 |
| Lett tilgang til original hos MyHeritage og Digitalarkivet. |
Det er ikke ofte det skjer noe
på folketelling fronten, men den 18. november la MyHeritage ut de norske
folketellingene for 1801 og 1865. Det stemmer at dette er folketellinger vi har
hatt tilgjengelig i transkribert og søkbar form i svært mange år på
Digitalarkivet. Det som er nytt og svært gledelig denne gangen er at vi har
fått tilgang til original dokumentet på samme side som vi får resultatet av
søketreffet. Digitalarkivet har også en skannet versjon tilgjengelig, men da må
du bla og finne fram selv. De som ønsker kvalitet i slektsforskning bør så
absolutt sjekke originalt dokument så langt det er mulig. Nå har MyHeritage
gitt oss denne muligheten på en elegant måte, og tusen takk for det. Dette er
et område som Digitalarkivet ikke har vært så nøye med og da er det flott at
MyHeritage har fokus på brukervennlighet og kvalitet. Nå er ikke slektstrærne
som ligger ute på MyHeritage alltid av høy kvalitet, men det kan man heller
ikke forvente av de mange hundre tusen nordmenn som har lagt ut sine
slektstrær. Desto viktigere er det å kunne sjekke tips man får fra andres
slektstrær opp mot originale kilder slik vi nå har fått anledning til for 1801
og 1865 folketellingene.
Oppdatert 21.11.2019, kl. 17.12 og 22.11.2019, kl. 09.29.
-->
Direkte lenke til
originalsiden vil også komme på Digitalarkivet etter hvert. Dette er et resultat
av Ancestry, MyHeritage og FamilySearch (AMF) samarbeidet med Arkivverket. Det
er flott at et slikt samarbeide får akselerert fremdriften av lett
tilgjengelige originale kilder.
Oppdatert 21.11.2019, kl. 17.12 og 22.11.2019, kl. 09.29.
6 kommentarer:
Folketellingene for 1801, 1865 og flere andre er tilgjengelige i scannet versjon på Digitalarkivet. Jeg har selv brukt den scannede versjonen av 1801 for Solum som referanse etter at "Gamle" Digitalarkivet forsvant.
Mange takk for opplysningen. Da er de relativt godt gjemt og lite brukervennlig da det ikke er en lenke dit fra de transkriberte sidene som er det vanlige. Får håpe at Digitalarkivet ordner dette.
Jeg vil oppdatere innlegget.
Når du ser på et oppslag i en folketelling på Digitalarkivet, for eksempel https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058304001328 så ser du nede til høyre en rute
kalt "Skannet versjon" med lenkene "Vis innholdsside" og "Vis første side". Jeg synes dette er godt synlig.
Det er greit nok at du synes det, men det er ingen lenke til den aktuelle siden og således lite brukervennlig.
Dersom du søker via https://histreg.no/index.php/home ''Historisk befolkningsregister'' vil du finne flere folketellinger og andre kilder lenket sammen for en og samme person. alle disse har da lenker tilbake til Digitalarkivet og både den digitaliserte og skannede versjonen. Se for eksempel https://histreg.no/index.php/person/daid/pf01036769002515 der veldig mye er lenket. Det er også mulig å søke på "ukoblede" personer for så å logge seg inn og lenke sammen kilder for samme person. Eks. https://histreg.no/index.php/searchresults
Hei,
Mange takk for innlegget om Histreg som er et spennende og trolig et svært krevende prosjekt. Ser man på andre prosjekter som ligner litt som verdenstreene på Geni, FamilySearch og WikiTree så er det mangel på kilder det som er en stor utfordring. Dette til tross for at det er stort fokus på å øke påliteligheten. Hvordan Histreg klarer å løse dette gjenstår å se, men kanskje kunstig intelligens kan bli en viktig faktor. Hva nå resultatet enn blir så er det viktig at slektsforskere blir langt mer aktive kildekritikere og da er det viktig med lett tilgang til originale kilder.
Eksempelet som du viser til på https://histreg.no/index.php/person/daid/pf01036769002515 har bl.a. en livløpstabell. I rad nr. 2 vises det til Jakobine Eliasdatter med lenker til hennes registrering i 1865 folketellingen på Digitalarkivet. Greit nok det hadde det vært en direkte lenke til original siden for Jakobine, men det er det dessverre ikke (enda?) for 1801 og 1865 tellingene på Digitalarkivet. I tilfellet for Jakobine er det derimot lenke til en innholdsside https://media.digitalarkivet.no/ft/contents/38290 og til første siden av originalen til folketellingen for hele Haram prestegjeld som består av 107 sider. Dersom man ikke er lokalkjent og vet hvilket skoledistrikt som er relevant må man begynne å bla gjennom 107 sider. Dette er en lite brukervennlig løsning dersom man sammenligner med MyHeritage hvor man får opp originalen på samme side som søketreffet. Nå skjønner jeg at dette også kommer etter hvert på Digitalarkivet takket være AMF samarbeidet og da blir det vel slik som det nå er for 1891 og 1900 tellingene som også har en god løsning.
Lenken https://histreg.no/index.php/searchresults ser ikke ut til å virke.
Legg inn en kommentar