torsdag 28. desember 2023

Årets slektsforskerbragd

Årets Slektsforskerbragd glimret med sitt fravær i 2022, men det betyr ikke at det har manglet spennende utviklinger innenfor slektsforskningens verden. Dette året har vi vært heldige nok til å få tilgang til en imponerende mengde nye kilder, takket være en betydelig utvidelse av Nasjonalbibliotekets nettsamling. 

Nasjonalbiblioteket har virkelig trappet opp ved å øke antallet bøker tilgjengelig for søk og utforskning. Tidligere lå det omtrent 0,4 mill bøker tilgjengelig, men nå har dette tallet økt til imponerende 0,6 mill. En økning som gir oss enda mer å utforske og oppdage i våre aners historie.

Det er verdt å merke seg at av de 0,6 mill bøkene, er rundt 0,4 mill rettighetsbelagte. Dette gjenspeiler et dedikert arbeid fra Nasjonalbiblioteket for å gi oss tilgang til verdifull informasjon samtidig som de respekterer opphavsrettigheter. Vi må heller ikke glemme at Nasjonalbibliotek har hele 4,6 mill aviser. 

Denne økningen i tilgjengelige kilder styrker Nasjonalbibliotekets posisjon som et uvurderlig verktøy for norske slektsforskere. Det er viktig å ha en omfattende samling av bøker og ressurser lett tilgjengelig, spesielt når man dykker ned i slektenes historie.

Slektsforskning i Norge blir stadig enklere og mer spennende, og med Nasjonalbibliotekets bidrag, er vi bedre rustet enn noensinne for å utforske våre røtter. Så, slå deg ned, åpne din digitale skattkiste på Nasjonalbibliotekets nettside, og fortsett jakten på slektsfortellingene.

Husk at du må være innlogget og ha søkt om digital tilgang til pliktavleverte bøker, aviser og tidsskrift i Nettbiblioteket for å kunne få full tilgang.

Tidligere vinnere av årets slektsforskerbragd

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter:

torsdag 14. desember 2023

Hvor bør man ta en DNA test?

 

Dette er det nok like mange meninger om hvilke slektsprogram eller bilmerke som er best.

 

For yDNA eller mtDNA tester er FamilyTreeDNA det anbefalte stedet. For helsefokuserte tester velger man 23andMe.

 

Når det gjelder autosomal DNA testing så kan man, for å få størst sannsynlighet for gode treff, teste seg hos alle de fire største selskapene; Ancestry, 23andMe, MyHeritage og FamilyTreeDNA. Hvis man foretrekker å teste seg kun hos ett selskap, blir bildet litt mer komplekst. For de med hovedsakelig norske aner, er tilgang til MyHeritage sin DNA database avgjørende, da den er den suverent største. Globalt sett er derimot bildet annerledes da Ancestry sin DNA database er omtrent tre ganger større enn MyHeritage sin. Derimot er sjansen for å få relativt gode treff hos Ancestry og de andre databasene betydelig mindre enn hos MyHeritage for etnisk nordmenn. Men de fleste av oss har slekt i Amerika og da kan det være lurt å teste seg hos Ancestry og deretter overføre dataene til MyHeritage for å utnytte begge databasene. Dessverre er det ikke mulig å overføre data fra andre selskaper til Ancestry og 23andMe.

 

Før datainnbruddet hos 23andMe, tidligere i høst, var det relativt enkelt å overføre DNA data mellom noen av selskapene, som vist på figuren. Etter denne hendelsen har muligheten for dataoverføring blitt sterkt redusert, som indikert med spørsmålstegnene. Det er imidlertid håp om å gjenopprette denne muligheten, men det krever nok at den enkelte bruker benytter seg av tofaktor-pålogging, noe som vil gjøre bruken av disse databasene sikrere. Så vi får håpe at de fleste vil begynne å bruke tofaktor-pålogging. Hos Ancestry, 23andMe og MyHeritage kan man nå foreta tofaktor-pålogging ved å få tilsendt kode på epost slik at man ikke behøver å bruke en app.     

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

tirsdag 7. november 2023

Avtagende aktivitet i slektsfora

 

Som illustrert i figuren har aktiviteten i de mest aktive norske slektsforskerfora gradvis avtatt de siste årene. Først ute var Slekt og Data sitt «Slektsforum» hvor aktiviteten begynte å avta i 2019. At aktiviteten har avtatt der er kanskje ikke så rart når vi ser at også tidligere sentrale og erfarne medlemmer av Slekt og Data velger å bruke andre plattformer når de søker hjelp. I Facebook-gruppen «Slektshjørnet» har vi sett en tilsvarende reduksjon i aktiviteten siden 2020. Det ser ut til at begge disse fora står overfor en sakte død.

Når vi ser på «Brukernes eget forum» på Digitalarkivet, har aktiviteten begynt å minke fra 2021. Til slutt, for det mest aktive norske slektsforskningsforumet, nemlig Facebook-gruppen "Vi som driver slektsforskning," har vi observert redusert aktivitet siden 2022.

 

Årsakene til denne utviklingen er ikke nødvendigvis åpenbare. Det kan skyldes en generell nedgang i interessen for slektsforskning, men det kan også være et resultat av stadig flere slektsforskningsfora som tar over en del av aktiviteten. I min ideelle verden foretrekker jeg et begrenset antall større fora  fremfor mange mindre, da dette gjør det enklere å drive slektsforskning. Halvdøde fora gir vanligvis begrenset nytte, og det er vanligvis enklere å finne relevant informasjon ved å benytte seg av fora med høy aktivitet.

 

Når de to nasjonale slektsforskerforeningene selv har opprettet Facebook-grupper for generelle etterlysninger med liten aktivitet de siste årene, kan dette ha motsatt effekt og gjøre det mer utfordrende å drive slektsforskning, selv om det kanskje var deres intensjon å hjelpe. I stedet kan disse foreningene hjelpe medlemmene sine ved å henvise dem til  allerede etablerte, store slektsforskningsfora.

Lagt inn av kl. 3 kommentarer:

mandag 27. desember 2021

Årets slektsforskerbragd

Aktiviteten på denne bloggen har nesten vært fraværende i år. Det skyldes i stor grad at jeg har vært svært opptatt med DNA og slektsforsker aktiviteter for andre. 

 

Men nå er det tid for årets slektsforskerbragd. I år er det hele to kandidater som skiller seg ut da de begge har gjort slektsforskning i Norge mye lettere med sine flotte verktøy.

 

Digitalarkivet har gjort det enorme økte tilfanget av kirke- og klokkerbøker registreringer som kom i 2020 lettere søkbart ved å forbedre søkemotoren betydelig. Den avanserte søkemotoren har nå en innebygget fleksibilitet samtidig som du kan bruke ~ og * tegnene. Min favoritt søkemetode er for tiden å søke på fornavn kombinert med fødselsår periode, kanskje også fødselsdato dersom den er kjent, geografi og navn på relatert person (gjerne kun fornavn). Ved søk får man da opp en treffside hvor man øverst til høyre kan velge hvordan resultatene skal vises og relevans. Jeg foretrekker å vise resultatene som tabell og hendelsesdato som relevans og får da opp en meget flott oversikt over treffene og kan noen ganger følge den søkte person sitt livsløp. Selvsagt må man alltid sjekke det transkriberte treffene med originalt dokument som man ofte får lett tilgang til ved å klikke på «Skannet» øverst til høyre på treffsiden.

 

Også Nasjonalbiblioteket har økt tilgangen av sitt materiale betydelig for slektsforskere. Det har de gjort ved å gjøre alt pliktavlevert materiale til bibliotekene tilgjengelig for slektsforskere. For å få tilgang må man klikke på:

·      De tre strekene øverst til venstre på hovedsiden

·      Tilgang til forskning og dokumentasjon

·      Tilgang til pliktavlevert materiale i bibliotek

·      Logg inn med MiniID eller Feide

·      Søknadsskjema for tilgang i bibliotek

·      Nasjonalbiblioteket, Seksjon Publikumstjenesten, Utlånet

 

Ved søknad i kontortiden vil man etter noen minutter få tilgang til dette materiale i de neste 8 timene. Man får da tilgang til bøker, aviser og tidsskrift som er mest aktuelt for slektsforskere. Før man får tilgang til den enkelte kilden må man bekrefte at bruken er til forsknings- og dokumentasjonsformål. For de med norsk IP-adresse er dette et superverktøy som altfor få slektsforskere benytter seg av.

 

En stor takk til Digitalarkivet og Nasjonalbiblioteket som har gjort slektsforskning i Norge enda mye lettere i 2021.

      

Tidligere vinnere av årets slektsforskerbragd

Lagt inn av kl. 2 kommentarer:
Abonner på: Innlegg (Atom)