Treff i norske slektstrær

Sjanse for treff i norske slektstrær, 1900

Det finnes mange tilbydere av norske slektstrær som er søkbare på nettet. Antallet har vært stabilt de siste 10 årene. Derimot har antallet norske slektstrær økt enormt og dette gjør det lettere å finne informasjon som kan lede til primærkilder. Det er særlig MyHeritage som har ledet an og som nå har flere hundrede tusen norske slektstrær i sin SuperSearch database. 

En liten og enkel test av de forskjellige tilbyderne for noen personer som levde rundt år 1900 ga resultatet som vist i figuren. Ingen tvil om at det er suverent størst sjanse for å få treff i MyHeritage sin SuperSearch slektstre database. Kanskje er det mer overraskende at databasen til Ancestry gjør det så bra. Ancestry er større enn MyHeritage på verdensbasis, men ikke i Norge hvor de holder en lav profil. Deretter følger Geni, DIStreff og FamilySearch som omtrent jevngode. Man hadde kanskje forventet en større sjanse for treff i FamilySearch og det hadde det også vært dersom testen ikke hadde begrenset seg til kun slektstrær. Det ser ut som om det dugnadsbaserte nettstedet WikiTree sliter med å få mange norske brukere.

Beste praksis

Beste praksis

Vi har alle forskjellig bakgrunn og formål med vår slektsforskning. Derfor stiller vi også forskjellige krav til vår egen slektsforskning. Til tross for dette har jeg laget seks regler som vil gi et visst minimumskrav, og som jeg prøver å holde meg til. Håpet er at flest mulig vil gjøre det samme. Mange vil nok si at disse reglene er svært så opplagte. Ja, det er de kanskje, men det er relativt få som anvender dem. Nesten alle har vel ønsket at de hadde fulgt en eller flere av disse reglene på et tidligere tidspunkt. De siste årene har flere hundre tusen personer lagt ut sine slektstrær på nettet og de fleste av disse følger ikke disse reglene. Vi får håpe at flere starter å anvende beste praksis i årene som kommer. Er det noen andre punkter du mener må være med?