torsdag 4. april 2024
Den nye at-DNA normalen
onsdag 28. februar 2024
Mine 10 favoritt slektsforskning nettsider
Her følger min topp 10 liste for slektsforskning.
- Digitalarkivet - søkbare databaser og skannede dokumenter
- Nasjonalbiblioteket - aviser og bygdebøker
- MyHeritage slektstrær og DNA database – husk å sjekke slektstre data
- Ancestry – husk å sjekke dataene
- Facebook (Vi som driver slektsforskning, Gentic Genealogy Tips & Techniques, Genealogy and Artificial Intelligence (AI), etc.)
- ChatGPT4 - din nye venn som kan fortelle deg det meste og også finne slekt - husk å sjekke dataene
- FamilySearch – husk å sjekke dataene
- Blogger om DNA og slektsforskning (Genetic Genealogist, DNA-Explained, etc.)
I 2009 utarbeidet jeg en tilsvarende liste over de 10 mest relevante nettsider for slektsforskning, og det er interessant å observere at kun fire av disse nettstedene fortsatt er med i dag. En bemerkelsesverdig endring siden den gang er at Slekt og Data, som tidligere var representert med fire forskjellige nettsider, ikke lenger figurerer på listen.
fredag 26. januar 2024
Erfaringer med MyHeritage AI Record Finder
AIRF søkeresultat |
Jeg har sett litt på MyHeritage sin nye kunstige intelligens-funksjon, kjent som «AI Record Finder» (AIRF), og sammenlignet den med deres eksisterende «Søk i historiske dokumenter» (SHD). Her er noen inntrykk så langt.
Min første observasjon er at jeg vanligvis får flere treff i SHD sammenlignet med AIRF. Dette kan skyldes at SHD er mer generøs med å inkludere resultater som kan være relatert til søket, selv om de ikke nødvendigvis er et nøyaktig treff. AIRF derimot, synes å være mer selektivt i sine resultater og gir færre treff. Dette kan være en fordel eller ulempe, avhengig av dine behov.
En annen forskjell er tiden det tar før søkeresultatet foreligger. SHD er raskere til å presentere søkeresultater, mens AIRF tar litt lengre tid. Imidlertid er forskjellen så liten at den sjelden utgjør en betydelig forskjell.
En av de mest interessante funksjonene med AIRF er muligheten til å generere biografier basert på søkeresultatene. Dette kan være en enkel måte å kvalitetskontrollere data på. Det er viktig å merke seg at ikke alle treff i AIRF gir muligheten til å lage en biografi, spesielt når det gjelder treff i kirkebøker, hvor kildematerialet kanskje ikke er egnet for dette. Imidlertid gir treff i folketellinger og slektstrær ofte muligheten til å generere en biografi. Selv om AIRF kommer opp med flere riktige treff er det ikke alltid at alle disse treffene blir tatt med.
Når det gjelder referanselisten for biografiene, er det viktig å merke seg at biografiene i AIRF baserer seg kun på noen få treff i MyHeritage-databasen. Dette betyr at de ikke inkluderer annen informasjon som kan være tilgjengelig på internett. Dette kan imidlertid gi en verdifull indikasjon på usikkerheten i dataene, da kildene blir oppgitt for alle opplysningene.
Samlet sett er det vanskelig å konkludere med at AIRF gir betydelige fordeler i forhold til SHD. Valget avhenger i stor grad av dine personlige preferanser og behov. Jeg foretrekker fremdeles å bruke SHD, spesielt fordi det gir bedre kontroll på søkeparameterne, flere søkeresultater og er raskere. Likevel kan AIRF være et verdifullt verktøy for de som ønsker å lage enkle biografier. Det er også verdt å merke seg at kunstig intelligens-teknologi stadig utvikler seg, så AIRF vil trolig forbedres ytterligere i fremtiden.
Samlet sett er både AIRF og SHD nyttige verktøy for slektsforskere, og det riktige valget avhenger av dine spesifikke mål og preferanser. Uansett hvilket verktøy du velger, er det spennende å se hvordan teknologien fortsetter å endre landskapet for slektsforskning.
onsdag 17. januar 2024
KI og slektsforskning
torsdag 28. desember 2023
Årets slektsforskerbragd
Årets Slektsforskerbragd glimret med sitt fravær i 2022, men det betyr ikke at det har manglet spennende utviklinger innenfor slektsforskningens verden. Dette året har vi vært heldige nok til å få tilgang til en imponerende mengde nye kilder, takket være en betydelig utvidelse av Nasjonalbibliotekets nettsamling.
Nasjonalbiblioteket har virkelig trappet opp ved å øke antallet bøker tilgjengelig for søk og utforskning. Tidligere lå det omtrent 0,4 mill bøker tilgjengelig, men nå har dette tallet økt til imponerende 0,6 mill. En økning som gir oss enda mer å utforske og oppdage i våre aners historie.
Det er verdt å merke seg at av de 0,6 mill bøkene, er rundt 0,4 mill rettighetsbelagte. Dette gjenspeiler et dedikert arbeid fra Nasjonalbiblioteket for å gi oss tilgang til verdifull informasjon samtidig som de respekterer opphavsrettigheter. Vi må heller ikke glemme at Nasjonalbibliotek har hele 4,6 mill aviser.
Denne økningen i tilgjengelige kilder styrker Nasjonalbibliotekets posisjon som et uvurderlig verktøy for norske slektsforskere. Det er viktig å ha en omfattende samling av bøker og ressurser lett tilgjengelig, spesielt når man dykker ned i slektenes historie.
Slektsforskning i Norge blir stadig enklere og mer spennende, og med Nasjonalbibliotekets bidrag, er vi bedre rustet enn noensinne for å utforske våre røtter. Så, slå deg ned, åpne din digitale skattkiste på Nasjonalbibliotekets nettside, og fortsett jakten på slektsfortellingene.
Husk at du må være innlogget og ha søkt om digital tilgang til pliktavleverte bøker, aviser og tidsskrift i Nettbiblioteket for å kunne få full tilgang.
Tidligere vinnere av årets slektsforskerbragd
- 2021 Digitalarkivet og Nasjonalbiblioteket
- 2020 Digitalarkivet
- 2019 Superhjelperen Hilde Tindlund
- 2018 MyHeritage
- 2013 NRK med "Hvem tror du at du er?"
- 2012 Superbidragsyteren Anne-Lise Skillinghaug
- 2011 Slektsforum
- 2010 Queens of Slektsforum (Lillian Kristiansen, Laila N. Christiansen, Else B. Rustad, Marit Nyhus og Margit Nysetvold Bakke)
- 2009 Gravminner i Norge
- 2008 Høgskulen i Volda
torsdag 14. desember 2023
Hvor bør man ta en DNA test?
Dette er det nok like mange meninger om hvilke slektsprogram eller bilmerke som er best.
For yDNA eller mtDNA tester er FamilyTreeDNA det anbefalte stedet. For helsefokuserte tester velger man 23andMe.
Når det gjelder autosomal DNA testing så kan man, for å få størst sannsynlighet for gode treff, teste seg hos alle de fire største selskapene; Ancestry, 23andMe, MyHeritage og FamilyTreeDNA. Hvis man foretrekker å teste seg kun hos ett selskap, blir bildet litt mer komplekst. For de med hovedsakelig norske aner, er tilgang til MyHeritage sin DNA database avgjørende, da den er den suverent største. Globalt sett er derimot bildet annerledes da Ancestry sin DNA database er omtrent tre ganger større enn MyHeritage sin. Derimot er sjansen for å få relativt gode treff hos Ancestry og de andre databasene betydelig mindre enn hos MyHeritage for etnisk nordmenn. Men de fleste av oss har slekt i Amerika og da kan det være lurt å teste seg hos Ancestry og deretter overføre dataene til MyHeritage for å utnytte begge databasene. Dessverre er det ikke mulig å overføre data fra andre selskaper til Ancestry og 23andMe.
Før datainnbruddet hos 23andMe, tidligere i høst, var det relativt enkelt å overføre DNA data mellom noen av selskapene, som vist på figuren. Etter denne hendelsen har muligheten for dataoverføring blitt sterkt redusert, som indikert med spørsmålstegnene. Det er imidlertid håp om å gjenopprette denne muligheten, men det krever nok at den enkelte bruker benytter seg av tofaktor-pålogging, noe som vil gjøre bruken av disse databasene sikrere. Så vi får håpe at de fleste vil begynne å bruke tofaktor-pålogging. Hos Ancestry, 23andMe og MyHeritage kan man nå foreta tofaktor-pålogging ved å få tilsendt kode på epost slik at man ikke behøver å bruke en app.
tirsdag 7. november 2023
Avtagende aktivitet i slektsfora
Som illustrert i figuren har aktiviteten i de mest aktive norske slektsforskerfora gradvis avtatt de siste årene. Først ute var Slekt og Data sitt «Slektsforum» hvor aktiviteten begynte å avta i 2019. At aktiviteten har avtatt der er kanskje ikke så rart når vi ser at også tidligere sentrale og erfarne medlemmer av Slekt og Data velger å bruke andre plattformer når de søker hjelp. I Facebook-gruppen «Slektshjørnet» har vi sett en tilsvarende reduksjon i aktiviteten siden 2020. Det ser ut til at begge disse fora står overfor en sakte død.
Når vi ser på «Brukernes eget forum» på Digitalarkivet, har aktiviteten begynt å minke fra 2021. Til slutt, for det mest aktive norske slektsforskningsforumet, nemlig Facebook-gruppen "Vi som driver slektsforskning," har vi observert redusert aktivitet siden 2022.
Årsakene til denne utviklingen er ikke nødvendigvis åpenbare. Det kan skyldes en generell nedgang i interessen for slektsforskning, men det kan også være et resultat av stadig flere slektsforskningsfora som tar over en del av aktiviteten. I min ideelle verden foretrekker jeg et begrenset antall større fora fremfor mange mindre, da dette gjør det enklere å drive slektsforskning. Halvdøde fora gir vanligvis begrenset nytte, og det er vanligvis enklere å finne relevant informasjon ved å benytte seg av fora med høy aktivitet.
Når de to nasjonale slektsforskerforeningene selv har opprettet Facebook-grupper for generelle etterlysninger med liten aktivitet de siste årene, kan dette ha motsatt effekt og gjøre det mer utfordrende å drive slektsforskning, selv om det kanskje var deres intensjon å hjelpe. I stedet kan disse foreningene hjelpe medlemmene sine ved å henvise dem til allerede etablerte, store slektsforskningsfora.