2025 markerer et tydelig skille. Dette er året hvor kunstig intelligens gikk fra å være et interessant hjelpemiddel til å bli et reelt og praktisk arbeidsverktøy i slektsforskningen. Etter å ha fulgt norsk slektsforskning i mer enn 60 år, fremstår introduksjonen av KI som det største enkeltfremskrittet i denne perioden.
Den største gevinsten for min del har vært muligheten til raskt å få en samlet og strukturert oversikt over tilgjengelig informasjon om en person, ved hjelp av min flinke slektsforskerassistent ChatGPT 5.2 Thinking. Arbeidsmetoden har endret seg fra tidkrevende, manuell leting til mer målrettet analyse, der relevante kilder, kunnskapshull og sannsynlige forskningsspor identifiseres tidlig i prosessen og resulterer i studier. Dette er i utgangspunktet selvsagt bare kildebaserte tips som må etterprøves, men effektiviteten og presisjonen i arbeidet er betydelig forbedret.
2025 har også vært året der KI støttede arbeidsprosesser virkelig har gitt merkbare tidsbesparelser. Overføring og strukturering av store mengder DNA treff til regneark har gjort det mulig å arbeide mer systematisk med klynger, triangulering og hypotesetesting. Dette har redusert manuelt arbeid og gitt et langt bedre beslutningsgrunnlag, særlig i komplekse identifikasjonssaker.
Disse personlige gevinstene gjør det også mulig å utnytte andre fremskritt hos de store aktørene mer effektivt, som KI basert håndskriftslesing, fulltekstsøk i uindekserte dokumenter og forbedrede migrasjonsregistre. Samlet sett står 2025 igjen som året hvor KI for alvor ble en integrert del av slektsforskerens verktøykasse.
Årets slektsforskerbragd går derfor til ChatGPT, som har gjort min slektsforskning mer effektiv, mindre tidkrevende og mer presis.
Tidligere vinnere av årets slektsforskerbragd:
2023 – Nasjonalbiblioteket
2020 – Digitalarkivet
2018 – MyHeritage
2011 – Slektsforum
2009 – Gravminner i Norge
2008 – Høgskulen i Volda
.jpg)
