slekt.no lever fortsatt

I begynnelsen av den siste uka oppdaget jeg at det nesten var seks måneder siden siste innlegg på slekt.no. Heldigvis ble det ikke noe jubileum for her om dagen var oppdaterte sider tilgjengelig. Hva som har skjedd vet jeg ikke, for nå viser det seg at det har vært innlegg der både i desember, januar og februar uten at de har vært tilgjengelig på min nettleser før nå. slekt.no er et nettsted hvor man kan finne en del nyttig informasjon og gode vurderinger av hva som foregår på slektsforskerfronten i Norge. I noen tilfeller kommer også terningen fram og det gir oss slektsforskere en enkel tilbakemelding av vurderte produkter. La oss håpe at vi slipper å vente et halvt år til neste gang det kommer noe nytt på slekt.no.

The New Zealand Genealogist

Julenumrene av slektsforskerbladene kommer fortsatt i postkassa, men dette er det siste. Ikke er det så rart at det først kommer på denne tiden av året heller for New Zealand Society of Genealogists (NZSG) medlemsblad The New Zealand Genealogist har hatt den lengste reisen som er mulig.

Dette er et meget tradisjonelt medlemsblad som kommer med 6 utgaver i året og inneholder masse opplysninger om foreningens aktiviteter og hvilke tilbud som finnes. Foreningen var 40 år i 2007 og interessen for slektsforskning i New Zealand er minst like stor som i Norge så foreningen har mye å tilby. Relativt lite er overført til internett og de store databasene for søking på personer finnes på CD'er. Jeg har de fleste av disse, men i denne utgaven av medlemsbladet nevnes det at den meget populære NZSG INDEX kommer i ny versjon. Den nåværende versjonen har 5,8 millioner registreringer og er et must for de som er interessert i slektsforskning i New Zealand så det er bare å legge inn en bestilling på den nye versjonen.

Leser også at foreningens bibliotek har fått følgende to nye dokumenter som bør undersøkes næmere:

• Skandia I: Early Manawatu Scandinavians
• Scandinavian Footprints, a Story of Scandinavians Settling in New Zealand
  

Slekt og Data 2007 Nr. 4

Jula fra i fjor er visst fortsatt ikke over for her detter det ene julenummeret etter det andre av slektsblader ned i postkassa. I dag var det det lenge etterlengtede DIS-Norges medlemsblad, Slekt og Data, som kom. Spenningen var stor og forventningen til en hyggelig og lærerik lesestund steg etter en rask gjennomgang.

Denne gangen fattet alle artiklene interesse og alle 48 sidene ble lest. Her var det mye nytt i hovedtemaet "Genealogi 2.0" på 21 sider. Et tema som jeg trodde jeg hadde litt oversikt over fra før, men det stemte ikke. En ypperlig vinkling av hvordan vi kan benytte oss av nye verktøy innen slektsforskning.

Med litt korrekturlesing blir bladet enda et hakk bedre, men det et tema jeg kan lite om.

En stor takk til redaksjonen som har produsert den beste utgaven av Slekt og Data til nå.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

Denne uka kom Norsk Slektshistorisk Tidsskrift med en ny utgave. Ja, faktisk kom det to hefter da forrige hefte ble sendt ut på nytt da det hadde feil omslag. Men følger Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) med i tiden? Hefte som kom ut i 2007 har årstallet 2006 på omslaget og årets hefte har 2007 på omslaget. Et år fra eller til spiller kanskje ikke så stor rolle, men når tidsskriftet med rette er stolt over å ha kommet på listen over vitenskaplige publiseringskanaler så bør de klare å registrere riktig år.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er et tidsskriftet som publiserer slektsforskning på et relativt høyt nivå og har ingen konkurranse i Norge på dette området. Men jeg leser ikke tidsskriftet fra perm til perm. Til det er artiklene for snevre for meg. Derimot er tidsskriftet ypperlig som oppslagsverk og NSF har laget et søkbart navneregister for bind 1-36. Dette er en veldig bra måte å finne det man søker i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift som har større verdi som et referanseverk enn et tidsskrift for foreningen. Men er ikke tiden nå moden for at NSF slutter å distribuere tidsskriftet i papirutgave. Som oppslagverk har det vært mer brukervennlig med en nettutgave slik at man slipper å lete etter de gamle heftene som man har samlet på i mange år. Mine 40+ årganger har ikke funnet veien til bokhylla selv om jeg har fraktet de jorda rundt på diverse flyttinger. Nå ligger heftene lagret i kasser og jeg håper at en nettutgave snart kommer slik at kassene kan forbli uåpnet.

Min #1

Ja, Family Tree Magazine er uten tvil min favoritt når det gjelder blader som tar for seg slektsforskning. I dag kom bladet i postkassa og hadde følgende innhold i tillegg til de faste kolonnene:

- BATTLE OF THE BULGE
Get organized now! These five easy family history filing systems will help you keep your pedigree paper work under control.

- MOVING TARGETS
With our guide to US migration routes - including a handy clip and save map - you'll stay hot on the trail of ancestors on the move.

- WHAT'S YOUR TYPE?
Are you a weekend warrior or passive pedigree searcher? Take this quiz to find your inner genealogist - and learn what your results mean to your research.

- GENETIC COUNSELING
Forget the advanced biology lesson. Our DNA Q&A explains how you can (and can't) use genetic genealogy to solve your family history mysteries.

- IRISH BLESSINGS
No need to rely on luck to trace your Irish roots: Our research guide will lead you to your genealogical pot of gold.

- GET 'EM TALKING
Every family has its share of tight-lipped relatives. Try these five tactics to glean oral history from reluctant interviewees.

I denne utgave som hadde svært mye interessant innhold var artikkelen om DNA og genealogi den som ble først lest. I den lett kompliserte DNA verden var det godt å få en grei og god oversikt hvordan dette verktøyet kan brukes.

Selv om bladet er amerikansk og preges av det så er innholdet meget variert. I alle nummer finner jeg noe av interesse. Bladet har noen ganger også artikler om tema som ved først øyekast kan synes å ligge litt på siden av hva vi vanligvis forbinder med slektsforskning, men dette er med på å gjøre slektsforskningen ekstra interessant.

Digitalarkivet

Denne uka feiret Digitalarkivet 10 års jubileum og dette har vært 10 år med en fantastisk utvikling av tilbudet til slektsforskerne. Hovedproduktene har vært søkbare 1801, 1865, 1875 og 1900 folketellinger, databaser over emigranter og nå sist de skannede kirkebøkene. For nærmere opplysninger om Digitalarkivets historie har Yngve Nedrebø skrevet et tilbakeblikk. All honnør til Digitalarkivet! På 10 års dagen spanderte de også en ekstra ladning presanger til brukerne. Tusen takk!

Digitalarkivet har også tre forskjellige debattfora hvor to er knyttet opp mot Digitalarkivets tjenester. Det tredje forumet, Brukarforumet, er for slektsfaglige diskusjoner og etterlysninger og har i flere år vært det mest aktive forumet for slektsforskere i Norge. Takhøyden for personangrep er meget høy og mange kverulanter har god anledning til å utfolde seg. Selv de som ønsker å fremstå som seriøse slektsforskere synes å boltre seg i dette miljøet. Dette har også en negativ side da det til tider setter slektsforskningen i dårlig lys og kan skremme mange nybegynner vekk. Det bør ikke være Digitalarkivets oppgave å drifte Brukarforumet som ikke er direkte knyttet til de andre tilbudene i Digitalarkivet. Vi får håpe at Digitalarkivet prioriterer andre og viktigere oppgaver ved å legge ned Brukarforumet. Det finnes allerede et meget godt alternativ i DIS-Norges Slektsforum. På den måten får man alle slektsfaglige diskusjoner og etterlysninger samlet på ett sted, Slektsforum. Slektsforum har også strenge regler mot personangrep som blir håndhevet av et stort antall moderatorer. Det gjør at man kan konsentrere seg om det faglige i et vennlig miljø.

Seminar om Giskeætta II

Dette seminaret omtalte jeg også i denne bloggen den 14.12.07. Seminaret ble avholdt som planlagt den 05.01.08 og fremmøte var på hele 30 personer som var en god del flere enn hva som var forventet. DIS-Norges leder, Torill Johnsen, åpnet seminaret og har også omtalt arrangementet i sin blogg. På Digitalarkivets Brukarforum skrev Leiv Magne Apelseth den 9.1.08 følgende:

”Seminaret i Oslo 5 januar, var eit flott gjennomført arrangement.

Gode innlegg kring interessante tema, m.a. ulike mellomalder kjelder, kjeldekritikk, diplomatikk, nye teikningar av Giske/Bjarkøy-segl, retrospektiv metode, arv og odelsrett i genealogisk samanheng m.m.

Det var til tider tillaup til diskusjonar, suveren bevertning og det heile vart gjennomført i ein profesjonell, avslappa og til dels humoristisk tone/atmosfære."

Lars Løberg har skrevet referat fra seminaret og dette kan du lese på NSF nettside Fagseminar i middelaldergenealogi. Det er også meningen at det som ble presentert på seminaret skal gjøres tilgjengelig på DIS-Norges nettsider for foreningens medlemmer.

Kanskje kan dette samarbeidet mellom DIS-Norge og NSF utvikle seg videre og resultere i flere seminarer, gjerne på steder hvor tilbudet til slektsforskerne er mindre enn i Oslo.

Det ser ikke ut til at diskusjonen i temaet "Giske og Bjarkøy: Miniseminar i Busevika i Ålesund" på Brukarforumet har avtatt etter seminaret. Tvert imot, kverulantene klarer seg veldig godt med å kommentere videre.

diskulogen

Kommentaren til et innlegg om Slekt og Data nedenfor viste seg å være riktig. Det ble ikke noe nytt blad før jul, men like over nyttår kom et meget godt alternativ i postkassa, diskulogen fra foreningen DIS i Sverige. Diskulogen har blitt et veldig bra medlemsblad de siste årene med variert stoff, mange fine bilder og flott layout. Desember 2007 utgaven var på hele 52 sider, derav 14 sider med tema emigrantforskning og 14 sider med fem artikler om slektsprogrammet DISGEN. Som DISGEN bruker med interesse for emigrantforskning er begge tema nyttig lesning. I Sverige var utvandringen til Amerika ca. 25% av befolkningen mot hele ca. 50% i Norge. Dette sier nok litt om forskjellen i leveforholdene i disse to landene på 18. hundretallet og tidlig på 19. hundretallet. Svenskene har også en reiseguide, "Touring Swedish America" for de som i dag vil oppsøke de "svenske" områdene i Amerika.

Foreningen DIS i Sverige har nå over 25 000 medlemmer. Det er ingen tvil om at foreningen har et tilbud som slektsforskerne finner meget attraktivt.

Prøv DNA og slektsforskning

Lurer du på om DNA kan være nyttig i din slektsforskning. Joda, det finnes tilfeller hvor en DNA test kan være nyttig som et supplement til tradisjonell slektsforskning dersom man ønsker å bekrefte eller avkrefte slektskap med andre personer. For noen gamle slektsnavn er det etablert egne prosjekt. For de aller fleste som prøver seg på DNA testing så begrenser resultatet seg til å finne ut hvilken yDNA eller mtDNA haplogruppe man tilhører. Det største prosjektet på dette området gjennomføres for tiden av The National Geographic med The Genographic Project hvor mer enn 80 000 deltar. Med deltakelse i dette prosjektet vil man lære litt om hvor sin egen morslinje (kognatisk) og/eller farslinje (agnatisk) oppholdt seg for mer enn 10 000 år siden. Noen synes at dette er interessant, men ikke alle.

Det er i alle fall meget enkelt å ta en DNA prøve. Ta bare en titt på Roots Television nedenfor.

Kirkebøkene på skjermen

Den 24.12.07 rapporterte Riksarkivet at de var ferdig med nettutgaven av de skannede kirkebøkene. Digitalarkivet startet den 05.11.05 denne nettjenesten. Selv om mange synes de har ventet lenge på at alt skulle bli tilgjengelig er ikke to år lang tid for en slik enorm jobb på ca. 12 000 bøker med til sammen ca. 4,5 millioner fotograferte sider. Du kan bla i de skannede kirkebøkene på Digitalarkivets nettside Skannede kirkebøker Begivenheten med å legge ut de skannede kirkebøkene ble også omtalt i Dagbladet.

Neste oppgave er å legge ut panteregisteret med eiendomsinformasjon. Også i dette materiale vil slektsforskerne kunne finne opplysninger som kan være av stor interesse. Denne jobben er planlagt å være fullført i 2009. Kanskje kan vi håpe på at skifteprotokollene står for tur deretter.

Nytt DIS-Norge Medlemstilbud

Trygve Stokkan har laget et register til de fire bøkene ”Våre falne 1939-45”. Dette registeret er gjort søkbart for DIS-Norges medlemmer på nettsiden Register til "Våre falne 1939-45"

Stor honnør til Trygve Stokkan for å ha gjennomført denne enorme jobben og for at han har gjort dette materialet om nesten 12 000 falne og omkomne under krigen lett tilgjengelig. Dette registeret dekker en tidsperiode med relativt får søkbare tjenester som er relevant for slektsforskerne som nå har fått enda et flott verktøy til disposisjon.

Slektsforskning i New Zealand

Siden jeg har bodd noen år i New Zealand og besøkt landet flere ganger har dette vært med på å gi meg en interesse for slektsforskning i dette landet på andre siden av kloden. Selvsagt er det da slektsforskning i forbindelse med nordmenn som utvandret til landet som har vært mitt interessefelt. Dette vil jeg komme tilbake til ved en senere anledning. I New Zealand finnes det en meget aktiv forening for slektsforskere, New Zealand Society of Genealogists (NZSG). Foreningen har mange lokale grupper rundt om i landet og har mange likhetstrekk med DIS-Norge. I tillegg har foreningen også mange interessegrupper innen geografiske områder da alle i landet har sine røtter blant innvandrere. Da er det kanskje ikke så rart at slektsforskning er minst like populært der som i Norge. Kanskje benytter ikke NZSG seg like mye av internett i sitt virke som DIS-Norge da den i utgangspunktet var en tradisjonell forening som også eksisterte før datamaskinene gjorde sitt inntog. Foreningen har utført et formidabelt registreringsarbeide som er tilgjengelig for medlemmene på følgende CDer:

• New Zealand Marriages 1836-1956, med 1,7 millioner navn
• New Zealand Electoral Roll 1881, med mer enn 121 000 navn
• New Zealand Burial Locator, med 1 million navn
• New Zealand WW1 Service Personnel and Reserve Index
• New Zealand Electoral Roll 1893, med 300 000 navn
• NZSG Index V4, som inneholder 5,8 millioner registreringer
• Early Wellington Settlers, med 130 000 registreringer

Jeg har nesten alle disse CDene og gjør gjerne oppslag for de som måtte ønske det.

Superbloggeren

Ja, det er vel ingen tvil om hvem det er når det gjelder slektsforskning. Dick Eastman har skrevet sin Eastman's Online Genealogy Newsletter i en årrekke og er vanligvis så aktiv at det produseres flere innlegg om dagen. Han holder deg primært oppdatert om hva som foregår i USA. Også tema som kan være mer relevant for Norske forhold omtales som f. eks DIS-Norges Gravminner i Norge.

Dick skriver ikke bare sin blogg. Han er også meget aktiv med gode intervju på Roots Television, TV stasjonen som er et must for den som ønsker å følge med i hva som skjer på slektsforsker fronten.

Seminar om Giskeætta I

Lørdag 5. januar 2008 kl. 10-16 inviterer DIS-Norge og Norsk Slektshistorisk Forening til fagseminar i middelaldergenealogi i foreningenes felles lokaler i Oslo. Første del av seminaret vil gi en generell innføring i kildekunnskap og metodebruk, mens den siste delen vil være viet praktisk anvendelse av genealogiske metoder knyttet opp til Giske og Giskeætta.

Den 8. mars i år la Bjørn Jonson Dale ut en melding på Digitalarkivets Brukarforum hvor han foreslo et miniseminar om Giske- og Bjarkøyættene i forbindelse med påsken. Tidsplanen sprakk, men det ble en livlig debatt med 580 innlegg og nesten 16 000 visninger til nå.

Antallet deltagere på seminaret er begrenset, men det er fortsatt plass til noen flere så ikke nøl med å melde deg på dersom dette er av interesse. Jeg har selv tilknytning til Giskeætta og vil se om jeg kan få anledning til en Oslotur denne helga.

Flere opplysninger finnes på DIS-Norges nyhetsside

DNA og Slektsforskning

Jeg hadde også tenkt å skrive litt om DNA og slektsforskning så det er bare å sette i gang. Dette er et tema som har blitt interessant de siste årene med store fremskritt på DNA analyser til priser som er overkommelig for folk flest. DNA analyser til bruk i slektsforskning er mest utbredt i land med gamle familienavn, som f. eks England og USA, hvor man ønsker å etablere en forbindelse til familienavnet. I Norge har vi relativt få gamle familienavn og interessen for genetisk genealogi er nok litt mindre, men mange er nysgjerrig på hva man finne ut ved hjelp av slike DNA analyser. At det er en betydelig interesse for dette temaet viser antallet visninger av tråden DNA og slektsforskning som jeg startet på Slektsforum for litt over to år siden. Denne artikkelen har til nå hatt over 18 700 visninger som er rekord på Slektsforum.

I denne første artikkelen på temaet vil jeg begrense meg til hva som er skrevet på norsk. I tillegg til tråden på Slektsforum så finnes følgende bøker:

• Jakten på Superoldemora – Slektsforskning for barn, av Hanne S. Finnestad, 2006
• Evas sju døtre – En fortelling om våre genetiske formødre, av Bryan Sykes, 2006

Temaet har også vært omtalt i Norsk Slektshistorisk Forenings medlemsblad Genealogen:

• Evas sju døtre – En fortelling om våre genetiske formødre, av Lars Løberg, Genealogen nr. 2/2003
• DNA vinner terreng: Skotsk gen avslørt, av Jan Myhrvold, Genealogen nr. 2/2007
  

Både Finnestad og Løberg referer til Bryan Sykes bok om Evas sju døtre, men har knyttet dette opp mot norske forhold. Myhrvolds artikkel omtaler DNA brukt for å knytte forbindelse mellom norske og skotske grener av slekten Matheson.