onsdag 15. juli 2026

Digitalarkivet skuffer stort

Jeg har brukt Digitalarkivet siden opprettelsen og regner tjenesten som en av de viktigste ressursene for norsk slektsforskning. Nettopp derfor er jeg så skuffet over hvordan Nasjonalarkivet har håndtert innføringen av den nye tjenesten for skannede kirkebøker.

Kritikken kommer ikke bare fra noen få brukere som misliker forandringer, men fra mange erfarne slektsforskere, transkribører og storbrukere av Digitalarkivet.

Den nye tjenesten ble tatt i bruk selv om viktige funksjoner fortsatt manglet. En uferdig løsning ble hovedløsning. Etter min mening er dette feil rekkefølge. En ny tjeneste bør ikke erstatte den gamle før den har minst tilsvarende funksjonalitet og brukervennlighet.

For seriøs slektsforskning er presise kildehenvisninger helt avgjørende. I den gamle løsningen kunne man enkelt kopiere en forståelig henvisning med prestegjeld, sokn, boktype, periode og sidetall. Den nye løsningen gir ofte en mer arkivteknisk referanse som er mindre egnet i slektsprogrammer, rapporter og slektsbøker. Jeg forstår ønsket om standardisering, men interne tekniske behov kan ikke være viktigere enn brukernes behov for klare og anvendelige kildehenvisninger.

Det alvorligste er likevel hvordan tilbakemeldingene er blitt håndtert. Nasjonalarkivet skrev først at alle innlegg skulle leses og spørsmål besvares. Etter hvert ble det stadig færre svar. Da brukerne etterlyste oppfølging, fikk de senere beskjed om at de som fulgte forumet, ikke hadde deltatt i utviklingen og derfor ikke kunne svare på status eller videre planer. Brukerne ble i stedet bedt om å sende tilbakemeldinger gjennom en annen kanal. Dette framstår som en fragmentert organisering. Hvem har ansvaret? Hvilke problemer er registrert? Hva skal forbedres, og når? Det finnes fortsatt ingen tilfredsstillende oversikt.

Digitalarkivet har mange svært erfarne brukere som arbeider med kirkebøker hver dag og som burde ha vært involvert tidligere. Denne kompetansen burde vært brukt aktivt før lanseringen, ikke først etter at problemene oppsto.

Nasjonalarkivet bør nå beholde den gamle visningen til den nye fungerer minst like godt, opprette en referansegruppe med erfarne brukere og publisere en åpen oversikt over registrerte problemer og planlagte forbedringer.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg er motstander av Digitalarkivet. Tvert imot. Jeg skriver det fordi Digitalarkivet er så viktig. Siden Nasjonalarkivet ikke synes å ta tilbakemeldingene på sine egne fora på alvor bør slektsforskerforeningene engasjere seg og ta saken opp med ledelsen og kanskje må det enda høyere opp i systemet for å få saken løst på en tilfredsstillende måte.  

3 kommentarer:

Anonym sa...

Har dette blitt formidlet/sendt til de diverse Slektsforeningene? For eksempel Slekt og Data?

Laila C sa...

Takk Vidar. Akkurat mine tanker rundt dette. Jeg trodde faktisk Slekt og Data hadde tenkt å komme på banen, men det ser ikke slik ut. De burde jo vært med allerede fra begynnelsen. Jeg er helt rystet over hvordan dette har blitt håndtert. Og de som har produsert dette er jo ikke brukere på noe som helst plan heller. Jeg spurte jo hvem som var største brukergruppe av kirkebøkene, og fikk svar at det var slektsforskerne. Men vi kunne ikke få noen særbehandlign.....

Vidar Øverlie sa...

Hei Laila, og mange takk for tilbakemeldingen. Jeg deler din bekymring over hvordan denne saken er blitt håndtert, særlig fordi slektsforskere er blant de største brukergruppene av de skannede kirkebøkene.

Jeg kjenner ikke til hvilke vurderinger Slekt og Data har gjort. Det sitter imidlertid både en representant i dagens Slekt og Data styre og en ansatt i Nasjonalarkivet som har vært kjent med mine synspunkter i saken i flere måneder. Jeg håper fortsatt at brukernes behov og erfaringer vil vinne fram, men kanskje vi må arrangere et demonstrasjonstog og få media på banen for at det skal skje noe positivt ;-)