Jeg har brukt Digitalarkivet siden opprettelsen og regner tjenesten som en av de viktigste ressursene for norsk slektsforskning. Nettopp derfor er jeg så skuffet over hvordan Nasjonalarkivet har håndtert innføringen av den nye tjenesten for skannede kirkebøker.
Kritikken kommer ikke bare fra noen få brukere som misliker forandringer, men fra mange erfarne slektsforskere, transkribører og storbrukere av Digitalarkivet.
Den nye tjenesten ble tatt i bruk selv om viktige funksjoner fortsatt manglet. En uferdig løsning ble hovedløsning. Etter min mening er dette feil rekkefølge. En ny tjeneste bør ikke erstatte den gamle før den har minst tilsvarende funksjonalitet og brukervennlighet.
For seriøs slektsforskning er presise kildehenvisninger helt avgjørende. I den gamle løsningen kunne man enkelt kopiere en forståelig henvisning med prestegjeld, sokn, boktype, periode og sidetall. Den nye løsningen gir ofte en mer arkivteknisk referanse som er mindre egnet i slektsprogrammer, rapporter og slektsbøker. Jeg forstår ønsket om standardisering, men interne tekniske behov kan ikke være viktigere enn brukernes behov for klare og anvendelige kildehenvisninger.
Det alvorligste er likevel hvordan tilbakemeldingene er blitt håndtert. Nasjonalarkivet skrev først at alle innlegg skulle leses og spørsmål besvares. Etter hvert ble det stadig færre svar. Da brukerne etterlyste oppfølging, fikk de senere beskjed om at de som fulgte forumet, ikke hadde deltatt i utviklingen og derfor ikke kunne svare på status eller videre planer. Brukerne ble i stedet bedt om å sende tilbakemeldinger gjennom en annen kanal. Dette framstår som en fragmentert organisering. Hvem har ansvaret? Hvilke problemer er registrert? Hva skal forbedres, og når? Det finnes fortsatt ingen tilfredsstillende oversikt.
Digitalarkivet har mange svært erfarne brukere som arbeider med kirkebøker hver dag og som burde ha vært involvert tidligere. Denne kompetansen burde vært brukt aktivt før lanseringen, ikke først etter at problemene oppsto.
Nasjonalarkivet bør nå beholde den gamle visningen til den nye fungerer minst like godt, opprette en referansegruppe med erfarne brukere og publisere en åpen oversikt over registrerte problemer og planlagte forbedringer.
Jeg skriver ikke dette fordi jeg er motstander av Digitalarkivet. Tvert imot. Jeg skriver det fordi Digitalarkivet er så viktig. Siden Nasjonalarkivet ikke synes å ta tilbakemeldingene på sine egne fora på alvor bør slektsforskerforeningene engasjere seg og ta saken opp med ledelsen og kanskje må det enda høyere opp i systemet for å få saken løst på en tilfredsstillende måte.
