsforskerdager i alle landets fylker. Dette har DIS-Norge i meget stor grad lykkes med. Men tiden er nå kanskje moden for en forandring. Hva med Slektsforskerdag annet hvert år og at lokallagene deltar på nye arenaer de andre årene? Det er i alle fall ingen tvil om at fornyelse er meget viktig.

God foreningsdrift

Det er få om noen som er mer aktiv som slektsblogger enn Randy Seaver i California. Han er aktiv på flere blogger og er blant de aller mest respekterte bloggerne på linje med Dick Eastman. Så dersom man ønsker å følge med på hva som skjer på slektsforskerfronten i USA vil disse to gi en meget god oversikt. I gårsdagens utgave av Randy Seavers Genea-Musings blogg så har han plukket opp noen fine tips om god drift av slektsforsker foreninger. Her bør de fleste kunne finne noen nye ideer som kan være verdt å prøve ut.