Kunstig intelligens i slektsforskning: Et praktisk arbeidsverktøy – ikke en erstatning

Kunstig intelligens (KI) er en type dataprogram som lærer av erfaring og kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Disse oppgavene inkluderer arbeid med språk, mønstergjenkjenning og beslutningstaking. I slektsforskning blir KI brukt som et verktøy for å støtte forskeren med et hjelpemiddel som effektiviserer arbeidet og gir bedre oversikt, mens forskeren fortsatt skal vurdere, dokumentere og konkludere.

 Hvorfor bruke KI i slektsforskning?

• Rask tilgang til kilder og opplysninger. KI hjelper deg å finne riktige samlinger og få oversikt over store datamengder.
• Færre feil og bedre struktur. Forslag til ryddigere notater, kildelister og sjekklister.
• Håndskriftgjenkjenning (HTR). Halvautomatisk transkribering av kirkebøker og protokoller, med påfølgende korrektur.
• DNA-støtte. KI kan organisere treff, foreslå klynger og gjøre mønstre tydeligere.
• Produktivitet. Sammendrag, oversettelser, utkast til biografier, samt tabeller/regneark av rådata.

Vanlige KI-verktøy

• ChatGPT (OpenAI)
• Gemini (Google)
• Copilot (Microsoft)
• Claude (Anthropic)
• Perplexity

Merk: Hyppig bruk av ChatGPT “5 Thinking” krever betalingsversjon.

Konkrete bruksområder – fra spørsmål til ferdige notater

• Søk og kildehenvisning: Still et presist spørsmål, lim inn kjente fakta, og be om videre spor med kildepekere.
• Transkribering: Bruk Transkribus til å tolke gammel skrift; bygg egne modeller per sogn/periode og sett av tid til korrektur.
• Skrivehjelp: Få utkast til biografier, prosjektplaner, sammendrag og oversettelser.
• DNA-arbeid: La KI lage tabeller av segmentlister, gruppere treff (klynger) og foreslå neste steg.
• Bilder: Reparere, fargelegge og animere gamle fotografier.
• Illustrasjoner: Lag enkle kart og illustrasjoner.
• Arbeidsflyt: Få forslag til neste forskningssteg og sjekklister – som en digital assistent som husker tidligere søk.

KI i sentrale digitale ressurser

• Digitalarkivet: Ny KI-basert søkeside. Håndskriftgjenkjenning via Transkribus gir halvautomatisk transkribering (HTR) kombinert med manuell korrektur. KI brukes også i bildesøk og maskinlesing.
• Nasjonalbiblioteket: Transkribering av lydopptak med Whisper
• FamilySearch: KI-assistert transkripsjon av håndskrift, særlig på engelsk og spansk.
• MyHeritage: KI for bilder (reparasjon, fargelegging, animasjon), kobling av personer/kilder, samt DNA- og slektskoblinger.
• Ancestry: Rask digitalisering av folketellinger, KI-baserte hjelpetjenester og transkribering av opplastede dokumenter.

Praktisk eksempel: Fra spørsmål til kildeliste

Du kan bruke ChatGPT 5 Thinking for å finne informasjon om personer. Legg inn informasjon du har om personen du søker, og spør etter mer informasjon. 

Eksempel: Finn informasjon om Paul Johnson (1904-) gift med Pearl Brewster. De hadde barna Arlyn og Ardis Johnson

ChatGPT: Her er det jeg finner om familien:

• Paul Johnson = Paul Leonard Johnson, f. 28. februar 1904, d. 9. januar 1980; begravet på Calvary Cemetery, Wisconsin Rapids, Wood County, Wisconsin. Gift med Pearl Aletha Brewster (f. 31. des. 1906 i Poy Sippi, Waushara Co., WI; d. 20. nov. 1991 i Wood Co., WI; også begravet på Calvary Cemetery). bigalke.biz+2bigalke.biz+2 
• Barn:
• Arlyn Paul Johnson (f. 4. jan. 1925 i Biron, WI – d. 18. apr. 2015; gift Lorraine Toelle 21. juni 1947). Nekrologen oppgir ham som sønn av Paul og Pearl (Brewster) Johnson. legacy.com+1
• Ardis P. Johnson (f. 24. aug. 1927 i Biron, WI – d. 24. juli 2012; gift Kenneth “Kenny” Kohnen 7. apr. 1945 i Wisconsin Rapids). Nekrologen oppgir foreldre Paul og Pearl (Brewster) Johnson. ritchayfuneralhome.com
• Mulig tredje barn (ikke nevnt i forespørselen, men tydelig i kilder):
• Paul Leonard Johnson, Jr. (f. 14. apr. 1930 i Biron – d. 1. mars 2017). Nekrologer og gravminne oppgir foreldre Paul L. Johnson, Sr. og Pearl (Brewster) Johnson. ritchayfuneralhome.com+2legacy.com+2
• Kilder som knytter Pearl til Brewster-slekt:
• FamilySearch/Ancestry noterer Pearl Aletha Brewster (1906–1991), datter av Emerson Brewster og Elizabeth Cassidy. ancestors.familysearch.org+2Ancestry+2

Ønsker du at jeg setter dette opp som kildeliste/notater du kan lime inn i slekts-programmet ditt med kildehenvisninger i standard GEDCOM-stil?

    

Trygg og ansvarlig bruk

• KI er ikke en fasit. Bekreft alltid mot primærkilder.
• Personvern: Del ikke sensitive opplysninger om nålevende uten samtykke (GDPR).
• Midlertidig chat i ChatGPT: Klikk på sirkelen øverst til høyre for å starte en midlertidig chat (ikke i historikken; lagres i opptil 30 dager av sikkerhetsgrunner).

Fremtidsutsikter

KI vil gjøre det enklere for både nybegynnere og erfarne å finne, tolke og dokumentere familiehistorier. Forvent bedre søk, mer presis håndskriftgjenkjenning, smartere DNA-analyse og tettere kobling mellom kilder, personer og visualiseringer.

Lær mer – utvalgte ressurser

Webinarer

• Slekt og Data 
• Legacy Family Tree Webinars 

Blogger

• Brudvik 
• Slekt1 
• AI Genealogy Insights 
• Chronicle Makers 

Facebook-fora

• Kunstig intelligens (KI) i slektsforskning
• Genealogy and Artificial Intelligence (AI)

Oppsummering

KI gir slektsforskere raskere informasjon, struktur og nye muligheter: søk i store datamengder, HTR av håndskrift, bedre DNA-analyse, skrivehjelp og bildeforbedring. Bruk verktøy som ChatGPT, Transkribus og plattformenes innebygde KI, men kontroller funnene mot originalkilder og ivareta personvern. Fremtiden peker mot enda mer presise søk, tettere koblinger mellom kilder og smidigere dokumentasjon.

MyHeritage gjør helomvending?

For bare en uke siden fikk mange av oss opp et banner på MyHeritage: "Opplasting av DNA-data er ikke lenger mulig" etterfulgt av en oppfordring om å kjøpe et helt nytt testsett.

I dag er siden plutselig tilbake til normalen. Går du inn på https://www.myheritage.no/dna/upload/ møter du igjen den velkjente teksten: "...du kan laste opp DNA-data ... og motta DNA-treff helt GRATIS". 

Hva i all verden skjedde? Kan vi forvente flere runder med "gratis vs. betalt" sykluser. Er dette en test på at slike kampanjer kan gi kortsiktige brukerøkninger. Er det en teknisk eller juridisk justering eller er det press fra brukerne som selskapet har lyttet til.

Personlig så foretrekker jeg vanligvis å ta atDNA testen hos Ancestry for å få tilgang til den største globale og amerikanske databasen for deretter å laste opp til MyHeritage som har den største norske databasen. Det jeg ikke liker er ustabile betingelser for å laste opp data. Når funksjoner brått forsvinner, og like brått kommer tilbake, skaper det usikkerhet for oss som har mange langsiktige DNA prosjekter.

Dersom du ikke allerede har gjort det, last opp mens døren er åpen. Har du rådata fra Ancestry, 23andMe (TTAM) eller et annet sted, last dem opp til MyHeritage.

Oppdatering: I begynnelsen av august stengte MyHeritage for opplasting igjen og nå ser det ut til å være for godt.

MyHeritage stenger for eksterne DNA-opplastinger

Tidligere var det fullt mulig å teste seg hos Ancestry eller FamilyTreeDNA og deretter overføre rådatafilen til MyHeritage for videre slekts-analyse. Denne importfunksjonen er nå avviklet, så den som vil dra nytte av den klart største DNA-databasen for norske slektsforskere, må i dag bestille testsettet direkte fra MyHeritage. Blant de fire dominerende aktørene er det dermed bare FamilyTreeDNA som fortsatt aksepterer rådata fra andre selskaper, slik figuren under viser. I tiden fremover kan GEDmatch få økt betydning som en uavhengig plattform for DNA-sammenligning på tvers av testleverandører.

Når det gjelder 23andMe, er fremtiden usikker: selskapet står foran et forestående eierskifte, og konsekvensene for eksisterende og nye brukere er ennå ikke avklart.

Årets slektsforskerbragd

Siden 2008 har årets slektsforskerbragd blitt annonsert for å hedre personer eller organisasjoner som har gjort en ekstraordinær innsats for slektsforskningen. I år går prisen til Randi Hagen, som tok et viktig skritt for å bringe norsk slektsforskning inn i fremtiden.

Den 21. februar 2024 opprettet hun Facebook-gruppen Kunstig intelligens (KI) i slektsforskning som raskt vokste til å bli et samlingspunkt for over 350 engasjerte medlemmer. Mange av disse er kjente navn i det norske slektsforskningsmiljøet, og gruppen fungerer som en arena for å diskutere og dele erfaringer om hvordan kunstig intelligens kan brukes i slektsforskning.

Med KI i rask utvikling og stadig flere muligheter innen digitalisering og analyse, var det på høy tid at også norske slektsforskere fikk et forum for dette. Randi Hagens initiativ har allerede vist seg å være viktig, og hun gratuleres med den velfortjente utmerkelsen som Årets slektsforskerbragd 2024!

Digitalarkivet har de siste årene satset på å anvende KI til å gjøre historisk arkivmateriale mer tilgjengelig for slektsforskere. To av de mest aktuelle prosjektene i 2024 inkluderer:

• Transkriberingen av 1920 folketellingen: Med hjelp av KI ble dette prosjektet endelig fullført, og resultatet er en søkbar og brukervennlig database i Digitalarkivet.
• Bildegjenkjenning i arkivfotografier: Digitalarkivet har lansert en ny digital løsning som bruker KI til å tolke motiver ved søk i fotografier, noe som gjør det lettere å finne relevant materiale i bildesamlingene.

Dette er bare starten på hvordan KI kan revolusjonere måten vi jobber med slektsforskning på. KI har på kort tid blitt en viktig ressurs for slektsforskere verden over. Noen viktige datoer i denne utviklingen inkluderer:

• 30. november 2022: ChatGPT ble lansert av OpenAI, og 2023 ble året da KI virkelig fikk fotfeste innen slektsforskning.
• 21. januar 2023: Facebook-gruppen  Genealogy and Artificial Intelligence (AI) ble startet av Blaine T. Bettinger og har nå over 8500 medlemmer.

Med initiativ som Randi Hagens Facebook-gruppe og Digitalarkivets satsning på KI, går slektsforskningens verden inn i en spennende ny periode. Det handler ikke bare om å bevare fortiden, men også om å bruke fremtidens verktøy til å forstå den bedre.

Årets slektsforskerbragd begynner å få en lang historie. Her er de tidligere vinnerne:

• 2023 Nasjonalbiblioteket
• 2021 Digitalarkivet og Nasjonalbiblioteket
• 2020 Digitalarkivet 
• 2019 Superhjelperen Hilde Tindlund
• 2018 MyHeritage 
• 2013 NRK med "Hvem tror du at du er?"  
• 2012 Superbidragsyteren Anne-Lise Skillinghaug   
• 2011 Slektsforum  
• 2010 Queens of Slektsforum (Lillian Kristiansen, Laila N. Christiansen, Else B. Rustad, Marit Nyhus og Margit Nysetvold Bakke)  
• 2009 Gravminner i Norge  
• 2008 Høgskulen i Volda

Dette viser hvor mangfoldig og innovativt slektsforskningens verden kan være.

Ancestry Pro Tools DNA verktøy

Min "venn" ChatGPT har skrevet følgende sammendrag om det nye DNA verktøyet på Ancestry:

Ancestry har nylig introdusert Pro Tools, som gir brukere muligheten til å se hvor mye DNA deres matcher deler med hverandre. Dette er en oppdatering som har skapt betydelig interesse blant DNA-entusiaster og slektsforskere, spesielt fordi det tidligere ikke var mulig å få denne informasjonen direkte fra Ancestry.

Jonny Perl, forfatter av "Ancestry Pro Tools matches of matches: my experience so far," delte sine første inntrykk av funksjonen etter at den ble tilgjengelig for ham sent på kvelden den 24. juni 2024. Han bemerket at Pro Tools ikke er tilgjengelig globalt enda, men at det er tilgjengelig i Storbritannia der han er basert. Den nye funksjonen tillater brukere å se hvordan deres DNA-matcher er relatert til hverandre, noe som tidligere kun var tilgjengelig på plattformer som 23andMe og MyHeritage. Det er imidlertid en ekstra kostnad for å få tilgang til denne funksjonaliteten.

Enhanced Shared Matches er spesielt verdifull fordi den gir mulighet til å identifisere og undersøke mindre DNA-matcher som tidligere ikke var synlige. Jonny Perl påpeker at dette har åpnet opp for nye forskningsmuligheter ved å tillate ham å koble sammen matcher med gode slektstrær på en måte som ikke var mulig tidligere. Han uttrykker spesiell interesse for små matcher mellom 7-19cM, som nå er synlige takket være Pro Tools.

Artikkelen av Angie Bush, "Pro Tools Enhanced DNA Shared Matches," gir et profesjonelt perspektiv på hvordan den nye funksjonen kan brukes til å identifisere ukjente forfedre eller bekrefte slektstrær. Hun deler konkrete eksempler på hvordan hun har brukt forbedrede delte matcher til å løse slektsmysterier og etablere forbindelser mellom matcher uten tilknyttede slektstrær.

Videre belyser artikkelen "Ancestry’s ProTools – See How Much DNA Your Matches Share and Their Relationship to Each Other" hvordan Pro Tools abonnerende brukere nå kan se detaljert informasjon om deres DNA-matcher, inkludert estimerte slektskapsforhold og delte cMs. Dette gir muligheter for å identifisere felles forfedre og styrker slektsforskningsevnen betydelig.

En viktig observasjon fra "My Take on Ancestry ProTools" peker på bekymringer rundt personvern og tilgjengeligheten av informasjon om nære slektninger som kan være synlig for andre Pro Tools brukere uten deres kunnskap eller samtykke.

Samlet sett introduserer Ancestry Pro Tools en rekke verktøy og funksjoner som forbedrer brukernes evne til å analysere og forstå deres DNA-matcher mer grundig. Til tross for noen bekymringer rundt personvern og tilgjengeligheten av funksjoner, ser det ut til at Pro Tools har potensial til å revolusjonere hvordan slektsforskning utføres på Ancestry-plattformen.

Dette sammendraget oppsummerer hovedpunktene fra de nevnte artiklene, og reflekterer hvordan Pro Tools tilbyr nye verktøy og muligheter for slektsforskere som ønsker å utvide sin DNA-baserte forskning på Ancestry.

Referanser

1. Perl, Jonny. "Ancestry Pro Tools matches of matches: my experience so far." June 26, 2024. Tilgjengelig fra: https://www.yourdnaguide.com/ancestry-pro-tools-matches-of-matches-my-experience-so-far
2. Bush, Angie. "Pro Tools Enhanced DNA Shared Matches." Ancestry News, June 20, 2024. Tilgjengelig fra: https://www.ancestry.com/corporate/newsroom/press-releases/pro-tools-enhanced-dna-shared-matches
3. "Ancestry’s ProTools – See How Much DNA Your Matches Share and Their Relationship to Each Other." June 22, 2024. Tilgjengelig fra: https://www.ancestry.com/cs/dna/pro-tools
4. "My Take on Ancestry ProTools." June 29, 2024. Tilgjengelig fra: https://segmentology.org/2024/06/29/my-take-on-ancestry-protools/

Den nye at-DNA normalen

I oktober 2023 opplevde 23andMe et betydelig datainnbrudd som innebar uautorisert tilgang til en stor mengde brukerinformasjon med hovedfokus på asjkenasiske jøder og etnisk kinesiske brukere. Hendelse vekket bekymring blant de ledende DNA-testfirmaer. Dette førte til umiddelbare tiltak for å styrke datasikkerheten, inkludert en midlertidig stans i muligheten for brukere til å laste ned sin egen DNA-informasjon for å dele den med andre testtjenester. Dette ble omtalt i et tidligere blogginnlegg.  

I tiden etter innbruddet har bransjen tatt flere skritt for å styrke brukersikkerheten, blant annet ved å innføre tofaktorautentisering hos Ancestry, MyHeritage og 23andMe. Disse endringene har gradvis gjenopprettet tilliten til disse tjenestene og bidratt til en ny normal for hvordan DNA-data håndteres. 

Gradvis har også mulighetene til å overføre DNA-data blitt delvis gjenopprettet. Nylig ble det også mulig å laste ned DNA-data fra 23andMe igjen, noe som markerer et steg mot å gjenopprette tidligere funksjonalitet. 

Imidlertid er det fortsatt en tjeneste som ikke ser ut til å komme tilbake i nær fremtid: muligheten til å laste ned alle DNA-treff segment data fra MyHeritage. Denne funksjonen var spesielt verdsatt for å enkelt overføre store mengder DNA-treff segment data til DNA Painter, et verktøy som kan benyttes for presentasjon av DNA-segment informasjon på kromosomnivå. Riktig nok så er det lite trolig at MyHeritage vil gjenopprette muligheten til å laste ned alle DNA-treff segment data som tidligere. Dette representerer en betydelig endring i hvordan brukere kan utnytte sine egne og andres genetiske data. For å gi et klarere bilde av de nåværende mulighetene for dataoverføring innen DNA-testing, illustrerer figuren over tilgjengelige alternativer og begrensninger.

Denne utviklingen reflekterer en viktig balanse mellom brukervennlighet og datasikkerhet innen genetisk testing og slektsforskning. Det understreker betydningen av å beskytte personlig informasjon i en tid hvor digitale trusler stadig er til stede, samtidig som det opprettholdes en viss grad av fleksibilitet for brukerne til å utforske sin genetiske arv.

Mine 10 favoritt slektsforskning nettsider

Her følger min topp 10 liste for slektsforskning.

• Digitalarkivet - søkbare databaser og skannede dokumenter 

• Nasjonalbiblioteket - aviser og bygdebøker

• MyHeritage slektstrær og DNA database – husk å sjekke slektstre data

• Ancestry – husk å sjekke dataene

• Facebook (Vi som driver slektsforskning, Gentic Genealogy Tips & Techniques, Genealogy and Artificial Intelligence (AI), etc.)

• ChatGPT4 - din nye venn som kan fortelle deg det meste og også finne slekt - husk å sjekke dataene

• FamilySearch – husk å sjekke dataene

• Eastman’s Online Genealogy Newsletter

• Blogger om DNA og slektsforskning (Genetic Genealogist, DNA-Explained, etc.)

• Legacy Family Tree Webinars

I 2009 utarbeidet jeg en tilsvarende liste over de 10 mest relevante nettsider for slektsforskning, og det er interessant å observere at kun fire av disse nettstedene fortsatt er med i dag. En bemerkelsesverdig endring siden den gang er at Slekt og Data, som tidligere var representert med fire forskjellige nettsider, ikke lenger figurerer på listen.

Erfaringer med MyHeritage AI Record Finder

AIRF søkeresultat

Jeg har sett litt på MyHeritage sin nye kunstige intelligens-funksjon, kjent som «AI Record Finder» (AIRF), og sammenlignet den med deres eksisterende «Søk i historiske dokumenter» (SHD). Her er noen inntrykk så langt.

Min første observasjon er at jeg vanligvis får flere treff i SHD sammenlignet med AIRF. Dette kan skyldes at SHD er mer generøs med å inkludere resultater som kan være relatert til søket, selv om de ikke nødvendigvis er et nøyaktig treff. AIRF derimot, synes å være mer selektivt i sine resultater og gir færre treff. Dette kan være en fordel eller ulempe, avhengig av dine behov.

En annen forskjell er tiden det tar før søkeresultatet foreligger. SHD er raskere til å presentere søkeresultater, mens AIRF tar litt lengre tid. Imidlertid er forskjellen så liten at den sjelden utgjør en betydelig forskjell. 

En av de mest interessante funksjonene med AIRF er muligheten til å generere biografier basert på søkeresultatene. Dette kan være en enkel måte å kvalitetskontrollere data på. Det er viktig å merke seg at ikke alle treff i AIRF gir muligheten til å lage en biografi, spesielt når det gjelder treff i kirkebøker, hvor kildematerialet kanskje ikke er egnet for dette. Imidlertid gir treff i folketellinger og slektstrær ofte muligheten til å generere en biografi. Selv om AIRF kommer opp med flere riktige treff er det ikke alltid at alle disse treffene blir tatt med. 

Når det gjelder referanselisten for biografiene, er det viktig å merke seg at biografiene i AIRF baserer seg kun på noen få treff i MyHeritage-databasen. Dette betyr at de ikke inkluderer annen informasjon som kan være tilgjengelig på internett. Dette kan imidlertid gi en verdifull indikasjon på usikkerheten i dataene, da kildene blir oppgitt for alle opplysningene.

Samlet sett er det vanskelig å konkludere med at AIRF gir betydelige fordeler i forhold til SHD. Valget avhenger i stor grad av dine personlige preferanser og behov. Jeg foretrekker fremdeles å bruke SHD, spesielt fordi det gir bedre kontroll på søkeparameterne, flere søkeresultater og er raskere. Likevel kan AIRF være et verdifullt verktøy for de som ønsker å lage enkle biografier. Det er også verdt å merke seg at kunstig intelligens-teknologi stadig utvikler seg, så AIRF vil trolig forbedres ytterligere i fremtiden.

Samlet sett er både AIRF og SHD nyttige verktøy for slektsforskere, og det riktige valget avhenger av dine spesifikke mål og preferanser. Uansett hvilket verktøy du velger, er det spennende å se hvordan teknologien fortsetter å endre landskapet for slektsforskning.

KI og slektsforskning

En DALL-E fremstilling av KI og slektsforskning
 i Norge i fremtiden.

I 2023 har kunstig intelligens (KI) gjennomgått betydelige fremskritt også innenfor slektsforskning, med avanserte språkmodeller som f.eks. ChatGPT som har revolusjonert tekstbehandling og dataanalyse. Denne utviklingen har ført til mer effektive metoder for å behandle og analysere historiske data.

Et markant eksempel på KI i slektsforskning er Ancestrys 2022  transkriberingen av den amerikanske folketellingen fra 1950. Der gjorde KI det mulig å gjøre store datamengder søkbare i løpet av noen måneder. Dette illustrerer en viktig milepæl i datainnsamling og tilgjengeliggjøring. Ancestry har også gjort den kanadiske 1931 folketellingen søkbar ved hjelp av KI og anvender verktøyet i forbindelse med slektstre og DNA.

FamilySearch benytter KI til å transkribere håndskrevne dokumenter på flere språk som engelsk, spansk, portugisisk og italiensk. Også her gjøres dette arbeidet mye raskere enn hva som har vært mulig med transkribering utført av mennesker.

MyHeritage har integrert KI i bildebehandling for å fargelegge historiske fotografier og har tatt i bruk ChatGPT som en alternativ søkemotor for sin database, samt til å generere biografier, noe som kan forbedre brukeropplevelsen og tilgjengeligheten av slektsforskningsdata.

Nasjonalbiblioteket har også engasjert seg i KI-utvikling, spesielt gjennom bruk av Whisper-verktøyet for automatisk konvertering av norsk tale og dialekt til tekst. 

Digitalarkivet har laget et nytt bildesøk, hvor KI og nye søkemåter, sammen med en ny utforming, vil vi gi en annen bruksopplevelse enn tidligere. Der det tidligere kun var mulig å søke på tekstlig beskrivelse av bildet, kan du nå også søke med KI som tolker motivet. Bildesøket er også starten på det nye Digitalarkivet, slik det vil se ut for de som skal søke og finne arkivmateriale. Arkivverket jobber også med bruk av KI i transkribering av håndskrevne dokumenter.

KI anvendes også av slektsforskere for å lage oppsummeringer av tekster, noe som sparer tid og øker effektiviteten. Dette er spesielt nyttig når man arbeider med omfattende dokumenter eller historiske opptegnelser som krever betydelig tid til analyse. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på utfordringene knyttet til KI i slektsforskning. En av disse er risikoen for unøyaktigheter eller "hallusinasjoner" fra KI-modeller, noe som krever grundig menneskelig vurdering og fakta sjekking. 

I 2024 antas det at KI vil fortsette å bli en mer integrert del av slektsforskning, både gjennom forbedring av eksisterende verktøy og innføring av nye metoder for håndtering av slektsforskningsdata. Dette representerer en spennende tid for de med interesse for både teknologi og slektsforskning.

Joda, ChatGPT hjelper meg nesten daglig 😊

Årets slektsforskerbragd

Årets Slektsforskerbragd glimret med sitt fravær i 2022, men det betyr ikke at det har manglet spennende utviklinger innenfor slektsforskningens verden. Dette året har vi vært heldige nok til å få tilgang til en imponerende mengde nye kilder, takket være en betydelig utvidelse av Nasjonalbibliotekets nettsamling. 

Nasjonalbiblioteket har virkelig trappet opp ved å øke antallet bøker tilgjengelig for søk og utforskning. Tidligere lå det omtrent 0,4 mill bøker tilgjengelig, men nå har dette tallet økt til imponerende 0,6 mill. En økning som gir oss enda mer å utforske og oppdage i våre aners historie.

Det er verdt å merke seg at av de 0,6 mill bøkene, er rundt 0,4 mill rettighetsbelagte. Dette gjenspeiler et dedikert arbeid fra Nasjonalbiblioteket for å gi oss tilgang til verdifull informasjon samtidig som de respekterer opphavsrettigheter. Vi må heller ikke glemme at Nasjonalbibliotek har hele 4,6 mill aviser. 

Denne økningen i tilgjengelige kilder styrker Nasjonalbibliotekets posisjon som et uvurderlig verktøy for norske slektsforskere. Det er viktig å ha en omfattende samling av bøker og ressurser lett tilgjengelig, spesielt når man dykker ned i slektenes historie.

Slektsforskning i Norge blir stadig enklere og mer spennende, og med Nasjonalbibliotekets bidrag, er vi bedre rustet enn noensinne for å utforske våre røtter. Så, slå deg ned, åpne din digitale skattkiste på Nasjonalbibliotekets nettside, og fortsett jakten på slektsfortellingene.

Husk at du må være innlogget og ha søkt om digital tilgang til pliktavleverte bøker, aviser og tidsskrift i Nettbiblioteket for å kunne få full tilgang.

Tidligere vinnere av årets slektsforskerbragd

• 2021 Digitalarkivet og Nasjonalbiblioteket
• 2020 Digitalarkivet 
• 2019 Superhjelperen Hilde Tindlund
• 2018 MyHeritage 
• 2013 NRK med "Hvem tror du at du er?"  
• 2012 Superbidragsyteren Anne-Lise Skillinghaug   
• 2011 Slektsforum  
• 2010 Queens of Slektsforum (Lillian Kristiansen, Laila N. Christiansen, Else B. Rustad, Marit Nyhus og Margit Nysetvold Bakke)  
• 2009 Gravminner i Norge  
• 2008 Høgskulen i Volda

Hvor bør man ta en DNA test?

 

Dette er det nok like mange meninger om hvilke slektsprogram eller bilmerke som er best.

 

For yDNA eller mtDNA tester er FamilyTreeDNA det anbefalte stedet. For helsefokuserte tester velger man 23andMe.

 

Når det gjelder autosomal DNA testing så kan man, for å få størst sannsynlighet for gode treff, teste seg hos alle de fire største selskapene; Ancestry, 23andMe, MyHeritage og FamilyTreeDNA. Hvis man foretrekker å teste seg kun hos ett selskap, blir bildet litt mer komplekst. For de med hovedsakelig norske aner, er tilgang til MyHeritage sin DNA database avgjørende, da den er den suverent største. Globalt sett er derimot bildet annerledes da Ancestry sin DNA database er omtrent tre ganger større enn MyHeritage sin. Derimot er sjansen for å få relativt gode treff hos Ancestry og de andre databasene betydelig mindre enn hos MyHeritage for etnisk nordmenn. Men de fleste av oss har slekt i Amerika og da kan det være lurt å teste seg hos Ancestry og deretter overføre dataene til MyHeritage for å utnytte begge databasene. Dessverre er det ikke mulig å overføre data fra andre selskaper til Ancestry og 23andMe.

 

Før datainnbruddet hos 23andMe, tidligere i høst, var det relativt enkelt å overføre DNA data mellom noen av selskapene, som vist på figuren. Etter denne hendelsen har muligheten for dataoverføring blitt sterkt redusert, som indikert med spørsmålstegnene. Det er imidlertid håp om å gjenopprette denne muligheten, men det krever nok at den enkelte bruker benytter seg av tofaktor-pålogging, noe som vil gjøre bruken av disse databasene sikrere. Så vi får håpe at de fleste vil begynne å bruke tofaktor-pålogging. Hos Ancestry, 23andMe og MyHeritage kan man nå foreta tofaktor-pålogging ved å få tilsendt kode på epost slik at man ikke behøver å bruke en app.     

Avtagende aktivitet i slektsfora

 

Som illustrert i figuren har aktiviteten i de mest aktive norske slektsforskerfora gradvis avtatt de siste årene. Først ute var Slekt og Data sitt «Slektsforum» hvor aktiviteten begynte å avta i 2019. At aktiviteten har avtatt der er kanskje ikke så rart når vi ser at også tidligere sentrale og erfarne medlemmer av Slekt og Data velger å bruke andre plattformer når de søker hjelp. I Facebook-gruppen «Slektshjørnet» har vi sett en tilsvarende reduksjon i aktiviteten siden 2020. Det ser ut til at begge disse fora står overfor en sakte død.

Når vi ser på «Brukernes eget forum» på Digitalarkivet, har aktiviteten begynt å minke fra 2021. Til slutt, for det mest aktive norske slektsforskningsforumet, nemlig Facebook-gruppen "Vi som driver slektsforskning," har vi observert redusert aktivitet siden 2022.

 

Årsakene til denne utviklingen er ikke nødvendigvis åpenbare. Det kan skyldes en generell nedgang i interessen for slektsforskning, men det kan også være et resultat av stadig flere slektsforskningsfora som tar over en del av aktiviteten. I min ideelle verden foretrekker jeg et begrenset antall større fora  fremfor mange mindre, da dette gjør det enklere å drive slektsforskning. Halvdøde fora gir vanligvis begrenset nytte, og det er vanligvis enklere å finne relevant informasjon ved å benytte seg av fora med høy aktivitet.

 

Når de to nasjonale slektsforskerforeningene selv har opprettet Facebook-grupper for generelle etterlysninger med liten aktivitet de siste årene, kan dette ha motsatt effekt og gjøre det mer utfordrende å drive slektsforskning, selv om det kanskje var deres intensjon å hjelpe. I stedet kan disse foreningene hjelpe medlemmene sine ved å henvise dem til  allerede etablerte, store slektsforskningsfora.