Årets slektsforskerbragd

Det er igjen tid for å kåre årets slektsforskerbragd. Som vanlig har det skjedd mye på database siden det siste året, med økt tilgjengelighet av nye kilder. Likevel er det ikke dette som har hatt størst betydning for min egen slektsforskning i 2025. De senere årene har arbeidet i stor grad vært preget av genetisk genealogi, og det er her de mest interessante endringene har kommet.

2025 markerer et tydelig skille. Dette er året hvor kunstig intelligens gikk fra å være et interessant hjelpemiddel til å bli et reelt og praktisk arbeidsverktøy i slektsforskningen. Etter å ha fulgt norsk slektsforskning i mer enn 60 år, fremstår introduksjonen av KI som det største enkeltfremskrittet i denne perioden.

Den største gevinsten for min del har vært muligheten til raskt å få en samlet og strukturert oversikt over tilgjengelig informasjon om en person, ved hjelp av min flinke  slektsforskerassistent ChatGPT 5.2 Thinking. Arbeidsmetoden har endret seg fra tidkrevende, manuell leting til mer målrettet analyse, der relevante kilder, kunnskapshull og sannsynlige forskningsspor identifiseres tidlig i prosessen og resulterer i studier. Dette er i utgangspunktet selvsagt bare kildebaserte tips som må etterprøves, men effektiviteten og presisjonen i arbeidet er betydelig forbedret.

2025 har også vært året der KI støttede arbeidsprosesser virkelig har gitt merkbare tidsbesparelser. Overføring og strukturering av store mengder DNA treff til regneark har gjort det mulig å arbeide mer systematisk med klynger, triangulering og hypotesetesting. Dette har redusert manuelt arbeid og gitt et langt bedre beslutningsgrunnlag, særlig i komplekse identifikasjonssaker.

Disse personlige gevinstene gjør det også mulig å utnytte andre fremskritt hos de store aktørene mer effektivt, som KI basert håndskriftslesing, fulltekstsøk i uindekserte dokumenter og forbedrede migrasjonsregistre. Samlet sett står 2025 igjen som året hvor KI for alvor ble en integrert del av slektsforskerens verktøykasse.

Årets slektsforskerbragd går derfor til ChatGPT, som har gjort min slektsforskning mer effektiv, mindre tidkrevende og mer presis.

Tidligere vinnere av årets slektsforskerbragd:

2024 – KI i slektsforskning (Randi Hagen)

2023 – Nasjonalbiblioteket

2021 – Digitalarkivet og Nasjonalbiblioteket

2020 – Digitalarkivet

2019 – Superhjelperen Hilde Tindlund

2018 – MyHeritage

2013 – NRK med «Hvem tror du at du er?»

2012 – Superbidragsyteren Anne-Lise Skillinghaug

2011 – Slektsforum

2010 – Queens of Slektsforum (Lillian Kristiansen, Laila N. Christiansen, Else B. Rustad, Marit Nyhus og Margit Nysetvold Bakke)

2009 – Gravminner i Norge

2008 – Høgskulen i Volda

Skaff deg en god slektsforskerassistent

Mange av oss har kjent på ønsket om å komme litt dypere inn i familiens historie, men så stopper det gjerne opp når vi møter bleke kirkebokskopier, vanskelig håndskrift og et virvar av nettsider. Det er ikke rart at man kan føle seg overveldet. 

Heldigvis finnes det i dag hjelp å få, og den kommer gjerne i en form mange av oss ikke hadde sett for oss for bare noen få år siden: en digital slektsforskerassistent.

En slik assistent trenger altså ikke være en fysisk person. Det kan like gjerne være et smart KI verktøy som hjelper deg med å strukturere opplysningene dine, finne sannsynlige kandidater og ikke minst gi deg et lite dytt i riktig retning når du står midt i det innledende detektivarbeidet.

Jeg må innrømme at jeg i løpet av det siste året er blitt positivt overrasket over hvor nyttig KI kan være i slektsforskningen. Den erstatter ikke tradisjonelt kildearbeid, men den fungerer som en svært god sparringspartner. Det er særlig i startfasen det er hjelp å få. Når du bare sitter med et navn, et omtrentlig årstall og kanskje et sted, kan den foreslå mulige personer og gi deg et utgangspunkt. Det gjør at man slipper å begynne helt i blinde.

KI er også blitt flink til noe som ofte tar uforholdsmessig mye tid: å lage oversikt. Har du notater fra flere kilder, små bruddstykker med informasjon og kanskje noen motstridende detaljer, kan KI hjelpe med å samle dette i et ryddig bilde. Den peker på hva som er sikkert, hva som er usikkert og hva du mangler for å komme videre. Det sparer både tid og frustrasjon.

Når det er sagt: gotisk håndskrift i norske kirkebøker er fortsatt et svakt punkt. Der må vi nok vente litt til før teknologien kan måle seg med menneskelig tolkning.

Jeg har testet flere KI verktøy det siste året, blant annet betalingsversjonen av ChatGPT, Gemini og litt Copilot. Når det gjelder ren hjelp til å finne og strukturere informasjon om personer i slektstreet, er ChatGPT 5.1 Thinking den jeg stadig vender tilbake til. Den sparer meg for mye tid, spesielt i de innledende fasene av et nytt prosjekt.

Vil du se et praktisk eksempel på hvordan dette fungerer i praksis, anbefaler jeg denne videoen av Diehl:
https://www.youtube.com/watch?v=yTKKDo7EqBk