En forenings oppslutning er som oftest en meget god indikator på om foreningen er på rett vei. Samtidig er det svært krevende å opprettholde vekst over veldig lang tid. Noen ganger kan det være eksterne forhold som er avgjørende, men foreningens ledelse har også stor innvirkning på utviklingen. De to store slektsforskerforeningene i Norge, DIS-Norge og NSF, har opplevd vekst som har avtatt i det siste. For slektsforskerforeninger, som ønsker at flest mulig skal interessere seg for slektsforskning, bør økt oppslutning ha topp prioritet.NSF nevner i sin årsrapport at antallet medlemmer nå har avtatt så der har toppen alt vært nådd.
Netto medlemstilvekst for DIS-Norge i 2008 har ikke fått noen stor oppmerksomhet i de fora jeg følger så den var kanskje ikke så oppløftene. I de siste årene har tilveksten vært omkring 300 medlemmer eller ca. 3-4 %. På bloggen til DIS-Norges leder er det nevnt at det skal kalles inn til ekstraordinært landsmøte til høsten for å øke kontingenten. Dette vil medføre en enda høyere terskel for at folk skal finne veien til foreningen og vil ikke øke tilstrømningen. Siden medlemstilveksten allerede kun er på et par prosent så er det meget sannsynlig at medlemstilveksten vil bli negativ de neste årene. Det ser derfor ut til at slektsforskerforeningene i Norge ikke lengre klarer å nå det som bør være deres hovedmål. Det er tid for forandring og fornyelse.
Det finnes også andre indikatorer på at interessen for slektsforskning er nær toppen. Slektsforskerbasen hadde flest nye brukere i 2007, mens Slektsforum opplever kun en liten økning i antall nye brukere i år forhold til i fjor.












