test

søndag 30. mars 2008

Enda mere DNA i slektsforskning

Ja, her om dagen kom utgave nr. 80 av diskulogen i postkassa og med DNA i slektsforskning som tema steg forventningene til en hyggelig stund sammen med DIS Sverige sitt medlemsblad. diskulogen har i løpet av de siste årene blitt et veldig bra medlemsblad og denne gangen har de klart å være relativt tidlig ute med stoff om DNA i slektsforskning. Dette er et tema som det er en sterkt økende interesse for. I denne utgaven var det åtte sider med følgende artikler:
  • Genetik och etik
  • DNA kan vara en hjälp man vil testa släktskap
  • DNA-prov för genealoger är populära specielt i USA
  • Lär dig mer om DNA-molekylen
  • Några länker
  • Ärftliga sjukdomer - om genetik och genealogi
Temaet som var savnet i denne utgaven var en artikkel om hvordan en slektsgransker i praksis har benyttet seg av DNA testing som et hjelpemiddel i sin slektsforskning, men det kommer sikkert senere.

Olof Cronberg skrev følgende i sin leder om genetik og etick:

Som släktsforskare tror jag at det är viktigt att känna till genetikens möjlighetergott och ont. Jag tror att man ska vara vaksam i vilka sammanhang man lämnar ifrån sig både sitt DNA och sina släktträd. Vad står det för finstilt på den glassiga webbsajten? Är man bara medveten om vad man gör och har funderat på de etiska konsekvenserna, så kan man nog ge sig ut på en spännande resa!

Ja, etikk er et meget viktig tema når man holder på med slektsforskning og i særdeleshet når man kombinerer DNA og slektsforskning.


torsdag 13. mars 2008

Slektsprogram og DNA

De siste ukene har svært mange blogger skrevet om det nylanserte programmet Legacy Charting. Her er et lite utvalg av disse omtalene, men det finnes sikkert langt flere:
Unntaket synes å være i Norge hvor jeg kun har funnet omtale av programmet hos slekt.no. Faktisk så er flere av de norske slektsforsker bloggerne ivrige brukere av Legacy, men de har unnlatt å omtale denne nyheten. Selv bruker jeg slektsprogrammet DISGEN, men omtalen av Legacy Charting fattet min interesse. Ja, du har nok gjettet riktig allerede. Selvsagt har det med programmets muligheter til lage yDNA agnatiske og mtDNA kognatiske slektslinjer som fikk min oppmerksomhet. Dette er noe som har vært savnet i DISGEN.

Programmet ble enkelt lastet ned og viste seg å være svært brukervennlig. Det ga meg til og med en oversikt over GEDCOM filene jeg hadde på PCen så det var bare å velge fila med mine slektsdata og lage de oversiktene jeg ønsket meg. Som gammel DISGEN bruker må det sies at denne brukervennligheten ga mersmak. Kanskje tiden er moden for å bli Legacy bruker.

Figuren nedenfor er et eksempel på en etterslektstavle med mtDNA kognatiske slektslinjer. Det finnes også en versjon hvor kun bærere av samme mtDNA eller yDNA blir tatt med i etterslektstavlen. Dette er nok et verktøy som kommer til å bli mye brukt av de som er interessert i genetiske slektsforskning.

lørdag 8. mars 2008

Stadig flere DIS-Norge medlemmer

Det har alltid vært en jevn tilstrømning av medlemmer til DIS-Norge og siden år 2000 har den årlig tilveksten vært på 300 medlemmer i året som vist på figuren. I siste halvdel av 90-tallet var medlemsøkningen på hele 900 medlemmer i året. Dette skyldes nok i stor grad at det i denne perioden var en organisert satsing fra sentralt hold i DIS-Norge på å etablere lokallag i alle fylkene.

DIS-Norges søsterforening, Foreningen DIS i Sverige, har over 25 000 medlemmer og har hatt en betydelig større økning i antall medlemmer de siste årene. Tiden er vel snart moden for å prøve å akselerere økningen i antallet medlemmer også i DIS-Norge. Om man ikke klarer å oppnå 900 nye medlemmer i året som på 90-tallet bør det være mulig å øke dagens vekst med en bevisst satsing på dette området. Det er neppe noen tvil om at etablering av flere lokale grupper under lokallagene og tema grupper vil øke oppslutningen om foreningen. Dessuten må man få langt flere av de som er nybegynnere og litt interessert i slektsforskning med i foreningen og medlemsfordelene må økes. I dag, er det nok mange som ikke ser det store behovet for å være medlem da det aller meste er gratis tilgjengelig på internett. Dette gjelder også mange tilbud drevet av DIS-Norge. Nesten alle er litt interessert i slektsforskning og målet må være å få langt flere av disse med i foreningen slik at deres interesse utvikles videre. Vi får håpe dette blir et satsingsområde for foreningen de neste årene.

lørdag 1. mars 2008

DNA og slektsforskning for liten og stor

Fra tid til annen dukker det opp ønsker om lettfattelig informasjon om DNA og slektsforskning på norsk. Temaet er i utgangspunktet nokså komplekst for de fleste så dette er ikke alltid så enkelt. Jeg har tidligere lagt ut litt informasjon om dette etter som jeg har kommet over artikler på området. Denne gangen kommer det en samlet oversikt over hva jeg kjenner til.

Hanne S. Finnestad har i aller høyeste grad tatt denne utfordringen og skrevet ei barnebok om dette. Så de som vil begynne med en enkel versjon bør lese boka Jakten på Superoldemora - Slektsforskning for barn av Hanne S. Finnestad, 2006.

Enkel og kort omtale av DNA anvendt i slektsforskning finnes i følgende artikler:
  • DNA-test som et mulig verktøy i slektsforskning av Svein Davidsen, Gjallarhorn nr. 41, desember 2007.
  • DNA vinner terreng: Skotsk gen avslørt av Jan Myrvold, Genealogen nr. 2/2007
  • Evas sju døtre - En fortelling om våre genetiske formødre av Lars Løberg, Genealogen nr. 2/2003.
Den som vil ha litt mere lesestoff kan ta for seg den populære boka Evas sju døtre - En fortelling om våre genetiske formødre av Bryan Sykes, 2006. Boka er oversatt fra engelsk til norsk.

Men den aller beste måten å lære om dette er å prøve DNA testing selv. Jeg begynte med deltakelse i National Geographic sitt genografiske prosjekt. Med egne data har man noe å jobbe videre med og de aller fleste får seg nok noen overraskelser underveis også. Personlig har jeg også hatt meget stort utbytte av deltakelse i det Nordiske R1a y-DNA
prosjektet hvor vi er seks personer som lærer av hverandre.

De som savner omtale av dette temaet i DIS-Norges medlemsblad Slekt og Data bør kontakte redaksjonen. Er vi mange nok som ønsker dette vil nok redaksjonen imøtekomme våre ønsker.