DIS-Ungdom på farten i Bodø

Lørdag 31. mai klokken 11 starter DIS-Ungdom opp på Bodø bibliotek med å hjelpe andre unge til å komme i gang med slektsforskning. Det blir spennende å se om denne flotte ungdommen klarer å fange andre ungdommers interesse for en hobby som er langt mer vanlig blant den eldre garde. Derimot så er det ikke så uvanlig at de som begynner med denne hobbyen i ung alder har en hobby for livet. Undertegnede er et eksempel på dette da jeg begynte som tenåring for ca. 45 år siden.

Det som er svært så flott med dette initiativet er at det sparkes i gang og drives av ungdommen selv. På DIS-Norges landsmøte i april fikk de vedtatt et tilbud om et år gratis medlemskap for ungdom under 18 år. Så her ligger et langsiktig forarbeide til grunn slik at forholdene legges best mulig til rette for å fange ungdommens interesse.

At interessen for fotball også er sterkt til stede hos slektsgranskere har kanskje DIS-Ungdom fanget opp på DIS-Norges DISchat. De har i alle fall funnet seg en møteplass der så DISchat er spiren til mye positivt.

Ønsker DIS-Ungdom en travel dag lørdag 31. mai.

DISchatens Landsmøte? - Del II

Det var ikke meningen og skrive en oppfølger til min tidligere artikkel, DISchatens Landsmøte? Men her om dagen fikk jeg en kommentar som satte meg på andre tanker. Det er skrevet mange blogg referat fra DIS-Norges Landsmøte, men et referat stikker seg ut med en del betraktninger som er verdt å tenke over. Jeg tenker på den flotte bloggen Old Memories Scraps & Family skrevet av Bendichte. Artikkelen LAST SUNDAY IN APRIL gir mange svært interessante observasjoner som vi DISchatere har mye å lære av. Bendichte, mange takk for impulsene og en meget hyggelig og interessant landsmøtemiddag. Ved nærmere ettertanke så var visst dette et landsmøte for DISchatere i mer enn en betydning.

Look Down Under

Ja, dette er kanskje en litt overraskende oppfordring. Med down under tenker jeg i denne sammenheng på New Zealand selv om uttrykket oftest blir brukt i forbindelse med Australia. New Zealand har en herlig blanding av mange tidsepoker og noen steder kan
man tro at man er tilbake på 1950 tallet. Slik var det også innen slektsforskning hvor papir og blyant fortsatt var det viktigste verktøyet for et par år siden. Jeg har vært medlem av
New Zealand Society of Genealogists i en del år og for en kort tid siden var det tid for å betale den årlige medlemskontingenten med sending av faks for å få betalt. I år hadde de derimot startet opp med betaling over nettet. Meget enkelt og lettvint. I tillegg ble anledningen benyttet til å legge foreningens siste CD med Early Wellington Settlers i handlekurven. Ypperlig service for i går lå den i postkassa.

Siden dette var en så positiv og overraskende opplevelse så sjekket jeg ut hvordan det er å fornye medlemskapet i to norske slektsforsker foreninger for de som bor i utlandet. Det ble ikke en positiv opplevelse så her bør det gjøres noe dersom man ønsker flere medlemmer.

DISchatens Landsmøte?

Sist helg var det landsmøte og aldri før har det vært samlet så mange DISchatere i et rom som kommuniserte med hverandre på DISchat. Selv hadde jeg lagt PCn ligge igjen hjemme da jeg skulle på DIS-Norges landsmøte på samme sted. Så snart man løftet blikket mot talerstolen var det ikke til å unngå å se en eller flere skjermer med DISchat. Hadde inntrykk av at de som satt hjemme og fulgte med på DISchat ble oppdatert fortløpende om hva som foregikk i salen og at de også fikk med seg noen kommentarer på veien.

DIS-Norges Landsmøte ble en meget positiv opplevelse. Som leder av DIS-Norges slektsfaglige utvalg var jeg invitert til landsmøte. Deltakelse på landsmøte gir inspirasjon og nye ideer og slik var det også denne gang. Styret i foreningen ønsker mer fokus på prosjektstyrte aktiviteter og det vil det også bli lagt opp til i langt større grad i det slektsfaglige utvalget i tiden som kommer. Foreningen trenger fornyelse på dette området etter mange år med aktivitetsutvalg med få utskiftninger av medlemmer.

Hva var så det viktigste som skjedde på landsmøte? Ikke så lett å svare på det da det var mange saker oppe til debatt. Informasjon om landsmøte finnes på bloggene til DIS-Norges leder, Laila, LivS og LivOs og sikkert på enda flere blogger for dette var også slektsbloggernes landsmøte. Kanskje var det et forslag om et eget ungdomsmedlemskap som ble fremmet på en utmerket måte av Per Olav Brobach Rasch. Forslaget ble meget godt mottatt av både styre og landsmøte og dette kan bli døråpneren for langt flere ungdommer i foreningen. Flere unge slektsforskere har i den siste tiden funnet veien til DISchat og de har nå blitt så mange at de setter i gang med egne aktiviteter. Dette er i alle fall noe nytt for foreningen som man må ta godt vare på og det må være på ungdommens premisser. Kanskje vil dette landsmøte i fremtiden bli husket for ungdommens inntreden i foreningen.

Megahjelperne på Slektsforum

På DIS-Norges Slektsforum finnes det svært mange hjelpere som svarer på spørsmål og gir gode råd til andre. Godtgjørelsen er neppe mer enn gleden ved å kunne hjelpe andre, men den skal ikke undervurderes. Noen av hjelperne skiller seg ut med et svært høyt aktivitetsnivå, ja de er virkelig megahjelpere. Jeg har sjekket aktivitetsnivået til flere og har kommet fram til følgende 5 på topp liste.

Håper at ingen har blitt oversett, tror ikke det. Det har i alle fall ikke vært min hensikt å "glemme" noen. Disse 5 megahjelperne har bidratt med hele 4,1% av de totale innleggene på Slektsforum og har vært helt avgjørende for at Slektsforum har hatt en meget positiv utvikling de siste 3 årene. Megahjelperne skal ha stor ros for sin enorme innsats.

Hm, er det en tilfeldighet at 4 av 5 er kvinner? Neppe, men jeg har ingen god forklaring på det.

HURRA!!!

Jeg hadde tenkt å skrive om en litt mindre positiv DIS-Norge opplevelse i dag, men det får vente til en annen gang for i Sarithas flotte blogg fant jeg årets gladnyhet og det er det mye kjekkere å skrive om. Ungdommen i DIS-Salten Slektshistorielag har ikke bare snakket sammen, de vil også gjøre noe for å opplyse andre ungdommer om hvilken flott hobby slektsforskning kan være. Saritha skriver om hennes og Per-Olavs prosjekt:

"Alle mikkemusvafflene gjorde at de fikk for mye sukker i kroppen og idéen er iallefall at de skal innta enda mer sukker (i form av brownies) på Bodø bibliotek 24. mai 2008 mellom kl 11.00 og 14.00.

De skal henge opp plakater og få med seg så mange ungdommer i Bodø som overhodet mulig slik at DIS får seg ei ungdomsgruppe i nord!"

Kanskje er dette begynnelsen på at DIS-Norge får en aktiv ungdomsgruppe. La oss håpe det, noen må gå foran og vise vei. Disse to ungdommene skal ha stor honnør for at de setter i gang med sitt prosjekt.

Introduksjon til DNA

Siden det har blitt en del DNA stoff i det siste så skader det vel ikke med litt til dersom du ønsker å få et bedre resultat på testen som ble omtalt den 9. april. Nedenfor finner du en lenke til en video hvor du får fire minutter med opplæring om temaet av en skoleelev som gir en grei forklaring. Videoen ligger på YouTube og heter Are You Smarter than a Grade School Genealogist? Episode 1. Dette er ikke den eneste videoen om slektsforskning på YouTube. Hele 445 videoer er registrert under dette temaet og her er noe for enhver smak.

Slekt og Data 2008 Nr. 1

Det er vanskelig å ikke omtale en ny utgave av DIS-Norges medlemsblad Slekt og Data, så her kommer noen kommentarer.

Det første som slår en er førstesiden med ny layout. Dette var absolutt et stort skritt i riktig retning i forhold til tidligere utgaver. Også utformingen av sidene i bladet er betydelig forbedret med flotte lyse illustrasjoner. Ja, et riktig flott medlemsblad har det blitt. Tidligere i kveld fikk jeg en epost fra en slektsforsker om at denne utgaven hadde inspirert vedkommende til å skrive en artikkel til neste nummer. Sånn skal det være.

Den triste meldingen kommer derimot allerede på side to hvor redaktøren Tone Eli Moseid signaliserer at hun gir seg etter neste nummer. Det er ikke første gangen at en redaktør av Slekt og Data gir seg og hver gang har det sett mørkt ut hvordan man skal kunne finne en med den rette bakgrunn til å kunne overta. Historien har heldigvis vist at dette har løst seg på en veldig bra måte til slutt. La oss håpe at dette også lar seg gjøre denne gangen selv om utfordringen er meget stor.

Temaet denne gangen er England og det er 7 sider om dette. Tradisjonen tro innholder denne utgaven landsmøtepapirene med hele 32 sider så kanskje temaet ikke var så representativt for denne utgaven. Tiden er i alle fall moden for at landsmøtepapirene kun legges ut på foreningens nettsider i fremtiden slik at medlemsbladet kan brukes til stoff som er av interesse for en langt større andel av medlemmene. Dette vil også bli tatt opp som en vedtektsendring på det kommende landsmøte i slutten av april.

Det jeg likte best med denne utgaven var to artikler som nevnte hvor nyttig det kan være å benytte seg av DIS-Norges Slektsforum. Håper at mange blir inspirert av disse eksemplene og får oppleve hjelp fra andre slektsforskere på Slektsforum.

Hvor mye kan du om genetisk genealogi?

Skremmer overskriften? Dette er slettes ikke farlig eller veldig seriøst, bare litt. Blaine Bettinger skriver den flotte bloggen The Genetic Genealogist som er en av mine favoritter på dette området. I dag var det lagt ut en quiz med 9 spørsmål og den kunne ikke stå uprøvd. Tar du også sjansen på å teste dine kunnskaper. Nå har du muligheten til å slå meg med hele 100 poeng. Lykke til!

Hjelperen Cyndi

Man skal ikke ha holdt på lenge med slektsforskning før man finner ut at man bør gjøre seg kjent ned Cyndis liste over nettsteder for slektsforskere. Cyndi Howells og hennes medhjelpere har laget en oversikt med mer enn 260 000 lenker. Her finner man det meste som kan være av interesse. Prosjektet startet den 4. mars 1996 med en nettside med 1000 lenker. Cyndi's List ble raskt den mest omfattende oversikten som dekker de fleste aspekter og land innen slektsforskning.

Cyndi's List bruker jeg mest for å få oversikt over hva som finnes på internett innen for meg ukjente områder av slektsforskningen. Også på områder hvor man har en relativt god oversikt kan man oppdage nye nettsteder ved å sjekke Cyndi's List.

Når det gjelder nettsteder for slektsforskning i Norge er DIS-Norges nettside Genealogiske ressurserNorge har man et meget godt verktøy på dette området.

Joda, Cyndi har også en oversikt over blogger om slektsforskning. Dette er en oversikt som ble startet opp i april 2006, men som domineres nesten totalt av blogger fra USA.

Men hvem er så personen som har lagt ned et så enormt arbeid med å oppdater og videreutvikle Cyndi's List. Dick Eastman i Roots Television har snakket med henne og intervjuet kan du se nedenfor.

Enda mere DNA i slektsforskning

Ja, her om dagen kom utgave nr. 80 av diskulogen i postkassa og med DNA i slektsforskning som tema steg forventningene til en hyggelig stund sammen med DIS Sverige sitt medlemsblad. diskulogen har i løpet av de siste årene blitt et veldig bra medlemsblad og denne gangen har de klart å være relativt tidlig ute med stoff om DNA i slektsforskning. Dette er et tema som det er en sterkt økende interesse for. I denne utgaven var det åtte sider med følgende artikler:

• Genetik och etik
• DNA kan vara en hjälp då man vil testa släktskap
• DNA-prov för genealoger är populära specielt i USA
• Lär dig mer om DNA-molekylen
• Några länker
• Ärftliga sjukdomer - om genetik och genealogi

Temaet som var savnet i denne utgaven var en artikkel om hvordan en slektsgransker i praksis har benyttet seg av DNA testing som et hjelpemiddel i sin slektsforskning, men det kommer sikkert senere.

Olof Cronberg skrev følgende i sin leder om genetik og etick:

Som släktsforskare tror jag at det är viktigt att känna till genetikens möjligheter på gott och ont. Jag tror att man ska vara vaksam i vilka sammanhang man lämnar ifrån sig både sitt DNA och sina släktträd. Vad står det för finstilt på den glassiga webbsajten? Är man bara medveten om vad man gör och har funderat på de etiska konsekvenserna, så kan man nog ge sig ut på en spännande resa!

Ja, etikk er et meget viktig tema når man holder på med slektsforskning og i særdeleshet når man kombinerer DNA og slektsforskning.

Slektsprogram og DNA

De siste ukene har svært mange blogger skrevet om det nylanserte programmet Legacy Charting. Her er et lite utvalg av disse omtalene, men det finnes sikkert langt flere:

• Anglo-Celtic Connections
• Creative Gene
• Dear Myrtle
• Eastman's Online Genealogy Newsletter
• Genealogy Blogg
  

Unntaket synes å være i Norge hvor jeg kun har funnet omtale av programmet hos slekt.no. Faktisk så er flere av de norske slektsforsker bloggerne ivrige brukere av Legacy, men de har unnlatt å omtale denne nyheten. Selv bruker jeg slektsprogrammet DISGEN, men omtalen av Legacy Charting fattet min interesse. Ja, du har nok gjettet riktig allerede. Selvsagt har det med programmets muligheter til lage yDNA agnatiske og mtDNA kognatiske slektslinjer som fikk min oppmerksomhet. Dette er noe som har vært savnet i DISGEN.

Programmet ble enkelt lastet ned og viste seg å være svært brukervennlig. Det ga meg til og med en oversikt over GEDCOM filene jeg hadde på PCen så det var bare å velge fila med mine slektsdata og lage de oversiktene jeg ønsket meg. Som gammel DISGEN bruker må det sies at denne brukervennligheten ga mersmak. Kanskje tiden er moden for å bli Legacy bruker.

Figuren nedenfor er et eksempel på en etterslektstavle med mtDNA kognatiske slektslinjer. Det finnes også en versjon hvor kun bærere av samme mtDNA eller yDNA blir tatt med i etterslektstavlen. Dette er nok et verktøy som kommer til å bli mye brukt av de som er interessert i genetiske slektsforskning.

Stadig flere DIS-Norge medlemmer

Det har alltid vært en jevn tilstrømning av medlemmer til DIS-Norge og siden år 2000 har den årlig tilveksten vært på 300 medlemmer i året som vist på figuren. I siste halvdel av 90-tallet var medlemsøkningen på hele 900 medlemmer i året. Dette skyldes nok i stor grad at det i denne perioden var en organisert satsing fra sentralt hold i DIS-Norge på å etablere lokallag i alle fylkene.

DIS-Norges søsterforening, Foreningen DIS i Sverige, har over 25 000 medlemmer og har hatt en betydelig større økning i antall medlemmer de siste årene. Tiden er vel snart moden for å prøve å akselerere økningen i antallet medlemmer også i DIS-Norge. Om man ikke klarer å oppnå 900 nye medlemmer i året som på 90-tallet bør det være mulig å øke dagens vekst med en bevisst satsing på dette området. Det er neppe noen tvil om at etablering av flere lokale grupper under lokallagene og tema grupper vil øke oppslutningen om foreningen. Dessuten må man få langt flere av de som er nybegynnere og litt interessert i slektsforskning med i foreningen og medlemsfordelene må økes. I dag, er det nok mange som ikke ser det store behovet for å være medlem da det aller meste er gratis tilgjengelig på internett. Dette gjelder også mange tilbud drevet av DIS-Norge. Nesten alle er litt interessert i slektsforskning og målet må være å få langt flere av disse med i foreningen slik at deres interesse utvikles videre. Vi får håpe dette blir et satsingsområde for foreningen de neste årene.

DNA og slektsforskning for liten og stor

Fra tid til annen dukker det opp ønsker om lettfattelig informasjon om DNA og slektsforskning på norsk. Temaet er i utgangspunktet nokså komplekst for de fleste så dette er ikke alltid så enkelt. Jeg har tidligere lagt ut litt informasjon om dette etter som jeg har kommet over artikler på området. Denne gangen kommer det en samlet oversikt over hva jeg kjenner til.

Hanne S. Finnestad har i aller høyeste grad tatt denne utfordringen og skrevet ei barnebok om dette. Så de som vil begynne med en enkel versjon bør lese boka Jakten på Superoldemora - Slektsforskning for barn av Hanne S. Finnestad, 2006.

Enkel og kort omtale av DNA anvendt i slektsforskning finnes i følgende artikler:

• DNA-test som et mulig verktøy i slektsforskning av Svein Davidsen, Gjallarhorn nr. 41, desember 2007.
• DNA vinner terreng: Skotsk gen avslørt av Jan Myrvold, Genealogen nr. 2/2007
• Evas sju døtre - En fortelling om våre genetiske formødre av Lars Løberg, Genealogen nr. 2/2003.
  

Den som vil ha litt mere lesestoff kan ta for seg den populære boka Evas sju døtre - En fortelling om våre genetiske formødre av Bryan Sykes, 2006. Boka er oversatt fra engelsk til norsk.

Men den aller beste måten å lære om dette er å prøve DNA testing selv. Jeg begynte med deltakelse i National Geographic sitt genografiske prosjekt. Med egne data har man noe å jobbe videre med og de aller fleste får seg nok noen overraskelser underveis også. Personlig har jeg også hatt meget stort utbytte av deltakelse i det Nordiske R1a y-DNA prosjektet hvor vi er seks personer som lærer av hverandre.

De som savner omtale av dette temaet i DIS-Norges medlemsblad Slekt og Data bør kontakte redaksjonen. Er vi mange nok som ønsker dette vil nok redaksjonen imøtekomme våre ønsker.

Enda en skattekiste i New Zealand

Det er ikke alltid like lett å få med seg alt som skjer rundt om, men da er det kjekt å ha noen blogger hvor man kan finne nyttige opplysninger. I Canada sitter John D. Reid og skriver sin Anglo-Celtic Connections blogg. Rett som det er dukker det opp noen godbiter der. Denne gangen fortalte han om Cenotaph databasen i New Zealand. Dette er en søkbar database over New Zealandere som har vært med i de forskjellige krigene gjennom tidene. Alt fra interne kriger mot Maoriene på 1800 tallet til krigen på Falklandsøyene i 1982. Databasen inneholder 115 000 registreringer. Dette er absolutt en database som bør sjekkes når man leter etter personer i New Zealand.