test

tirsdag 26. august 2008

Foreningers fornyelse eller sakte død

Som dere sikkert har registrert for lenge siden er Dick Eastman sin blogg en av mine favoritter. Spesielt er dette tilfelle når han deler sin lange erfaring med å reise rundt på slektsforsker konferanser og lignende. I går tok han for seg følgende "fakta":

Fact #1: Genealogy is more popular today than ever before. It is the second or third or fourth most popular topic on the Web, depending upon whose sources you care to cite.

Fact #2: Attendance at all genealogy venues is down. The average attendance at genealogy conferences is declining. (Note that I wrote "average." There are some notable exceptions.) Membership in genealogy societies is also declining. Finally, the number of visitors to most major genealogy libraries reportedly is declining.

Han vuderer disse "fakta" opp mot god foreningsdrift og skriver blant annet:

First of all, genealogy societies need to grow in order to succeed. To be sure, some societies have existed for years with a more or less stable number of members, or even with declining membership numbers. However, the societies that seem to succeed in producing new services and publications are those that are growing. Constant growth means new people joining with new ideas and invigorated interest levels. Newcomers soon gain experience and then become the "movers and shakers" within the genealogy community. Those who have been around for a number of years, conversing with the same people time after time, tend to settle in and enjoy the social aspects of the local society, but they do not strike out with new ideas and new energy levels. The genealogy societies with declining memberships rarely produce new and innovative products and services.

Dette er en artikkel som bør leses av alle som er opptatt av god foreningsdrift.

Jeg har siden vi arrangerte den første lokale Slektforskerdag i Rogaland vært opptatt av å få arrangert årlige Slektsforskerdager i alle landets fylker. Dette har DIS-Norge i meget stor grad lykkes med. Men tiden er nå kanskje moden for en forandring. Hva med Slektsforskerdag annet hvert år og at lokallagene deltar på nye arenaer de andre årene? Det er i alle fall i
ngen tvil om at fornyelse er meget viktig.

1 kommentar:

TorillJ sa...

Jeg er ikke enig med Eastman. I motsetning til veldig mange andre aktiviteter jeg deltar på så er det stor og vedvarende aktivitet i slektsforskermiljø. Vi har en evne vi også til å klage på at det ikke er bra nok, men jeg syns vi glemmer sammenligningen med andre miljø som ikke evner få fram folk.

Imidlertid er det påkrevet med utvikling av såvel organisasjon som tilbud for å holde interessen ved like og aller helst øke den. Organisasjonsutvikling er like viktig i det frivillige livet som i det mer formelle arbeidslivet.

Da jeg tidligere denne måneden besøkte Tre Lag Stevne i Fergus Falls var det også en konklusjon der at så mange var det lenge siden de hadde sett og at interessen for deltagelse var voksende.