New Zealand Society of Genealogist på Facebook

Foraene hvor slektsforsker informasjon utveksles blir stadig flere og vi er vel i en periode med så store forandringer at det kan være krevende å holde oversikten. Eller er det bare at noen av oss er blitt litt eldre etter hvert. Ja, det er over et halvt år siden New Zealand Society of Genealogist startet sitt eget forum på Facebook. Riktig nok så er det ikke så stor aktivitet der, men det kommer nok etter hvert. De eksisterende epost fora får nok mer konkurranse etter hvert, men det vil nok fortsatt ta en del år før internett foraene får satt seg.

Slektsforum svinger

Ja, det skal være sikkert og visst. Riktig nok var aktiviteten på Slektsforum relativt stabil i perioden 2008-2009 og helt fram til DIS-Norge fikk ny hovedside i første kvartal 2010. Da falt aktiviteten kraftig og ikke minst tilstrømningen av nye brukere av Slektsforum, helt til hovedsiden fikk lett synlige snarveier til foreningens hovedtilbud i andre kvartal samme år. Dette er tidligere omtalt her i denne bloggen.

Men etter at TV serien "Hvem tror du at du er?" startet opp like over nyttår i år har aktiviteten virkelig tatt av. Ser man på antall emner som har hatt innlegg i løpet av et døgn så har jeg registrert ny rekord på 140 innlegg den 7. februar. Dette er et par dager etter at programmet med Kåre Willoch ble sendt på TV. Så langt i år har aktiviteten vært over 65% høyere enn i fjor. Det er ingen tvil om at TV seerne har funnet veien til Slektsforum.

Noen liker også å bruke antallet nye registrerte brukere av Slektsforum som en målestokk for interessen for slektsforskning. I følge tallene på Slektsforum nådde dette sin foreløpige topp i 2009 med nesten 2100 nye brukere i løpet av året. I 2010 falt antallet til kun litt over 1200 som er et heller skuffende resultat. Så langt i år er antallet allerede litt over 500 som er omtrent 60% over toppåret 2009.

Den store usikkerheten er om dette bare blir et blaff så lenge TV serien varer eller om man også ser en mer langvarig effekt. DIS-Norge har i alle fall vært svært flinke til å lede TV seerne til Slektsforum, for en tilsvarende effekt finnes ikke i andre fora som jeg kjenner til.

Brukarforumet på stødig kurs

Det er mange måter å registrere aktiviteten i forskjellige fora som slektsforskere bruker. Når det gjelder et forum som Brukarforumet er antall emner som blir omtalt i løpet av et døgn en god målestokk. Når man så ser på det totale antallet slik det utvikler seg i løpet av året blir det også mulig å sammenligne med tidligere år da det er ganske store variasjoner i løpet av året. De mest aktive periodene er først og fjerde kvartal. Aktiviteten er betydelig mindre i den lyse årstiden som vist på figuren.

Brukarforumet hadde sitt toppår i 2008 da aktiviteten begynte å avta i 2009. I 2010 stoppet nedgangen. Selv om aktiviteten sank under vinter-OL så tok den seg opp igjen mot slutten av året. I 2011 har slektsforskning fått meget stor oppmerksomhet med TV serien "Hvem tror du at du er?", men uten synlig effekt på Brukarforumet. Det kan se ut som om et vinter-OL har større innvirkning på Brukarforumets aktivitet enn TV serien "Hvem tror du at du er?". Selv om det har vært over 800 000 seere av enkelte episoder av denne serien så er det veldig få, om noen, som finner veien til Brukarforumet.

Årets slektsforskerbragd

I år har det vært lett å kåre vinner av årets slektsforskerbragd. I alle fall fra mitt subjektive ståsted, for å være objektiv i en slik sammenheng lar seg neppe gjøre. De som har fulgt med på denne slektsbloggen blir neppe særlig overrasket selv om DISchat gjengen ikke tenkte i samme baner som meg da jeg testet det der for en tid tilbake. DISchat gjengen kom opp med mange gode forslag og det er nok enda flere gode kandidater som jeg ikke kjenner til.

Årets slektsforskerbragd har tidligere blitt tildelt:

2008 Høgskulen i Volda
2009 Gravminner i Norge

Til året pris har utleggingen av 1910 folketellingen og omleggingen av nettsidene til DIS-Norge vært kandidater. Dette er gode kandidater, men de nådde ikke opp. Den største bragden er den som de ivrigste hjelperne på Slektsforum står for. Så årets slektsforskerbragd går til Queens of Slektsform som i dag er oppført med følgende antall innlegg:

Lillian Kristiansen 4249
Laila N. Christiansen 4208
Else B. Rustad 3839
Marit Nyhus 3272
Margit Nysetvold Bakke 3140

Å skrive over 3000 innlegg, som for det aller meste går ut på å hjelpe andre, er uten tvil en meget stor bragd som jevnt og trutt har pågått over flere år. I snitt utgjør dette mellom 1,5 og 2,5 bidrag hver eneste dag. Takker og bukker for innsatsen og denne fantastiske ressursen.

Mangler vi mange millioner mennesker?

Det hevdes rett som det er at slektsforskning er den mest populære hobbyen. Tar vi en titt i bladkioskens utvalg så finnes det neppe et eneste blad om slektsforskning mens det finnes et stort utvalg når det gjelder hester, jakt, tatovering, biler, historie, båter, golf, etc. Så slektsforskning er kanskje ikke så populært som vi ønsker å tro.

I Nord Amerika med en befolkning på 345 millioner finner man gjerne Family Tree, Family Chronicle og Internet Genealogy. Det blir et tidsskrift for hver 115 million.

I England finnes gjerne Your Family Tree, Your Family History, Practical Family History, Family History, Family Tree og Who Do You Think You Are? Med sine 61 millioner innbyggere blir det et blad for hver 10. million.

I New Zealand med et innbyggertall som er tilsvarende det norske finner man flere slektsforskerblader i kiosken, men de er alle importerte. Derav et fra Australia som har 22 millioner innbyggere. Dette bladet har egne sider om slektsforskning i New Zealand.

Må vi vente til vi blir 10, 20 eller 100 millioner innbyggere her i landet før vi finner et blad for denne "populære" hobbyen i kiosken?

3 År

Tiden flyr og i dag er det allerede 3 år siden det første innlegget på denne bloggen ble skrevet. Mangfoldet blant slektsbloggene i Norge er større enn noen gang og det dukker fortsatt opp noen nye. Selv om det blir stadig flere blogger så er nok aktiviteten litt avtagende. I løpet av den siste uken har 10 av mine norske favoritt slektsblogger blitt oppdatert. For et år siden så skjedde det samme i løpet av kun tre dager.

Noen av nykommerne det siste året er:

• Min slekt
• Slektsplassen
• My genealogy blog
  
• simenovrebo.net

Dette er et par flere blogger enn hva jeg forventet for et år siden, men aktiviteten blant disse nykommerne er ikke så veldig stor. Det spørs om ikke slektsbloggbølgen er i ferd med å avta. Unntaket er DIS-Norges lederblogg som har daglige innlegg og det er ingen som kan hamle opp med et slikt aktivitetsnivå.

SOL-vertens anbefaling

Det er hyggelig å få positive omtale. Denne gangen er det Mette Gunnari som har anbefalt min blogg for tredje gang på SOL sine sider om slektsforskning. Viggo sin blogg Tid & rom, som følger med på hvem som blir månedens anbefaling, har også kommet med noen hyggelige ord. Forrige gang min blogg var månedens anbefaling var i oktober 2009. Siden den gang har Mette anbefalt følgende blogger:

• November 2009 Slektsbloggen
  
• Desember 2009 Min digitale verden
  
• Januar 2010 Of Trolls and Lemons
  
• Februar 2010 PetterS - Slektsblogg
  
• Mars 2010 Ord fra DIS-Norges leder
  
• April - Mai 2010 Slekt og slikt!
  
• Juni 2010 Rootsweb
  
• Juli - August 2010 Tid & rom
  
• September 2010 Sannes - en blogg om slektsforskning
• Oktober 2010 Slektsbloggen

Til nå har følgende blogger vært månedens anbefaling:

• Slektsbloggen
  
• Min digitale verden
  
• Of Trolls and Lemons
  
• PetterS - Slektsblogg
  
• Ord fra DIS-Norges leder
  
• Slekt og slikt!
  
• Rootsweb
  
• Tid & rom
  
• Sannes - en blogg om slektsforskning
• Slektsbloggen
  
• Vidars slektsblogg
• Gretas blogg
• BrittN's slektsblogg
• Charlotte S H Jensen
• Hennings slektssider

Som tidligere nevnt så finnes det flere blogger som kan anbefales. Håper at noen av disse som allerede ikke har vært månedens anbefaling får mer oppmerksomhet i framtiden. Jeg planlegger også å presentere mine egne slektsblogg favoritter om ikke så lenge.

Det utrolige sammentreff

I går kom den siste utgaven av det meget tiltalende og profesjonelle The New Zealand Genealogist som er medlemsbladet til The New Zealand Society of Genealogists. Som vanlig var det innpakket i klar plast for å beskytte bladet på den lange reisen fra den andre siden av kloden. Et rask blikk på forsiden som du ser på bildet tiltrakk min oppmerksomhet da det viste en rød låve i bakgrunnen som neppe hørte hjemme i New Zealand. Nei, slike bygg er da mer vanlig her i Skandinavia, for ikke å si Norge. Nå var det ikke gått så veldig lenge siden det var en nordmann som var avbildet på forsiden til dette medlemsbladet så jeg hadde vanskelig for å tro at noe slikt kunne ha gjentatt seg. Dette måtte jeg selvsagt finne ut av og plasten forsvant rimelig raskt.

Jo, det viste seg at den røde bygningen er en norsk låve med Magnar Haraldsen fra Nannestad og Kathy Callaghan fra New Zealand, i forgrunnen. Kathy Callaghan var et kjent navn for hun er nevnt i bloggen min i april i år om Norske sorte får i New Zealand. Nå viste det seg at medlemsbladet inneholdt en fem siders artikkel om familien til Harald Oskar Andersen som hadde forlatt sine to nyfødte barn i Norge etter en episode som medførte et dødsfall omkring 1903. Familien i Norge hørte aldri noe mere fra han og man trodde han hadde dratt til sjøs og omkommet. I virkeligheten slo han seg ned i New Zealand og levde et normalt familieliv der.

Kathy som ønsket å komme i kontakt med familien i Norge sendte i mai i år en epost til Eidsvoll Ullensaker Blad med spørsmål om hjelp til å finne slekt i Nannestad. Redaktøren satte bladets medarbeider Magnar Haraldsen på saken. Etter videre undersøkelser så viste det seg at også Magnar Haraldsen var en av etterkommerne til Harald Oskar Andersen. Hvilket sammentreff!

Kathy har lagt ut artikkelen hun skrev i medlemsbladet på sin hjemmeside så her kan du lese hele historien.

Ja, noen ganger viser det seg at også det som er lite sannsynlig skjer. I april skrev jeg følgende om denne historien "Denne gangen viste det seg at det var en nordmann som var avbildet på forsiden. Det har neppe skjedd tidligere og sannsynligheten for at det skal skje igjen er også svært liten." Men så skjedde det allikevel. Det som i alle fall er sikkert er at lokalaviser kan være til stor hjelp når man skal finne nålevende slekt.

Og det skjedde igjen den 11 Okt 2010 12:38:47

Om det var det forrige blogginnlegget mitt som har vekket konkurranse instinktet skal være usagt. Aktiviteten på Slektsforum er i alle fall meget høy for tiden. Det kan neste se ut som om det har oppstått en liten konkurranse om hvem som har flest innlegg. Laila har i alle fall skrevet nesten 50 innlegg på under to døgn. Håper de heldig mottagerne vet å sette pris på responsen. Lillian var i tet i 58 timer 6 minutter og 55 sekunder før Laila var tilbake der hun har vært i mange år. Så nå er alt tilbake til det normale på Slektsforum bortsett fra at aktiviteten er høyere enn vanlig.

Det skjedde 09 Okt 2010 02:31:52

Ja, det var tidspunktet det ble sendt et svar på temaet Ole Knudsen og Ingeborg Olsdatter Kleppeeie i forumet for Våga på Slektsforum. Svaret ble sendt av Lillian Kristiansen. Det var hennes innlegg nummer 3809 på Slektsforum. Med dette innlegget overtok hun posisjonen som den personen med flest innlegg på Slektsforum, en posisjon som Laila N. Christiansen trolig har innehatt i mer enn 5 år. Queens of Slektsforum har med det fått en ny #1.

Family Finder

I mars skrev jeg om revolusjonen som var i anmarsj innen DNA og slektsforskning. Planen var da å ta FamilyTreeDNA sin autosomale Family Finder test. Testen er nå gjennomført og treff med andre testere strømmer jevnt og trutt inn med ca. 3 nye treff i måneden. Til nå har det blitt til sammen 18 treff, hvor 4 (22%) av treffene har resultert i identifisering av felles aner.

Første felles ane er i 3 av treffene 7-9 generasjoner tilbake og i 1 treff 11 generasjoner tilbake. Dette er 2 eller flere generasjoner mer enn hva FamilyTreeDNA anslår. Dette avviket har også flere andre med norske aner opplevd og skyldes trolig at ekteskap mellom relativt nære slektninger er mer vanlig i Norge enn hva som er tilfelle mange andre steder i verden.

En annen observasjon er at 13 (72 %) av mine treff er med personer som lever i Amerika. Min anetavle i de første 7 generasjonene har kun personer bosatt i Norge. Det er derfor svært stor sannsynlighet at personer som har treff med meg har norske røtter. At amerikanerne jeg har treff med har meget stor sannsynlighet for norske aner kommer derfor ofte som en stor overraskelse.

Personer som har tatt autosomal test hos 23andMe klager ofte på at de ikke får respons fra andre de har treff med. Dette skyldes trolig at de fleste som tester med 23andMe kun er interessert i medisinske aspekter ved testen og ikke slektsforskning. Dette er ikke tilfelle hos FamilyTreeDNA hvor jeg til nå har fått respons på 94% av min henvendelser.

Queens of Slektsforum

Du verden for en hjelpsomhet som finnes blant slektsforskere. Slektsforum er så heldig at de har mange og de fem mest aktive er:

Laila N. Christiansen

Lillian Kristiansen

Else B. Rustad

Marit Nyhus

Margit Nysetvold Bakke

Laila, Lillian, Else og Margit er avbildet fra venstre til høyre ovenfor. Dette er personer som hver har bidratt med mellom 2500 og 3800 innlegg og det tilsvarer mellom 1,5 og 2,3 innlegg pr. dag. Jeg har også hatt gleden av å motta fantastisk god hjelp fra denne gjengen med megahjelpere. Håper det går lang tid før noen av disse dronningene av Slektsforum abdiserer.

Aftenpostens arkiv skuffet

Som nevnt tidligere har jeg meget god erfaring med å søke i gamle New Zealandske aviser på PapersPast. Stor var derfor forventningene til Aftenpostens tilsvarende nye tilbud som startet i mai i år. Skuffelsen ble også bedtydelig da søkefunksjonen er svært mangelfull. Det er mye av innholdet i avisene som ikke er søkbart. I tillegg så er opplegget svært lite brukervennlig. Ja, her skal det mange tastetrykk til før man kommer fram til informasjonen man er på jakt etter. Lesbarheten av avisene er heller ikke alltid imponerende som vist i min farfars dødsannonse til venstre.

Selvsagt er det veldig fint at man kan få nettilgang til Aftenpostens utgaver. Men kun noen få av de opplysningene jeg var på jakt etter viste seg å være søkbare. Man bør derfor vite hvor skal man skal lete for å finne. Siden det finnes langt bedre søkeverktøy så kan vi håpe på en bedring på dette området om ikke så lenge.

Mange andre slektsbloggere er svært så fornøyd med tilbudet. Kan det være at jeg har vært litt uheldig i min jakt på opplysninger.

DNA og slektsforskning

De fleste som er innom denne bloggen har nok fått med seg at jeg er interessert i temaet DNA og slektsforskning. I den forbindelse har det blitt tatt initiativ til noen aktiviteter. Min interesse begynner med min deltakelse i National Geographic store Genographic prosjektet etterfulgt i 2005 av tråden DNA og slektsforskning på DIS-Norges Slektsforum.

Siden jeg er en av veldig mange i Norden som tilhører haplogruppen R1a1 så ble det i 2007 startet en egen nordisk interessegruppe for denne haplogruppen. Formålet er å hjelpe hverandre til å lære mer om hva som er relevant for nordiske forhold. Vi er nå 10 deltakere i denne gruppen.

Interessen for DNA og slektsforskning var økende og det ble derfor tatt initiativ til eget DNA forum på DIS-Norges Slektsforum. Dette forumet startet opp i 2009.

Senere meldte behovet seg for en egen generell norsk interessegruppe for DNA og slektsforskning. Denne uavhengige interessegruppen ble opprettet i januar 2010 og består nå av 12 meget aktive deltakere. Så langt i år har denne gruppen produsert bl.a. nettsiden 10 Tips om DNA og slektsforskning, etablert andre prosjektgrupper og drifter nå Family Tree DNA Norgesprosjektet FTDNA som også har en Facebook side. Gruppen har også vært en betydelig bidragsyter til neste utgave av Slekt og Data hvor temaet er DNA og vil om noen dager trolig ha en DNA ressursside på DIS-Norges nettsider med Genealogiske ressurser. Denne interessegruppen for DNA og slektsforskning har flere aktiviteter på gang og blir trolig mer synlig etter hvert.

Søkbare gamle aviser på nett

Ja, i New Zealand har de Papers Past som jeg har nevnt tidligere. Dette er et fantastisk flott verktøy som søker i gamle årganger av flere av de viktigste avisene i landet. Tjenesten er gratis. Dette er en tjeneste som det hyppig refereres til og som er nesten like viktig som folketellinger og kirkebøker. Jeg har hatt stor glede av Papers Past i New Zealand og et tilsvarende verktøy har vært dypt savnet i Norge.

Men nå skjer det noe i Norge som virker svært så lovende. Fra den 20. mai skal vi kunne lese på skjermen alle utgaver av Aftenposten siden 1860.

Kanskje dukker det opp ubehagelige overraskelser? Ja, det er vel det som er litt spennende. At Aftenpostens tjeneste koster noen kroner å bruke er ikke noen overraskelse. Vi må tåle at brukerne må betale for å kunne lese gamle aviser.