Lørdag 31. mai klokken 11 starter DIS-Ungdom opp på Bodø bibliotek med å hjelpe andre unge til å komme i gang med slektsforskning. Det blir spennende å se om denne flotte ungdommen klarer å fange andre ungdommers interesse for en hobby som er langt mer vanlig blant den eldre garde. Derimot så er det ikke så uvanlig at de som begynner med denne hobbyen i ung alder har en hobby for livet. Undertegnede er et eksempel på dette da jeg begynte som tenåring for ca. 45 år siden.
Det som er svært så flott med dette initiativet er at det sparkes i gang og drives av ungdommen selv. På DIS-Norges landsmøte i april fikk de vedtatt et tilbud om et år gratis medlemskap for ungdom under 18 år. Så her ligger et langsiktig forarbeide til grunn slik at forholdene legges best mulig til rette for å fange ungdommens interesse.
At interessen for fotball også er sterkt til stede hos slektsgranskere har kanskje DIS-Ungdom fanget opp på DIS-Norges DISchat. De har i alle fall funnet seg en møteplass der så DISchat er spiren til mye positivt.
Ønsker DIS-Ungdom en travel dag lørdag 31. mai.
Det var ikke meningen og skrive en oppfølger til min tidligere artikkel, DISchatens Landsmøte? Men her om dagen fikk jeg en kommentar som satte meg på andre tanker. Det er skrevet mange blogg referat fra DIS-Norges Landsmøte, men et referat stikker seg ut med en del betraktninger som er verdt å tenke over. Jeg tenker på den flotte bloggen Old Memories Scraps & Family skrevet av Bendichte. Artikkelen LAST SUNDAY IN APRIL gir mange svært interessante observasjoner som vi DISchatere har mye å lære av. Bendichte, mange takk for impulsene og en meget hyggelig og interessant landsmøtemiddag. Ved nærmere ettertanke så var visst dette et landsmøte for DISchatere i mer enn en betydning.
Ja, dette er kanskje en litt overraskende oppfordring. Med down under tenker jeg i denne sammenheng på New Zealand selv om uttrykket oftest blir brukt i forbindelse med Australia. New Zealand har en herlig blanding av mange tidsepoker og noen steder kan
man tro at man er tilbake på 1950 tallet. Slik var det også innen slektsforskning hvor papir og blyant fortsatt var det viktigste verktøyet for et par år siden. Jeg har vært medlem av
New Zealand Society of Genealogists i en del år og for en kort tid siden var det tid for å betale den årlige medlemskontingenten med sending av faks for å få betalt. I år hadde de derimot startet opp med betaling over nettet. Meget enkelt og lettvint. I tillegg ble anledningen benyttet til å legge foreningens siste CD med Early Wellington Settlers i handlekurven. Ypperlig service for i går lå den i postkassa.
Siden dette var en så positiv og overraskende opplevelse så sjekket jeg ut hvordan det er å fornye medlemskapet i to norske slektsforsker foreninger for de som bor i utlandet. Det ble ikke en positiv opplevelse så her bør det gjøres noe dersom man ønsker flere medlemmer.
Lørdag 31. mai klokken 11 starter DIS-Ungdom opp på Bodø bibliotek med å hjelpe andre unge til å komme i gang med slektsforskning. Det blir spennende å se om denne flotte ungdommen klarer å fange andre ungdommers interesse for en hobby som er langt mer vanlig blant den eldre garde. Derimot så er det ikke så uvanlig at de som begynner med denne hobbyen i ung alder har en hobby for livet. Undertegnede er et eksempel på dette da jeg begynte som tenåring for ca. 45 år siden.
