Årets slektsforskerbragd

Hilde Tindlund

Også i år var det lett å finne fram til årets slektsforskerbragd. Antallet MyHeritage brukere øker stadig og tilbudet utvides. Dette gjør at behovet for hjelp til å finne fram på MyHeritage også er stort. I Norge er vi så heldig at vi har superhjelperen Hilde Tindlund som administrer og bidrar på Facebook gruppen «MyHeritage – norsk brukergruppe». Gruppen er privat og har 3000 medlemmer. Her kan man få hjelp og veiledning om det aller meste som har med bruken av MyHeritage. Hilde deler gjerne sin enorme kunnskap om MyHeritage og slektsforskning generelt både her og på mange andre slektsforsker fora. Hun gjør en super jobb med å rettlede på en meget saklig, presis og forklarende måte. Selv om samme spørsmål dukker opp gjentatte ganger er hun utrolig hjelpsom og korrekt i sine svar. Hun er et flott forbilde for alle på hvordan man skal opptre i sosiale media. 

Tirsdag 28. januar 2020 kl. 11.00 holder Hilde Tindlund webinaret "Hvordan kan vi bruke Smart Matcher og Record Matcher for å etablere slektstreet vårt". Passer ikke tidspunktet vil du trolig senere kunne følge presentasjonen på Legacy Family Tree Webinars. Der finner du allerede tre MyHeritage webinarer på norsk. 

Slektsforskermiljøet i Norge er heldig som har superhjelperen Hilde og håper hun vil fortsette å hjelpe i mange år fremover. 

Tidligere vinnere av årets slektsforskerbragd: 

·  2018 MyHeritage 

·  2013 NRK med "Hvem tror du at du er?"   

·  2012 Superbidragsyteren Anne-Lise Skillinghaug    

·  2011 Slektsforum   

·  2010 Queens of Slektsforum (Lillian Kristiansen, Laila N. Christiansen, Else B. Rustad, Marit Nyhus og Margit Nysetvold Bakke)   

·  2009 Gravminner i Norge   

·  2008 Høgskulen i Volda

-->

Hvordan jeg bruker MyHeritage

Det er mange hundre tusen brukere av MyHeritage i Norge. Vi har alle forskjellig formål og bakgrunn for vår slektsforskning og vi bruker de forskjellige verktøyene forskjellig. Det finnes heller ingen fasit på hvordan slektsforskning skal utføres og vi plukker gjerne opp noen tips av hverandre. Jeg har min måte å gjøre det på og på torsdag har du anledning til å bli bedre kjent med hvordan jeg bruker MyHeritage. Torsdag 12. desember kl. 11.00 har MyHeritage et webinar hvor jeg presenterer hvordan jeg bruker MyHeritage. Du kan registrere deg for webinaret her. Dette blir det tredje webinaret på norsk som arrangeres av MyHeritage. De to foregående, som Yael Beck har holdt, finnes her hos Legacy Family Tree Webinars. De har over 1000 slektsforsker webinarer tilgjengelig, de aller fleste på engelsk. Så her finnes det meste dekket. 

Skulle du ikke ha anledning til å følge webinaret på torsdag kan du senere se webinaret hos Legacy Family Tree Webinars.

-->

Det magiske tegn TILDE

Tegnet tilde

Nasjonalbiblioteket er en av mine favoritt databaser da den gir tilgang til norske bøker, aviser, tidsskrift og noen bilder. Dette er nok den aller viktigste databasen for 1900-tallet for en slektsforsker.

Dersom du ikke har prøvd å søke i Nasjonalbibliotekets database kan du prøve med å søke på ditt eget navn i anførselstegn; «mitt navn». Da vil du søke på det som står skrevet slik det står mellom anførselstegnene. Nå er det ikke alltid at de ordene man søker på står akkurat slik som det man har skrevet mellom anførselstegnene. Det er da man kan bruke tegnet tilde og oppnå fleksibilitet. Søker man på «mitt navn»~5 tillater man at det kan stå opptil fem andre ord mellom de ordene som står mellom anførselstegnene. Prøv deg frem med forskjellige tall og se hvordan det fungerer.

En annen måte å bruke tilde på er sette tegnet og et tall etter det navnet man søker på som f.eks.: slekt~1. Da vil man søke på forskjellige stavemåter av navnet. Tilde er uten tvil et meget viktig verktøy når man søker i databasen til Nasjonalbiblioteket. 

Dersom du ønsker å lære mer om hvordan man søker på Nasjonalbiblioteket finnes det informasjon på nettsiden søketips i nettbiblioteket.

Endelig originale folketellinger

Lett tilgang til original hos MyHeritage og Digitalarkivet.

Det er ikke ofte det skjer noe på folketelling fronten, men den 18. november la MyHeritage ut de norske folketellingene for 1801 og 1865. Det stemmer at dette er folketellinger vi har hatt tilgjengelig i transkribert og søkbar form i svært mange år på Digitalarkivet. Det som er nytt og svært gledelig denne gangen er at vi har fått tilgang til original dokumentet på samme side som vi får resultatet av søketreffet. Digitalarkivet har også en skannet versjon tilgjengelig, men da må du bla og finne fram selv. De som ønsker kvalitet i slektsforskning bør så absolutt sjekke originalt dokument så langt det er mulig. Nå har MyHeritage gitt oss denne muligheten på en elegant måte, og tusen takk for det. Dette er et område som Digitalarkivet ikke har vært så nøye med og da er det flott at MyHeritage har fokus på brukervennlighet og kvalitet. Nå er ikke slektstrærne som ligger ute på MyHeritage alltid av høy kvalitet, men det kan man heller ikke forvente av de mange hundre tusen nordmenn som har lagt ut sine slektstrær. Desto viktigere er det å kunne sjekke tips man får fra andres slektstrær opp mot originale kilder slik vi nå har fått anledning til for 1801 og 1865 folketellingene.   

Direkte lenke til originalsiden vil også komme på Digitalarkivet etter hvert. Dette er et resultat av Ancestry, MyHeritage og FamilySearch (AMF) samarbeidet med Arkivverket. Det er flott at et slikt samarbeide får akselerert fremdriften av lett tilgjengelige originale kilder.

Oppdatert 21.11.2019, kl. 17.12 og 22.11.2019, kl. 09.29.

-->

Hvor finner jeg informasjon?

Hvor man kan finne søkbar informasjon er avhengig av tidspunktet vedkommende levde. Det er liten vits i å søke i Digitalarkivet etter nålevende personer. Derimot kan Nasjonalbiblioteket ha mye informasjon av interesse. Figuren gir en pekepinn på hvor det er mulig å finne personopplysninger til forskjellige tider. 

Digitalarkivet har sin styrke i de transkriberte folketellingene for 1801 og 1865 og kirkebøker. MyHeritage har litt mer komplette folketellinger for 1875 og 1891 enn Digitalarkivet og en enorm samling av familietrær som kan være til stor hjelp for tips i perioden etter 1910. Nasjonalbiblioteket er min favoritt da bøker og aviser gjerne inneholder informasjon som man ikke finner i de andre databasene og er spesielt viktig i nyere tid. Er man på jakt etter fødselsår kan også skattelistene for 2001-2009 som finnes hos Sagat være aktuelle. Best effekt får man ved å søke i alle de relevante databasene. 

Histreg.no er ikke tatt med i figuren, men kommer med ved neste oppdatering. Det er nok ingen tvil om at histreg.no blir et veldig godt verktøy med tiden og spesielt når dataene for perioden etter 1910 blir lagt inn. Vi vil da få en god oversikt over avdøde personer fra 1800 og fram til i dag. Vi får håpe at det deretter også kan gjøres et ordentlig skippertak for å få de langt mer krevende dataene fra før 1800 lettere tilgjengelig.  
-->   

MyHeritage LIVE 2019 presentasjoner

Dersom du ikke hadde anledning til å være til stede sammen med 450 andre ivrige slektsforskere fra 30 land på årets MyHeritage LIVE konferanse i Amsterdam er det fortsatt mulig å se presentasjonene. Siden det var tre parallelle presentasjoner/workshops så var det også umulig å få med seg alt selv om man var tilstede. Da kan det så absolutt være fint å lære litt mer når man er kommet hjem. Nedenfor er det lenker til program, videoer og sammendrag av presentasjonene.

Program

Slektsforskning

•       Dag 1

•       Dag 1 siste presentasjon  

•       Dag 2

DNA

•          Dag 1

–        Del 1, Diahan Southard

–        Del 2

•          Dag 2

Sammendrag for flere av presentasjonene.

Som i fjor, er det trolig at disse videoene senere vil bli tilgjengelig på Legacy Family Tree Webinars og/eller den nye nettsiden MyHeritage Utdanning.

Nytt fra MyHeritage LIVE 2019

Gilad Japhet presenterer et mulig nytt entnisitet estimat for Norge.

For andre gang arrangerer MyHeritage sin LIVE konferanse. Etter å ha startet i Oslo i fjor er det Amsterdam i år. Her i Amsterdam er det også flere nordmenn som også var til stede i Oslo, så det er ingen tvil om at fjorårets arrangement var vellykket. Også i år åpnet konferansen med en innledning av MyHeritage grunnlegger og CEO Gilad Japhet. Som entusiastisk slektsforsker vet han hva slektsforskere ønsker seg og MyHeritage er derfor ledende på utvikling av nye effektive verktøy for slektsforskere. På RootsTech konferansen tidligere i år fikk vi de nye DNA verktøyene AutoClusters og Theory of Family Relativity (ToFR).

På denne konferansen fikk vi høre at MyHeritage har gjort sitt 10. oppkjøp ved å ha tatt over SNPedia og Promethease. Mer informasjon om dette oppkjøpet finnes på MyHeritage bloggen. Størst betydning for oss brukere er trolig at ved dette oppkjøpet får MyHeritage utvidet sin DNA database med ca. 10%.

En annen nyhet er opprettelsen av MyHeritage Education hvor det blir letter å finne informasjon om og hvordan man bruker MyHeritage. Der vil man finne:

·      Opplæringsvideoer

·      Webinarer (Også noen webinarer fra Legacy FamilyTree Webinars vil bli tilgjengelig)

·      Opplæringsdokumenter

·      Nedlastbare ressurser

Som vi vet kan usikkerheten i ToFR være ganske stor da samme navn ikke nødvendigvis betyr samme person. Det jobbes derfor med å forbedre kvaliteten for Skandinavia. 

Vi kan nok også forvente oss store fremskritt når det gjelder nøyaktigheten for beregnet etnisitet i Skandinavia. Det ble nevnt at man om ikke så lenge kanskje kan indikere etnisitet ned på fylkesnivå samt utvandring til mest vanlig stat i USA.

Det som kanskje er vel så viktig som det som blir opplyst i presentasjoner er den informasjonen man får ved uformell kontakt under konferansen. Uten å røpe detaljer er det åpenbart at vi har mye å glede oss til i de kommende 12 månedene da mange flere norske kilder vil bli tilgjengelig. Vi er heldige at Norge for så stort fokus. Så følg med!

-->

Solumslekt overføres til WikiTree

Det er nok svært mange av oss som har hatt stor glede og nytte av å bruke nettstedet Solumslekt som nå er lagt ned. Det skjedde tidligere i år. Solumslekt, var et flott bidrag til lokal- og slektshistorie i Skien/Porsgrunn området. Nettstedet var drevet av Leif Biberg Kristensen og var kjent for å være omfattende og av høy kvalitet. Han fikk allerede i 2009 Grenland Ættehistorielag sin hederspris for sitt arbeide.

Han skriver på den nedlagte nettsiden: "Den tidligere databasen på Solumslekt blir videreført på WikiTree. Dette er et manuelt arbeid som vil ta flere år. De som vil følge utviklingen kan besøke min side på WikiTree: Leif Biberg Kristensen og klikke på lenka Leif Biberg's contributions. På samme sted finnes mulighet til å sende meg en personlig melding."

Det finnes også en annen WikiTree nettside som viser oversiktlig informasjon om Solumslekt. 

Leif Biberg Kristensen er en av relativt få norske som er meget aktivt med i det frivillig og gratis drevne nettstedet WikiTree som startet opp i 2008. WikiTree har nå 21,2 mill. profiler med bidrag fra 0,6 mill. slektsforsker fra hele verden. Det er et "ett slektstre database" på linje med tilsvarende slektstre på FamilySearch og Geni. Det er drevet av entusiastiske slektsforskere som arbeider sterkt for at informasjonen skal være godt kildebelagt i motsetning til en del andre nettsteder. Dette reduserer brukervennligheten noe og det kreves litt for å komme i gang. Man kan laste opp GEDCOM filer, men det er en meget tidkrevende prosess da hver enkelt person må godkjennes for å bli lagt til databasen. Dette reflekteres trolig også når det nevnes at det vil ta flere år å legge Solumslekt databasen over på WikiTree. Så får vi håpe at det går fortere enn forventet til hele Solumslekt er tilgjengelig igjen, for den savnes allerede.

Endelig nye norske kilder på FamilySearch

FamilySearch er et flott og effektiv verktøy med mange kilder fra hele verden. I tillegg er det gratis å bruke. 

Som vist i oversikten nedenfor går det gjerne mange år mellom hver gang FamilySearch legger ut nytt søkbart materiale for Norge, men nå har det skjedd. Denne gangen er det skiftemateriale for perioden 1640-1903.

Kilde                                                    Registeringer         Sist oppdatert

BillionGraves Index                                      50,484             Jun 27, 2019

Find A Grave Index                                      83,251               Jun 7, 2019

Norway Baptisms, 1634-1927                  7,637,916             Mar 11, 2012

Norway Burials, 1666-1927                         747,213             Feb 26, 2013

Norway Census, 1875                                 333,541             Dec 11, 2012

Norway Marriages, 1660-1926                  1,915,705             Mar 21, 2012

Norway, Probate Index Cards, 1640-1903     291,424            Aug 23, 2019

Så langt er det kun 10% av skiftematerialet som er søkbart og det er materiale fra Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Oppland, Østfold, Rogaland, Telemark, Vest-Agder og Vestfold. Det er supert at FamilySearch nå legger ut nytt materiale for Norge. En svakhet er at man ikke får enkel tilgang til en kopi av original dokumentet. Da må man på et family history center eller et FamilySearch affiliate library. Man bør alltid sjekke transkribert materiale både for mulige feil og opplysninger som kanskje ikke er blitt med i transkriberingen.

En viktig kilde er borte

Allerede i 2012 fantes nettsiden birthday.no hvor man kunne finne fødselsdato for mange, men ikke alle nålevende personer i Norge. Nettsiden var en del av den svenske birthday.se søkesiden. For nye og gjerne unge slektsforskere var dette en viktig kilde for å finne opplysninger om nålevende. Mange mente nok at nettsiden burde ha vært stengt pga. manglende personvern da kombinasjonen av opplysninger var ganske omfattende. Siden mai i år har det ikke vært mulig å gjøre søk på nordmenn på denne nettsiden og det ser ut til at den norske versjonen er lagt ned. Noen vil nok synes at dette er synd, men disse opplysningene kan også misbrukes i kriminell virksomhet. Vi får nok greie oss uten denne kilden og glede oss over at personvernet er blitt litt styrket i denne omgang. Ikke all slektsforskning blir lettere med tiden.

Men heldigvis finnes det et alternativ hvor man kan finne fødselsdato på personer i perioden 2001-2009. Avisen Sagat i Lakselv har søkbare skattelister for årene 2001, 2006, 2007, 2008 og 2009. Riktig nok er dette en betalingstjeneste hvor det billigste alternativet er kr 30 for 24 timer og det er vel overkommelig.

Enda et nytt forum

Tidlig i juli 2019 etablerte Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) et Facebook forum for etterlysninger. Dette er ikke det første slektsforsker forumet foreningen har startet. Allerede i 2012 ble deres NSF-forum etablert men har hatt liten aktivitet. Deres mest aktive forum har vært middelalder forumet hvor det siste innlegget i skrivende stund er datert i juni uten noen respons. Med andre ord har ikke deres NSF-forum vært noen suksess. Da er det ikke rart at man prøver nye plattformer for å være en aktiv forening. Den nye Facebook gruppen "Norsk Slektshistorisk Forenings Forum" er et sted hvor slektsforskere kan be om hjelp og få hjelp. Antallet medlemmer i gruppen økte raskt og nådde rundt 1100 allerede før slutten av juli. Antallet emner som ble diskutert var også på et bra nivå i begynnelsen. Etter vel 1-1/2 måned   har derimot aktiviteten avtatt og antallet emner som daglig blir omtalt er nå kritisk lavt, kun 1-2. Til sammenligning hadde det mest aktive slektsforskerforumet i Norge, Facebook gruppen "Vi som driver slektsforskning", 22 emner daglig i juli 2019. 

Nei, vi trenger ikke flere Facebook grupper om slektsforskning i Norge. Tvert imot, det optimale er å ha færrest mulig fora som slektsforskere kan konsentrere seg om og opprettholde en høy aktivitet.
-->

Fortsatt ufullstendig søkbar 1891-telling på Digitalarkivet

Husk alltid å sjekke originalen som ofte har ekstra informasjon.

Digitalarkivet har i flere år hatt en fullstendig skannet versjon av 1891-telling tilgjengelig. Dette er svært prisverdig da det gir tilgang til viktig informasjon. Ulempen har vært at det kan være ganske tidkrevende å finne fram i dette materialet. Etter hvert har også en ufullstendig søkbar versjon gradvis blitt tilgjengelig, men arbeidet med transkribering (avskrift) har tatt lang tid. Arkivverket har derfor i samarbeid med Ancestry, MyHeritage og FamilySearch (AMF) fått gjennomført en transkribering av de 366 kommunene (65%) som gjenstod. For vel en uke siden lanserte MyHeritage og Ancestry sine søkbare 1891, 1900 og 1910-tellinger. I noen sosiale medier mente mange at det var ille at disse selskapene annonserte dette så stort da Digitalarkivet også har en søkbar versjon. Det som få synes å ha fått med seg at det her er snakk om to forskjellige versjoner av 1891-tellingen. MyHeritage og Ancestry har en komplett versjon, mens Digitalarkivet synes å foretrekke å fortsette med en ufullstendig versjon. Digitalarkivet sin versjon mangler fortsatt 40 kommuner (7%) som er reservert frivillige som arbeider med transkribering eller planlegger å starte transkribering. Arkivverket antar at disse transkripsjonene vil holde en høyere kvalitet enn transkripsjonene som MyHeritage og Ancestry har betalt for.

Transkriberingene som AMF har samarbeidet med Arkivverket om er gjort av avskrivingstjenester i utlandet (trolig i India). Dette fører til noen flere feil og mangler enn vanlig som skyldes manglende norsk- og lokalkunnskap. Arkivverket har gjort noen undersøkelser av materiale og det er omlag 0,5% feil i avskriftene av personsedlene og omlag 4% feil i bostednavn fra hovedlistene. Selvsagt er det ønskelig med avskrifter av høy kvalitet, men det aller viktigste er å få tilgang til en komplett søkbar indeks som hjelper en til å finne kopi av original dokumentet. Det er det originale dokumentet som alltid bør sjekkes samme hvor god transkriberingen er. Spesielt gjelder dette 1891-tellingen hvor den transkriberte versjonen ikke inneholder all informasjon fra tellingen.

Det er flott at Arkivverket samarbeider med AMF når det gjelder avskrift av folketellinger slik at disse blir søkbare. Kanskje blir det ikke så lenge til vi også får en fullstendig søkbar 1875-telling og at 1920-tellingen blir søkbar ved utgangen av neste år.