Tidligere denne uka la Enrio ut fødselsdatoen sammen med navn og adresse og telefonnummer i sin søkbare telefonkatalog på internett. Dette skapte umiddelbart reaksjoner blant mange og aksjoner ble startet på Facebook og Twitter. Etter to dager var presset fra misfornøyde brukere så stort at Enrio valgt å trekke tilbake sin nye og omstridte tjeneste.
Hva har så dette med slektsforskning å gjøre? Jo, personvern står meget sentralt for slektsforskere selv om vi for det meste av tiden er opptatt av å samle opplysninger om døde personer. Mange samler også opplysninger om nålevende og noen ganger havner dessverre denslags på internett. Kanskje ofte ganske så uskyldig som en enkeltstående opplysning som også ligger innenfor rammen som Datatilsynet aksepterer. Men kombinert med mange andre tilgjengelige opplysninger kan dette føre til åpenbart misbruk. En god og enkel regel for slektsforskere er derfor aldri å presentere opplysninger om nålevende personer.
Også slektsforskerforeninger bør følge denne ukompliserte regelen siden folk er meget opptatt av personvern. Da vil i alle fall terskelen for å få nye medlemmer bli lavest mulig på dette området.
Bokhylla.no prosjektet er ingen nyhet lengre, men dette er i aller høyeste grad begynnelsen på noe stort for slektsforskere og alle andre som er interessert i norsk litteratur.
Bokhylla.no er en tjeneste i NBdigital. Ved åpningen inneholdt bokhylla rundt 12 000 rettighetsbelagte bøker i fulltekst tilgjengelig på internett, i tillegg til bøker som er falt i det fri. Ca. 50 000 bøker som ble utgitt i 1690-, 1790-, 1890- og 1990-årene skal i løpet av de neste to årene gjøres tilgjengelig. Bokhylla gjør på den måten tilgjengelig det meste av norsk bokproduksjon fra fire tiår ved slutten av hvert sitt hundreår. Når alle hyller i Bokhylla er fylt, vil det finnes 10 000 000 søkbare boksider i tjenesten.
Nasjonalbiblioteket har digitalisert rundt 100 000 bøker for bevaring de siste to årene. Den fysiske boksamlinga består av 450 000 titler, og alt skal digitaliseres. Ja, noen år tar det nok før alt dette materiale er tilgjengelig, men settes det inn betydelige ressurser så blir det neppe så veldig lenge å vente.
En forenings oppslutning er som oftest en meget god indikator på om foreningen er på rett vei. Samtidig er det svært krevende å opprettholde vekst over veldig lang tid. Noen ganger kan det være eksterne forhold som er avgjørende, men foreningens ledelse har også stor innvirkning på utviklingen. De to store slektsforskerforeningene i Norge, DIS-Norge og NSF, har opplevd vekst som har avtatt i det siste. For slektsforskerforeninger, som ønsker at flest mulig skal interessere seg for slektsforskning, bør økt oppslutning ha topp prioritet.
NSF nevner i sin årsrapport at antallet medlemmer nå har avtatt så der har toppen alt vært nådd.
Netto medlemstilvekst for DIS-Norge i 2008 har ikke fått noen stor oppmerksomhet i de fora jeg følger så den var kanskje ikke så oppløftene. I de siste årene har tilveksten vært omkring 300 medlemmer eller ca. 3-4 %. På bloggen til DIS-Norges leder er det nevnt at det skal kalles inn til ekstraordinært landsmøte til høsten for å øke kontingenten. Dette vil medføre en enda høyere terskel for at folk skal finne veien til foreningen og vil ikke øke tilstrømningen. Siden medlemstilveksten allerede kun er på et par prosent så er det meget sannsynlig at medlemstilveksten vil bli negativ de neste årene. Det ser derfor ut til at slektsforskerforeningene i Norge ikke lengre klarer å nå det som bør være deres hovedmål. Det er tid for forandring og fornyelse.
Det finnes også andre indikatorer på at interessen for slektsforskning er nær toppen. Slektsforskerbasen hadde flest nye brukere i 2007, mens Slektsforum opplever kun en liten økning i antall nye brukere i år forhold til i fjor.
Det er nå over et år siden jeg laget den første oversikten over disse meget flinke og ivrige megahjelperne på Slektsforum. Fire av fem er de samme som sist og har også samme plassering. Ny på lista og inn på fjerdeplass er Else B. Rustad. Fem meget kunnskapsrike og erfarne kvinner på topp! Brukerne av Slektsforum er veldig heldige som har er en slik enorm ressurs som disse megahjelperne representerer.
For et år siden lurte jeg på hvorfor fire av fem på topp var kvinner. Nå har de overtatt totalt og det ser ut til å forbli slik i lang tid fremover. Årsaken har jeg fortsatt ingen forklaring på, men det har kanskje du.
Her følger min topp 10 liste for slektsforskning:
1. Slektsforum - forumet hvor slektsforskeren får hjelp
2. Digitalarkivets søkbare databaser og skannede kirkebøker - stedet hvor man finner slektsforskerdata
3. DIS-Norge Genealogiske Ressurser - gir deg oversikt over hva som finnes på nett
4. BrittN's slektsblogg - slektsbloggen med lokalhistoriske opplysninger fra området hvor jeg har noen av mine slektsrøtter
5. DISchat - stedet hvor du umiddelbart kan få god hjelp av ivrige slektsforskere til å komme videre
6. FamilySearch - den store databasen som kan gi deg tips om hvor opplysninger finnes, men husk å sjekk dataene
7. Eastman's Online Genealogy Newsletter - bloggen som holder deg oppdatert om hva som skjer på slektsforskerfronten i Amerika
8. New Zealand-L - E-post listen for de som er interessert i New Zealand slektsforskning
9. Genetic Genealogist - bloggen som omtaler det viktigste innen DNA og slektsforskning
10. Brukarforum - fortsatt slektsforskerforum #1
Selvsagt kunne denne listen ha blitt veldig mye lengre, men å velge min topp 10 viste seg å være ganske vanskelig. Prøv selv, hvordan ser din liste ut?
En veldig god #11. Roots Televison - slapp av med litt underholdning, inspirasjon og læring
For vel et år siden skrev jeg om at aktiviteten på Slektsforum viste en fin utvikling i antall omtalte tema pr. døgn sammenliknet med Brukarforumet. Da viste den lineære trendlinjen at aktiviteten på Slektsforum og Brukarforumet vil bli like stor rundt midten 2010. Som figuren til venstre viser så har dette utviklet seg i positiv retning for Slektsforum og nå viser trendlinjen at disse to fora vil være omtrent like aktive ved kommende årsskifte. Allerede i første kvartal i år har aktiviteten på Slektsforum i lengre perioder vært høyere enn på Brukarforumet, men da DISerne er mindre aktive enn Brukarforumets brukere når lufttemperaturen ute stiger så vil ikke dette vedvare i de neste månedene. Så man må nok vente til 2010 før Slektsforum har vedvarende høyest aktivitet i antall tema pr. døgn.
Selv om aktiviteten i antall omtalte tema går i riktig retning på Slektsforum så ligget antallet nye tema som blir tatt opp der fortsatt ca. 5 år etter hva Digitalarkivets forskjellige fora generer. Dette får bli et tema ved en senere anledning.
Da jeg er medlem i et par nasjonale slektsforskerforeninger og mottar deres medlemsblad har jeg også hatt anledning til å følge utviklingen av disse bladene. De siste par årene er det spesielt bladenes layout som har gjennomgått den største forandringen. Et godt eksempel på dette er medlemsbladet til New Zealand Society of Genealogists som ble omtalt her på min blogg for vel et år siden. På den tid var dette medlemsbladet en heller grå sak med et forsidebilde i god gammeldags bruntone og et innhold ellers i svart og hvitt. Forsiden til årets første utgave er avbildet til venstre og reflekterer også en flott og fargerik layout i resten av bladet. Ja, her har selv Diskulogen som har vært ledende den siste tiden blitt klart forbigått. The New Zealand Genealogist er nå vel på høyde med det profesjonelle slektsforskerbladet Family Tree Magazine. Med god layout blir det ekstra hyggelig å lese bladet.
I årets andre utgave av medlemsbladet skrev redaktøren Richard Stedman under tittelen
A change for the better
The most important thing for me in this issue is to thank the hundreds of members who have written to me to say how much they like the new format of The New Zealand Genealogist.
Your messages have been unanimously in favour of the new style, and have come from regional meetings, emails and letters, the members' list, as well as in persons. I am overwhelmed by the support you have shown, which has justified the decision to make changes...
Jeg gleder meg alt til neste utgave som det er seks av i året.
Ja, det skjer også store fremskritt for slektsforskere som forsker på den andre siden av kloden. Opp til nå har det gjerne vært New Zealand Society of Genealogists som har gjort materiale søkbart på CDer. Nå har myndighetene lagt et betydelig materiale søkbart på nettsiden Birth, Death and Marriage Historical Records.
Dataene er begrenset i henhold til deres nye personvern lov ved at fødsler må være eldre enn 100 år, dødfødte 50 år, ekteskap 80 år, dødsfall mer enn 50 år eller hvor den avdøde var født mer enn 80 år siden. Når du tror du har funnet kilden du er ute etter kan du bestille en kopi for NZ$26.00. Dersom du er gitt et valg mellom et sertifikat og computer utskrift bør du velge computer utskrift da det er en fotokopi og inneholder mer informasjon.
Et problem med denne databasen er at en del navn er feil skrevet i forbindelse med transkribering. Så vær forbredt på å prøve en del navnevarianter og kanskje gjøre noen bomkjøp av utskrifter.
I perioden 27. til 29. mars 2009 arrangeres Scandinavian Festival i Auckland, New Zealand. Dette er den 14. gangen en slik festival arrangeres. Programmet for festivalen er omfattende og inneholder selvsagt også litt slektsforskning. Prøver for tiden å få kontakt med de som skal ta seg av slektsforskningen slik at de blir oppmerksom på DIS-Norges Slektsforum eget forum for dette område. Er du på disse kanter så bør du selvsagt stikke innom og få en fin opplevelse. Synd det så langt å dra! Håper å få anledning til å være med på et tilsvarende arrangement en gang i fremtiden.
Slektsforskerbasen er et meget flott verktøy for slektsforskere som drives av DIS-Norge. Over 12 500 slektsforskere har registrert seg i denne databasen til nå. Tilstrømningen nådde toppen i 2007 med over 2000 nye registrerte brukere det året. I 2008 var tilstrømningen litt lavere og denne trenden har fortsatt så langt i 2009. En naturlig forklaring på dette kan være at det nå er mest de som relativt nylig har begynt med slektsforskning som registrer seg. Dersom dette er tilfelle så er det kanskje flere tusen nordmenn som begynner med slektsforskning hvert år.
Norsewood er det mest norske stedet i New Zealand da en stor del av emigrantene som seilte fra Christiania til Napier med Høvding i 1872 og 1873 slo seg ned der. Pip som driver Norsewood Cemetery Project har nå også startet opp en blogg for å samle opplysninger om gamle bilder fra dette området. Dette er et meget prisverdig tiltak og vi får håpe at mange som har interesse for norsk utvandring til New Zealand finner veien til hennes blogg, Historic Norsewood Photographs. Stikk innom du også, kanskje drar du kjensel på noen som er avbildet.
Ved flytting blir man nødt til å ta noen valg og det kan være det puffet som trengs noen ganger.
Telefon var en naturlig gjenstand i huset da jeg vokste opp. Kun da vi flyttet til Aberdeen i 1979 og da vi kjøpte egen bolig i 1981 var det mange måneders ventetid på å få installert telefon. På 90-tallet kom mobiltelefonen slik vi kjenner den i dag. Den har tatt over mer og mer. Da vi flyttet igjen ved siste årsskifte var det ikke lengre noen grunn til å beholde det som vi dag omtaler som fasttelefon. Abonnementet ble sagt opp. Ja, en epoke er over.
Reglene for denne flotte awarden er som følger:
1. Put a link on your blog from whom you got it.
2. Give it to 5 new blogs (which in their turn have to give it to 5 new blogs).
3. Put a link on your blog to those blogs you give it to.
4. Give the blogs you give the award to a note that you have given them this award.
5. Write 5 things you are addicted to
Jeg sender denne videre til:
Ord fra DIS-Norges leder
Tid & rom
Slektsbloggen til Per-Olav
Min digitale verden
PetterS - Slektsblogg
Slekt og slikt!
Og her kommer de 5 ting som jeg er avhengig av:
1. Familien
2. Mat og drikke (kaffe...)
3. Formula 1
4. DIS og slektsforskning
5. PC
Så får vi se hvor mange som sender denne stafettpinnen videre.
På førstkommende mandag passerer Slektsforum trolig 9000 registrerte brukere. Kanskje ikke noen milepel i seg selv da det kun er et tall, men det sier litt om interessen for dette forumet. Slektsforum startet opp i 2004 og det som har kjennetegnet forumets utvikling så langt er en stø positiv tendens på flere områder. Jeg har ikke detaljerte data på nye brukere de første årene, men tendens var også positiv da. Figuren til venstre viser utviklingen gjennom året for årene 2007 og 2008 og den er meget lik for hvert år. Kun i siste halvdel av 2008 var det et positivt avvik i forhold til 2007. Så får vi se om denne utviklingen holder seg i 2009. Figuren viser også at tilstrømningen av nye brukere er størst i første kvartal og i november. Er det jula og Slektsforskerdagen som inspirerer folk til å begynne med slektsforskning og som resulterer i nye brukere på Slektsforum.
Når det gjelder aktiviteten på Slektsforum så er også den fortsatt økende, men det kommer jeg tilbake til ved en senere anledning.
Er du en av de mange som har lest sol.no sin annonse i Dagbladets nettutgave og klikket deg fram til denne bloggen? Takker sol.no og deg for at du fant veien, men det kreves nok enda mer for å kunne finne din onkel i Amerika. Klikk deg videre til DIS-Norges sine sider og prøv deg med en etterlysning på DIS-Norges Slektsforum for Amerika emigrasjon. DIS er foreningen som gjør slektsforskning enklere. Der er det hjelp å få der!
Sender også en takk til slektsforskerkompis Laila som fant ut at det var Dagbladet som var kilden til den store økningen i besøkende på en del slektsblogger de siste dagene. Laila har også mange gode tips om hvordan du kan finne din "rike" onkel i Amerika i sin blogg Slekt og slikt! Dersom du tror at han kanskje dro til New Zealand i stedet kan kanskje jeg hjelpe deg, men også i det tilfellet er den beste veien til hjelp en etterlysning på DIS-Norges Slektsforum.
sol.no fortjener også en takk for sin nettside med lenker til våre blogger, men som Laila skriver er ikke alle lenker der like aktuelle. Det viktigste er at du finner veien til slektsforskernes Slektsforum, der er det nesten alltid hjelp å få.
Tidligere denne uka la Enrio ut fødselsdatoen sammen med navn og adresse og telefonnummer i sin søkbare telefonkatalog på internett. Dette skapte umiddelbart reaksjoner blant mange og aksjoner ble startet på Facebook og Twitter. Etter to dager var presset fra misfornøyde brukere så stort at Enrio valgt å trekke tilbake sin nye og omstridte tjeneste.
