mandag 25. mai 2009

Er toppen nådd?

En forenings oppslutning er som oftest en meget god indikator på om foreningen er på rett vei. Samtidig er det svært krevende å opprettholde vekst over veldig lang tid. Noen ganger kan det være eksterne forhold som er avgjørende, men foreningens ledelse har også stor innvirkning på utviklingen. De to store slektsforskerforeningene i Norge, DIS-Norge og NSF, har opplevd vekst som har avtatt i det siste. For slektsforskerforeninger, som ønsker at flest mulig skal interessere seg for slektsforskning, bør økt oppslutning ha topp prioritet.

NSF nevner i sin årsrapport at antallet medlemmer nå har avtatt så der har toppen alt vært nådd.

Netto medlemstilvekst for DIS-Norge i 2008 har ikke fått noen stor oppmerksomhet i de fora jeg følger så den var kanskje ikke så oppløftene. I de siste årene har tilveksten vært omkring 300 medlemmer eller ca. 3-4 %. På bloggen til DIS-Norges leder er det nevnt at det skal kalles inn til ekstraordinært landsmøte til høsten for å øke kontingenten. Dette vil medføre en enda høyere terskel for at folk skal finne veien til foreningen og vil ikke øke tilstrømningen. Siden medlemstilveksten allerede kun er på et par prosent så er det meget sannsynlig at medlemstilveksten vil bli negativ de neste årene. Det ser derfor ut til at slektsforskerforeningene i Norge ikke lengre klarer å nå det som bør være deres hovedmål. Det er tid for forandring og fornyelse.


Det finnes også andre indikatorer på at interessen for slektsforskning er nær toppen. Slektsforskerbasen hadde flest nye brukere i 2007, mens
Slektsforum opplever kun en liten økning i antall nye brukere i år forhold til i fjor.

5 kommentarer:

Laila N. Christiansen sa...

Vel, OAs medlemstall øker hver uke nå, så her er i hvertfall interessen og oppslutningen økende.

Bendichte sa...

Hei Vidar - det var spennende betraktninger - det at medlemsmassen går nedover og kontigenten øker.
Sitter her med bibliotekbøker og leter og leter. Spennende.
Som medlem av DIS og flere slektshistorielag har jeg også fundert på hvorfor vi ikke er flere! Og jeg har noen tanker om det og - stikkord som mere og bedre demokrati i lokallagene - mere involvering av alle medlemmene - la "alle" få prøve seg - de som vil da i hvertfall.
Ha en flott mai - det som er igjen av den! Klem fra Bendichte

Vidar Øverlie sa...

Laila, økende medlemstall viser vel også at DIS-O/A drives meget bra og er et godt tilbud til medlemmene. Stå på!

Benedichte, jeg kjenner meg ikke igjen når du skriver "stikkord som mere og bedre demokrati i lokallagene - mere involvering av alle medlemmene - la "alle" få prøve seg - de som vil da i hvertfall." Kan du utdype dette litt mere?

Jeg har aldri opplevd at noen ikke får anledning til å gjøre en innsats for en forening.

Bendichte sa...

Hei igjen Vidar - det jeg mener Vidar er at vi er mange medlemmer men bare noen få som engasjerer seg i selve lokallagenes arbeid. Det er sikkert mange der ute som vil være med på noe - ikke alt - men de "tør" ikke melde "seg til tjeneste"
Egentlig er det vel slik i alle slags foreninger - tror jeg - mange er vel redde for å få "for mye" å gjøre hvis de viser interesse for noe!
Det er DET jeg mener med mere og bedre lokaldemokrati.
Jeg brukte kanskje feil ord - beklager!
Klem fra B.

Vidar Øverlie sa...

Hei Benedichte, ingen grunn til å beklage, men det ble lettere forståelig for meg med ditt siste innlegg.

Jo, det er nok mange som ikke ønsker å være med i foreningsarbeid fordi de frykter at det lett medfører for mange oppgaver. Derfor er det viktig at de oppgavene som skal utføres ikke blir for store. Styrene i foreningene bør derfor prøve å få til en organisasjonsstruktur der terskelen for å delta oppleves som lav. Lett å si, men en utfordring å gjennomføre.