Mine 10 favoritt slektsforskning nettsider

Her følger min topp 10 liste for slektsforskning.

• Digitalarkivet - søkbare databaser og skannede dokumenter 

• Nasjonalbiblioteket - aviser og bygdebøker

• MyHeritage slektstrær og DNA database – husk å sjekke slektstre data

• Ancestry – husk å sjekke dataene

• Facebook (Vi som driver slektsforskning, Gentic Genealogy Tips & Techniques, Genealogy and Artificial Intelligence (AI), etc.)

• ChatGPT4 - din nye venn som kan fortelle deg det meste og også finne slekt - husk å sjekke dataene

• FamilySearch – husk å sjekke dataene

• Eastman’s Online Genealogy Newsletter

• Blogger om DNA og slektsforskning (Genetic Genealogist, DNA-Explained, etc.)

• Legacy Family Tree Webinars

I 2009 utarbeidet jeg en tilsvarende liste over de 10 mest relevante nettsider for slektsforskning, og det er interessant å observere at kun fire av disse nettstedene fortsatt er med i dag. En bemerkelsesverdig endring siden den gang er at Slekt og Data, som tidligere var representert med fire forskjellige nettsider, ikke lenger figurerer på listen.

KI og slektsforskning

En DALL-E fremstilling av KI og slektsforskning
 i Norge i fremtiden.

I 2023 har kunstig intelligens (KI) gjennomgått betydelige fremskritt også innenfor slektsforskning, med avanserte språkmodeller som f.eks. ChatGPT som har revolusjonert tekstbehandling og dataanalyse. Denne utviklingen har ført til mer effektive metoder for å behandle og analysere historiske data.

Et markant eksempel på KI i slektsforskning er Ancestrys 2022  transkriberingen av den amerikanske folketellingen fra 1950. Der gjorde KI det mulig å gjøre store datamengder søkbare i løpet av noen måneder. Dette illustrerer en viktig milepæl i datainnsamling og tilgjengeliggjøring. Ancestry har også gjort den kanadiske 1931 folketellingen søkbar ved hjelp av KI og anvender verktøyet i forbindelse med slektstre og DNA.

FamilySearch benytter KI til å transkribere håndskrevne dokumenter på flere språk som engelsk, spansk, portugisisk og italiensk. Også her gjøres dette arbeidet mye raskere enn hva som har vært mulig med transkribering utført av mennesker.

MyHeritage har integrert KI i bildebehandling for å fargelegge historiske fotografier og har tatt i bruk ChatGPT som en alternativ søkemotor for sin database, samt til å generere biografier, noe som kan forbedre brukeropplevelsen og tilgjengeligheten av slektsforskningsdata.

Nasjonalbiblioteket har også engasjert seg i KI-utvikling, spesielt gjennom bruk av Whisper-verktøyet for automatisk konvertering av norsk tale og dialekt til tekst. 

Digitalarkivet har laget et nytt bildesøk, hvor KI og nye søkemåter, sammen med en ny utforming, vil vi gi en annen bruksopplevelse enn tidligere. Der det tidligere kun var mulig å søke på tekstlig beskrivelse av bildet, kan du nå også søke med KI som tolker motivet. Bildesøket er også starten på det nye Digitalarkivet, slik det vil se ut for de som skal søke og finne arkivmateriale. Arkivverket jobber også med bruk av KI i transkribering av håndskrevne dokumenter.

KI anvendes også av slektsforskere for å lage oppsummeringer av tekster, noe som sparer tid og øker effektiviteten. Dette er spesielt nyttig når man arbeider med omfattende dokumenter eller historiske opptegnelser som krever betydelig tid til analyse. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på utfordringene knyttet til KI i slektsforskning. En av disse er risikoen for unøyaktigheter eller "hallusinasjoner" fra KI-modeller, noe som krever grundig menneskelig vurdering og fakta sjekking. 

I 2024 antas det at KI vil fortsette å bli en mer integrert del av slektsforskning, både gjennom forbedring av eksisterende verktøy og innføring av nye metoder for håndtering av slektsforskningsdata. Dette representerer en spennende tid for de med interesse for både teknologi og slektsforskning.

Joda, ChatGPT hjelper meg nesten daglig 😊

MyHeritage LIVE 2019 presentasjoner

Dersom du ikke hadde anledning til å være til stede sammen med 450 andre ivrige slektsforskere fra 30 land på årets MyHeritage LIVE konferanse i Amsterdam er det fortsatt mulig å se presentasjonene. Siden det var tre parallelle presentasjoner/workshops så var det også umulig å få med seg alt selv om man var tilstede. Da kan det så absolutt være fint å lære litt mer når man er kommet hjem. Nedenfor er det lenker til program, videoer og sammendrag av presentasjonene.

Program

Slektsforskning

•       Dag 1

•       Dag 1 siste presentasjon  

•       Dag 2

DNA

•          Dag 1

–        Del 1, Diahan Southard

–        Del 2

•          Dag 2

Sammendrag for flere av presentasjonene.

Som i fjor, er det trolig at disse videoene senere vil bli tilgjengelig på Legacy Family Tree Webinars og/eller den nye nettsiden MyHeritage Utdanning.

Solumslekt overføres til WikiTree

Det er nok svært mange av oss som har hatt stor glede og nytte av å bruke nettstedet Solumslekt som nå er lagt ned. Det skjedde tidligere i år. Solumslekt, var et flott bidrag til lokal- og slektshistorie i Skien/Porsgrunn området. Nettstedet var drevet av Leif Biberg Kristensen og var kjent for å være omfattende og av høy kvalitet. Han fikk allerede i 2009 Grenland Ættehistorielag sin hederspris for sitt arbeide.

Han skriver på den nedlagte nettsiden: "Den tidligere databasen på Solumslekt blir videreført på WikiTree. Dette er et manuelt arbeid som vil ta flere år. De som vil følge utviklingen kan besøke min side på WikiTree: Leif Biberg Kristensen og klikke på lenka Leif Biberg's contributions. På samme sted finnes mulighet til å sende meg en personlig melding."

Det finnes også en annen WikiTree nettside som viser oversiktlig informasjon om Solumslekt. 

Leif Biberg Kristensen er en av relativt få norske som er meget aktivt med i det frivillig og gratis drevne nettstedet WikiTree som startet opp i 2008. WikiTree har nå 21,2 mill. profiler med bidrag fra 0,6 mill. slektsforsker fra hele verden. Det er et "ett slektstre database" på linje med tilsvarende slektstre på FamilySearch og Geni. Det er drevet av entusiastiske slektsforskere som arbeider sterkt for at informasjonen skal være godt kildebelagt i motsetning til en del andre nettsteder. Dette reduserer brukervennligheten noe og det kreves litt for å komme i gang. Man kan laste opp GEDCOM filer, men det er en meget tidkrevende prosess da hver enkelt person må godkjennes for å bli lagt til databasen. Dette reflekteres trolig også når det nevnes at det vil ta flere år å legge Solumslekt databasen over på WikiTree. Så får vi håpe at det går fortere enn forventet til hele Solumslekt er tilgjengelig igjen, for den savnes allerede.

Enda en norsk overaskelse på topp 100 listen

Også i år har canadiske GenealogyInTime Magazine publisert sin topp 100 liste over populære nettsteder for slektsforskere. Oversikten baserer seg som tidligere på data fra Alexa.com. 

Den største overraskelsen er vel at det finnes hele tre norske nettsteder på denne listen. I år har også DIS-Norge kommet med med en 34. plass og på topp i kategorien foreninger. At man finner norske nettsteder på 13, 20 og 34 plass viser nok at denne listen er nokså selektiv i utvalg av nettsteder. Fra de andre nordiske land finner vi kun to svenske og et dansk nettsted i den nedre 1/4 av listen. Rekkefølgen blant de norske nettstedene samsvarer med min oversikt i juni 2013.

Blant topp 10 er det kun små justeringer i forhold til i fjor og fortsatt ligger Ancestry.com på topp. De største forskjellene fra i fjor er at MyHeritage.com har falt fra andre til fjerde plass og at forumet MyFamily har droppet fra 10. plass til 29. plass.

Av andre kjente nettsteder som har klatret på listen ser vi Eastmans blogg oppe på 11. plass og den ligger på topp blant bloggene.

Flott tiltak av DIS-Molde

Med den enorme interessen for slektsforskning for tiden er det også tid for å tenke litt nytt for å fange opp de med denne interessen. DIS-Molde har gjort dette i samarbeid med byens bymuseum. På Molde Bymuseum stiller erfarne slektsforskere opp for å hjelpe den som stikker innom. Dette tiltaket er ment å vare en liten ukes tid. Dette er sikkert et opplegg som med hell kan gjennomføres mange steder i landet. 

Romsdals Budstikke har skrevet om tiltaket som tydeligvis er meget populært. 

Enda en sesong med "Hvem tror du at du er?"

l følge nrk var årets sesong av "Hvem tror du at er?" enda mer vellykket enn den første sesongen som ble sendt for to år siden. Linn Skåber trakk over en million seere til TV-skjermen på en mandagskveld. I snitt har årets sesong av serien resultert i 876 000 seere av hver episode. Dette skal være ca. 100 000 flere seere enn forrige sesong. Dette er seertall som nrk gjerne vil ha.

Det er ikke bare nrk som har fordel av slike TV program. Slektsforsker foreningene merker også økt interesse for slektsforskning med flere medlemmer og økt deltakelse på møter og andre arrangement.  

Det er et betydelig forarbeide som må gjøres for å lage en slik serie, men vi får håpe at det ikke tar to år som sist gang. Siden det nå er avklart at det blir en ny serie kan vi håpe at den kommer tidlig i 2014. Da får vi håpe at slektsforsker foreningene er enda bedre forberedt til dra nytte av denne enorme reklame kampanjen for slektsforskning.  

Flere slektsblogger har hatt omfattende omtale av episoder i årets serie. Du kan lese disse omtalene på bloggene Genit, Slekt og slikt! og Tid og Rom. 

ancestry.com får ny eier

Så skal det visst ha skjedd. Allerede i juni gikk det rykter om at facebook eller google var i ferd med å overta ancestry.com. Men nå er det visst det europeisk investeringsselskapet Permira som har overtatt selskapet for USD 1,6 milliarder. Riktig nok har ikke Permira bekreftet dette i skrivende stund. Det er åpenbart at det er penger i slektsforskning og at Permira tror at de kan drive ancestry.com enda bedre. Vi får vel bare vente å se hva forandringene blir, men det blir vel neppe billigere å benytte seg av deres tjenester.

Auckland Heritage Festival

Det er fortsatt tid til å rekke denne festivalen! Det er bare å sette seg på flyet. 

Denne plakaten var så flott utformet og litt uvanlig i forhold til hva vi er vant med i vår del av verdenen. Legger den derfor ut så den kanskje også vil inspirere andre plakat-lagere.     

Spennende nytt verktøy

NSF arrangerer denne helgen Slektshistorisk LAN-party. Dette er noe nytt for slektsforskere i Norge og det blir spennende å se om det blir så vellykket at det blir gjentatt ved en senere anledning. På Oslosurf finner vi følgende opplysninger:  

Norsk Slektshistorisk Forening inviterer til Genea-LAN - Europas første LAN-party for slektsforskere. Sett av helgen 21. til 23. september, og forbered deg på 44 timer non-stop slektsforskning på nær-nett med andre slektsforskere. Vi rigger oss til i Øvre Slottsgate 2, alle tar med seg PC - så kobler vi oss på nett med hverandre, lokale ressurer og nettet - og setter i gang!

Medlemmer av foreningen: kr. 200,-. Andre kr. 400,-.

Sted: Slektsforskernes hus
Adresse: Øvre Slottsgate 2B, Oslo
Epost dette arrangement: kontor@genealogi.no
Dato: 21. september 2012
Tid fra: 18:00    
   
NSF slår også på stortromma med en rekke presentasjoner, hovedsaklig gitt av foreningens medlemmer. 

Det er fint at man forsøker seg på nye former for å bringe slektsforskere sammen og på den måten skape nye verktøy, men har NSF valgt et gunstig tidspunkt for et slikt forsøk? Aktiviteten på diverse slektsforsker fora har fortsatt ikke kommet godt igang etter sommerens dvale. Historisk sett har aktiviteten vært på topp i første kvartal av året som trolig er et bedre tidspunkt for en slik aktivitet. En utvidet tidsfrist for påmelding kan tyde på at interessen er mindre enn forventet. Det blir spennende å se hvor vellykket dette arrangementet blir.  

Søkbare NZ emigrant lister

FamilySearch kommer stadig med nye flotte hjelpemidler for slektsforskere. Denne gangen er det passasjerlistene med emigranter til New Zealand for perioden 1855 - 1973. Totalt er det hele 817 601 registreringer. Denne nye tjenesten ble tilgjengelig den 27. juni 2012.

DNA tester og anetavle

Det finnes tre typer DNA tester som er mest relevant i forbindelse med slektsforskning:

- yDNA
- mtDNA
- Autosomal

For å kunne relatere disse testene til anetavlen viser figuren hvilken del av anetavlen disse testene adresserer. Som vi ser så angår yDNA og mtDNA testene, som til nå har vært de mest vanlige, kun en meget liten del av anetavlen. Når vi også legger til at disse testene ofte adresserer direkte far (yDNA) eller mor (mtDNA) linjer mange tusen år tilbake i tid blir utsnittet av anetavlen forsvinnende liten. Autosomale tester derimot dekker mesteparten av anetavlen og anene nærmest i tid. Denne type test er derfor ofte av størst interesse for slektsforskere og kan brukes som en "DNA DIStreff". 

Den som ønsker å lære mer finner informasjon på DIS-Norges DNA sider.

Søk i verdens nest største database

FamilySearch har en fantastisk søkbar database med over 3 milliarder poster. Da kan det være vel verdt å bruke et par minutter på en video som viser hvordan søk kan gjøres på en effektiv måte. Nærmere opplysninger om dette finnes på den utmerkede FamilySearch Blog som det også kan være lurt å følge med på.

Nå skal man ikke ta alle opplysningene man finner i denne databasen som sannheter. Den er heller et hjelpemiddel til å finne fram til de beste kildene. Så husk å sjekke opplysningene du finner i FamilySearch.

Like etter at dette innlegget ble lagt ut første gang oppdaget jeg at det finnes en database som er enda større enn FamilySearch. Det er databasen til ancestry.com med hele 7 milliarder poster. Antar derfor at FamilySearch er nest størst.

Google og Facebook snuser på Ancestry

Spekulasjonene går om Ancestry.com snart blir slukt av Google eller Facebook eller noen av de andre store aktørene. Skulle det skje så er det i alle fall et tegn på at slektsforskning er populært og at noen ser store penger i dette. Det er Bloomberg som ser på denne muligheten.

Men det er også de som ikke har noen tro på at de blir Facebook eller Google som kjøper opp. En av dem er Rick Aristotle Munarriz.

Hvem tror du at du er?

Nå bekrefter nrk.no at det snart kommer en ny sesong med programserien "Hvem tror du at du er?". Da er det trolig høsten 2012 det er snakk om. Vi får i alle fall håpe det da interessen for slektsforskning er normalt stigende utover høsten. 

Tidlig i 2011 sendte NRK de åtte første programmene i denne serien og det resulterte i en enorm interesse for slektsforskning. DIS-Norges Slektsforum dro stor nytte av dette og ble på den tiden det største forumet for slektsforskning i Norge. 

De siste årene har det vært flere norske TV program knytte opp mot slektsforskning og da gjerne i forbindelse med utvandringen til Amerika. Disse programmene har blitt sendt på mindre TV kanaler og har ikke hatt noen stor betydning når det gjelder interessen for slektsforskning.

I 2011 virket programserien "Hvem tror du at du er?" som en stor reklamekampanje for slektsforskning. DIS-Norge klarte å dra stor fordel av dette med økt aktivitet på Slektsforum og mange nye medlemmer. Klarer de å gjenta denne suksessen også denne gang eller er det Digitalarkivet eller Norsk Slektshistorisk Forening som er flinkest denne gangen? 

Digitalarkivet blir enda mere brukervennlig

Denne uken gjorde Digitalarkivet sin søketjeneste tilgjengelig som app for iPhone og iPad. Android versjonen kom tidligere denne måneden. I noen slektsforsker fora kan det se ut som om det er flere som stiller seg tvilende til nytten av at Digitalarkivets søketjeneste blir tilgjengelig som app. Det som ofte kjennetegner slike synspunkter er at de ikke er kjent med hvilket fantastisk verktøy smarttelefoner og nettbrett kan være. Man må erfare disse vektøyene for kunne se den virkelige nytten. Digitalarkivet har så absolutt gjort det og atter en gang levert et fantastisk verktøy for slektsforskere. Så nå har jeg Digitalarkivets søketjeneste lett tilgjengelig både på min iPhone og iPad.

Den enkleste måten å finne Digitalarkivets app er trolig å søke på "digitalarkivet" når du søker i App Store.    

20 millioner søkbare norske personposter

Digitalarkivet er ute med testing av BetaDigitalarkivet. Ikke alt er på plass enda, men store deler av folketellingene (hele 1910 og 1865 tellingene) og kirkebøkene er søkebare. Mesteparten av de tilgjengelige dataene fra folketellingene i 1870, 1875, 1885 og 1891 er også søkebart. Dette utgjør til sammen nærmere 20 millioner personposter. Etter hvert vil det komme til søkebare opplysninger om emigrantprotokoller, skifter, skattelister og matrikler.  

BetaDigitalarkivet har et utmerket søkeverktøy som ga meg en flott oversikt over personer med felles familienavn. Ja, det kan se ut til at jeg kanskje fant opplysninger som kan hjelpe meg å løse en over 40 år gammel slekts-nøtt. Felles søk i så mange forskjellige kilder spredd over hele landet kan gi nye vinklinger og ledetråder som kan bli verktøyet som knekker slekts-nøtter.

Imponerende medlemsblad

I lengre tid har jeg vært så heldig å motta DIS-Vestfolds medlemsblad DIZ som vedlegg til epost. I dag kom årets tredje utgave. Forsiden som er avbildet til venstre og hele bladet har en meget tiltrekkende layout med fantastisk flotte bilder. Men det er ikke bare bildene og layouten som er av ypperste kvalitet i dette medlemsbladet. Her er det svært mye meget interessant lesestoff, i alle fall for meg. Et lite utvalg av innholdet er også vist på forsiden. Man kan jo få rent lyst til å flytte til Vestfold for å ta del i denne DIS-Vestfold verdenen. Nå skal man ikke forvente at alle DIS redaktørene skal kunne lage et så bra medlemsblad som DIZ redaktør Willy Fredriksen produserer, men medlemsbladet kan gjerne være et forbilde, også for Slekt og Data.      

Enda et forum

Ja, hvor mange fora for slektsforskning trenger vi? Denne gangen er det FamilySearch som har startet et forum for slektsforskning i Norge på Facebook. Antallet slike fora synes å være i sterk vekst og det er vel få om noen som nå klarer å ha en total oversikt over slike fora. Noen kommer og noen dør ut. Blir det for mange fora så går det ut over kvaliteten. Jeg er derfor tilhenger av relativt få fora slik at det ikke blir alt for krevende for de som ønsker å følge med. For øyeblikket kan det se ut som det Facebook som er på frammarsj på dette området. For meg blir dette for lite oversiktlig og for mye støy, men hjelper det til å få den yngre garde interessert så skaper det vel en positiv effekt som hobbyen vil tjene på i lengden.

Populære nettsteder

Alexa.com har en tjeneste som rangerer trafikken i løpet av de siste tre månedene for forskjellige nettsteder. Tabellen til venstre viser en oversikt over noen norske nettsteder som er aktuelle for slektsforskere. Ikke uventet ligger Arkivverket på topp fulgt av DIS-Norge. Mer overraskende er det kanskje at Norsk Slektshistorisk Forening sitt nettsted genealogi.no ligger så langt bak DIS-Norge og at det døde nettsted slekt.no ligger foran et par andre ofte omtalte nettsteder.

Gi beskjed dersom det er noen nettsteder du savner så kan de kanskje bli med ved en senere oppdatering.