Uheldig eller unøyaktig?

For et par uker siden kjøpte jeg boka "Slektsgranskerens guide til Utvandringen 1825-1930" av Liv Marit Haakenstad. Dette er ei bok som naturlig nok legger mest vekt på utvandringen til Amerika, men den dekker også andre områder som New Zealand. På side 124 og 125 er det et kapittel om Australia og New Zealand. Der står det følgene om New Zealand:

New Zealand ble britisk koloni fra 1840. Det ble funnet gull her i 1860 årene. Det første skipet fra Norge var Bergenseren, som reiste fra Bergen 13. mai 1865 med kaptein Wesenberg. Skipet ankom New Zealand 12. november1865. (Semmingsen 1950:296-325) Samme år seilte Lindsay med kaptein Berg fra Fredrikstad. (Ship Lindsay 2008) Skipet ankom Lyttleton 26. juni 1865. (Norway-Heritage 2008) De som reiste før 1872, dro om Hamburg. 31. mai 1872 gikk Høvding direkte fra Norge til New Zealand, og ankom 15. september samme år.
Det norske settlementene på New Zealand var i Norsewood og Manawatu. (Nedrebø 2000) En større gruppe fra Odal skal ha slått seg ned i New Zealand høsten 1870.
Det var to agenter som begynte å annonsere for Australia og New Zealand i 1870-årene, Blichfeldt & Co. og Gunnestad & Co.

Dette avsnittet inneholder en del unøyaktigheter. Det er i beste fall ganske interessant at skipene Bergenseren og Lindsay brakte emigranter til New Zealand. Riktig nok er disse skipene nevnt på nettsidene til Norway-Heritage, men uten referanse til at de også brakte emigranter. Det som er kjent er at Lindsay fraktet tømmer til New Zealand i 1864 og 1866.

Gruppen fra Odalen som reiste fra Norge i 1870 dro via England. Gruppen var ikke særlig stor i forhold til de som dro med Høvding i 1872 og 1873. Det blir derfor galt å påstå at de som reiste før 1872, dro om Hamburg. Men det er riktig at det foregikk en del utvandring via Hamburg, spesielt etter 1872. Gruppen fra Odalen ankom New Zealand i 1871 og ikke høsten 1870 som nevnt i boka.

Savner også at Høvdings tur direkte fra Norge til New Zealand i 1873 ikke er nevnt. De to seilingene til Høvding med emigranter er meget sentrale når det gjelder norsk utvandring til New Zealand.

Det kan virke som om man har tatt med opplysninger i boka uten at de er sjekket. Dette er ikke god praksis for slektsforskere. Mine kommentarer er basert på gjennomgang av kun et lite kapittel og er forhåpentligvis ikke representative for boka. Jeg håper det for boka gir intrykk av å være svært omfattende.

Rosinen i pølsa for de fleste

I gårdagens utgave av Stavanger Aftenblad var det en to siders artikkel med overskriften "Menneskene er i bevegelse". Dette var en artikkel om en utstilling på Utvandrersenteret i Stavanger som så på parallellene mellom norsk utvandring til Amerika og den innvandring som har skjedd i Norge de siste tiårene. En gruppe med innvandrere fra Eritrea var på besøk på utstillingen. Det ga perspektiver å se norske innvandrede på vei mot et annet land og de ser klare paralleller med sin egen situasjon.

Artikkelen nevner også at det kommer en rekke begivenheter om emigrasjon i oktober og nevner bl.a.

”25. oktober: Denne lørdagen byr på rosinen i pølsa for de fleste:

Kulturhuset på Sølvberget åpner for Slektsgranskerdagen 2008, i samarbeid mellom DIS-Rogaland (Databehandling i slektsforskning) og Biblioteket.

Her får du sjansen til å sjekke mange sider ved temaet slektsgranskning.

Det blir eget slektstorg i Kulturhuset, du får innsyn i slektsgranskning på Internett, med DIStreff-databasen for slektsgranskere.

Dataregistrering av kildemateriell, slektstrær og møte med historie- og ættesogelag står også på programmet.

Historiker Per Inge Bø skal presentere prosjektet ”Migrasjon Rogaland” en paraplyorganisasjon felles løft fra Utvandrersenteret, Universitetet og andre organisasjoner og institusjoner.

Den siste boka til forfatteren John Hollen er en egen begivenhet i disse utvandrertider. Hollen forteller om den nokså ukjente utvandringen fra Norge, via Nederland og til Amerika, allerede på 1600-1700 tallet.

Sons of Norway, ved Leiv Ericsson Lodge, er aktivt med som arrangør av Slektsforskerdagen.”

Ingen tvil om at Slektsforskerdagen har etablert seg som et betydelig arrangement. Med et felles tema for alle arrangementene rundt om i landet oppnår man ekstra publisitet om dagen.